Fornybar energi gjør ikke gassen dyr

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Da olje- og gassprisen nylig skjøt i taket fikk vi en rekke analyser som idiotforklarte EUs klimapolitikk, og særlig omleggingen til mer fornybar energi.

Men det er ikke satsingen på fornybar energi som er årsaken til de høye energiprisene vi ser i disse dager. Tvert imot gjør satsingen på fornybar energi over tid Europa mindre pris- og krigsutsatt.

Akutte gasskutt ikke klimaplan

Når enkelte norske kommentatorer nå kritiserer EU for å ha gjort seg avhengig av importert gass, er det verdt å minne om at utfasing av russisk gass på ekstremt kort tid aldri var en planlagt del av EUs klimapolitikk.

Gassen skulle ikke ut over natta, men fases ned over tid som del av en langsiktig klima- og energipolitikk i EU. I stedet ble det en sikkerhetspolitisk nødvendighet å redusere avhengigheten av russisk gass umiddelbart.

Russland brukte gassleveranser som et pressmiddel etter invasjonen av Ukraina. Gjennom våren og sommeren 2022 strupte Russland leveranser til en rekke europeiske land, med dramatiske utslag i gassmarkedene som også dro med seg strømprisen oppover.

Nå har EU fått på plass et forpliktende regelverk som forbyr import av all russisk gass – både i flytende form (LNG) og via rør – fra utgangen av 2027.

Også i årene før energikrisen ble en rekke grep tatt for en gradvis reduksjon av bruken av fossile energikilder, inkludert gass.

Dette inkluderte overordnede klimamål og generelle klimatiltak som kvotesystemet, men også konkret regelverk på energisiden:

Har skapt dype konflikter

stemmer

I 2019 kom det utslippskrav for ordninger som skal sikre nok produksjonskapasitet i kraftsystemet – såkalte kapasitetsmekanismer. Poenget var å sikre at subsidier gikk til løsninger som bidrar til klimamålene, ikke til å forlenge fossil avhengighet.

I 2022 ble støtte til å bygge ut ny energiinfrastruktur for konvensjonell gass fjernet.

Fornybar energi som syndebukk

Fornybar energi får ofte skylden når noe går galt i energimarkedene. Det er lett å skylde på det som er nytt når noe går galt. Men kriser kan like gjerne avdekke svakheter som allerede lå i systemet – sårbarheter for import, manglende investeringer i fleksibilitet, og en undervurdering av geopolitiske risikoer.

Da strømmen gikk under kuldebølgen i Texas i 2021, hevdet mange at «frosne vindturbiner» var årsaken. Senere analyser viste at den største svikten kom fra gasskraftverk og annen konvensjonell infrastruktur som ikke var rigget for ekstremkulde.

I fjor rammet et alvorlig strømbrudd Spania, Portugal og deler av Frankrike. Også her var flere tidlig ute med å skylde på fornybar energi. Etterforskningen pågår fortsatt, og bildet er trolig langt mer nyansert. En ekspertrapport ventes før påske.

Generelt kan man si at omstilling til mer fornybar energi krever at det tas øvrige grep i resten av energisystemet. Blant annet kan det settes teknologikrav til produksjonsanlegg for sol og vind for å sikre at de bidrar til å sikre stabiliteten i strømnettet.

Satsingen på fornybar energi har imidlertid gjort landet som ble rammet hardest av strømbruddet mer robust i møte med dagens gasskrise. Spania rammes i mindre grad av dagens gassprisøkning fordi det har bygget mye fornybar energi, og dermed setter gass prisen i langt færre timer.

Italia, der omstillingen har gått tregere, er langt mer utsatt. Nylig varselet statsminister Georgia Meloni kraftige tiltak for å dempe energiprisene.

Også i Ukraina er det de siste årene satset stort på desentralisert fornybar energi tross krig og militære angrep på energiinfrastruktur. Dette drives ikke primært av klimahensyn, men av sikkerhetshensyn: energisystemet blir mer robust når mange små produksjonsenheter erstatter noen få store anlegg som lett kan bombes.

Tre K-er bak fornybarsatsning 

Europas satsning på fornybar energi handler om 3 K-er: klima, krig og konkurransekraft.

Tradisjonelt har EUs satsing på fornybar energi i stor grad handlet om å kutte utslipp i energisektoren for å nå klimamål. Eksemplene over viser likevel at fornybar energi handler om mer enn bare klima, særlig i lys av geopolitiske spenninger og svekket konkurranseevne for europeisk industri.

Satsing på fornybar energi er derfor også sikkerhetspolitikk. Avhengighet av importert fossil energi gjør Europa sårbart for autoritære regimer, prissjokk og geopolitiske kriser. Det ble overtydelig under energikrisen i 2022, men er åpenbart også i disse dager i lys av krigen i Midtøsten.

Brukes som skremsel

stemmer

Ikke minst er ønsket om økt konkurransekraft en viktig drivkraft. Høye og ustabile priser på importert gass slår negativt ut også for europeisk industri. Fornybar Senergi, når den først er bygget ut, har lave og stabile driftskostnader.

I 2024 kom 47 prosent av all europeisk strømproduksjon fra fornybare kilder – en milepæl som gjør EU mindre utsatt for internasjonale prisfall og prishopp.

Videre sikrer omstillingen til mer «hjemmedyrket» energi også at pengene som kommer inn via energiregningen i større grad kanaliseres internt i Europa heller enn å forsvinne ut av regionen for å betale for importert energi.

Det er derfor lite overraskende at kommisjonspresident Ursula von der Leyen og flere andre EU-ledere i praksis avviser energiminister Terje Aaslands «retoriske spørsmål» om hvorvidt krigen i Midtøsten kan føre til at EU igjen åpner for økt import av russisk energi.

Det ville være «et strategisk feilgrep» å vende tilbake til russiske fossile brensler når EU har en tydelig strategi om å bygge opp egne, «hjemmedyrkede» energikilder, uttalte von der Leyen tidligere denne måneden.

Tross mindre fokus på det grønne skiftet: europeisk uavhengighet hviler på at Europa lykkes med energiomstillingen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.