Det haster å legge til rette for norsk kjernekraft

Det foregår spennende nytenkning på energifeltet ute i norske kommuner. Over 60 steder har lokalpolitikerne meldt interesse for å etablere kjernekraftverk på stedet. 

Aller lengst har de kommet i Heim og Aure. Der har programmet for konsekvensutredning av et mulig kjernekraftverk i Taftøy næringspark blitt godkjent. 

I Frp heier vi på slike initiativer. Elektrifisering av industri, transport og nye næringer vil i tida framover legge økt press på kraftsystemet. Ja, vi ser det allerede: Strømprisene stiger. 

Flere aktører – mediene eksemplifiserte nylig med ubåtbasen i Ramsund i Troms – får ikke koble seg på strømnettet fordi det mangler kapasitet. Fra historien vet vi dessuten at overskudd av kraft legger grunnlaget for ny industri, nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. Derfor er det viktig at vi politikere sørger for at vi også i framtida skal ha et slikt overskudd i Norge. 

Vi i Frp er positive til mer vannkraft. Eksisterende anlegg kan oppgraderes. Det er rom for skånsom utbygging i vernede vassdrag. Men på sikt vil dette trolig ikke være nok. 

Vi er skeptiske til flere av de andre alternativene som dominerer i kraftdebatten. Vindkraft på land har skapt dype konflikter lokalt. Havvind er ustabilt og avhengig av massive subsidier. Solkraft kan være et nyttig supplement, men vil i norsk sammenheng aldri bli noe mer enn det. 

Derfor mener vi at kjernekraft peker seg ut som et alternativ med framtida foran seg. Ikke bare er det utslippsfritt, men det legger beslag på langt mindre natur, og det krever færre materialer og sjeldne mineraler enn sol- og vindkraft. 

Ikke minst er det den mest stabile energikilden. Vind- og solkraft produserer bare strøm under de riktige værforholdene. Kjernekraftverk durer og går selv om det er vindstille og overskyet. Slik unngår man periodene med forsyningsknapphet og de plutselige priseksplosjonene som vi har fått merke både i Norge og andre land de seneste årene. Det er ikke tilfeldig at Storbritannia, Finland, Sverige og flere andre europeiske land nå igjen satser på kjernekraft. 

Dette er bakgrunnen for at jeg – sammen med mine partikolleger i Stortingets energi- og miljøkomité – nå har lansert et representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge. 

Vi er lei av å vente. Vi vil be regjeringen legge fram en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres i Norge, med klare svar angående teknologi, sikkerhet, økonomi og organisering. I alt har vi 13 punkter vi ber regjeringen gjennomføre, som alle handler om å tilrettelegge og planlegge for kjernekraft. 

Les også: Vil ha 40 slike kjernekraftverk i Norge

Vi kjenner alle motforestillingene. Mange ser for seg gedigne anlegg med stor usikkerhet knyttet til sikkerhet og avfallshåndtering. Da NVE la fram planer for kjernekraft i Norge i 1970-årene, vekket det stor folkelig motstand. 

Situasjonen er imidlertid ikke den samme i dag. Norge trenger å bygge et nytt deponi for radioaktivt avfall fra blant annet forskning og sykehus, uavhengig av om vi bygger kraftverk. Teknologiutviklingen går dessuten raskt. De lokale initiativene i kommunene handler om å sette opp såkalte SMR-er, små modulere atomreaktorer. Disse bygges på fabrikker og fraktes til utplasseringsstedet. 

Dessverre har vi ikke god nok kontroll

Hensikten med representantforslaget er å rydde bort alle hindringene som står i veien for kjernekraft. Vi mener at det må behandles på lik linje med andre energiformer. Vi trenger lover og institusjoner som er tilpasset dagens virkelighet, ikke situasjonen slik den var da atomenergiloven ble vedtatt i 1970-årene. 

Spørsmålene knyttet til sikkerhet, beredskap og avfallshåndtering må være avklart før kommersiell kjernekraft kan bli en realitet i Norge. Vi vil blant annet se på muligheten et nasjonalt kjernekraftfond, der operatørene selv betaler inn til framtidig avfallshåndtering og nedstengning. 

Vi vil også se på hvordan kjernekraft kan samlokaliseres med kraftkrevende industri. Det sistnevnte vil kunne dempe presset på strømnettet, redusere behovet for kostbar nettutbygging og gi industrien mer forutsigbare vilkår. Målet med de planlagte SMR-er er i første omgang ikke at de skal bli en del av det nasjonale kraftsystemet, men å skaffe energi lokalt. 

Dersom kjernekraft kan bli en del av løsningen på Norges framtidige kraftbehov, trenger vi et tydelig regelverk, en klar ansvarsfordeling og forutsigbare rammer så fort som mulig. 

Regjeringen ser imidlertid ingen grunn til å ordne opp i dette raskt. Energikommisjonens utredning fra 2023 etterlyste massiv utbygging av sol- og vindkraft, men inkluderte ikke kjernekraft. Aure og Heim har fått sin utredningsplan godkjent, men andre kommuner venter fremdeles. 

I Frp mener vi at hindringene må ryddes bort raskere. Vi skylder både oss selv og framtidige generasjoner å legge til rette for alle realistiske løsninger for å imøtekomme dagens og framtidas kraftbehov. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.