Europa venter på 12. april

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Dette er det første valget siden 2010 hvor statsminister Viktor Orbán og hans parti Fidesz møter større motstand. Orbán vil være opptatt av å så tvil om motstanderens legitimitet og intensjoner. Dette utspiller seg på forskjellige måter. Men ethvert utspill vil være rettet mot befolkningen primært for å søke å endre deres holdning til å stemme på det trygge og kjente – Orbán.

Statsminister Orbán hevder at Ukraina finansierer motkandidaten Péter Magyar. Store reklameplakater viser trekløveret Magyar, von der Leyen og Zelenskyj foran et gullforgylt toalett fylt av penger – for å signalisere korrupsjon og bortkastet pengestøtte. I et intervju fra begynnelsen av mars i den ungarske radiokanalen ATV hevdet Orbán at partiet Tisza, som Magyar leder, ble finansiert av Ukraina. Det er ikke lagt frem noe bevis for påstanden. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Samtidig med intervjuet kom det ut en satirebok om Magyar – etterfulgt av billboards. Boken ble utgitt av National Resistance Movement, en organisasjon med nære bånd til Fidesz. Den beskriver Magyar som en person med to ansikter – den ene siden dekket av et EU-flagg og den andre i ukrainsk folkedrakt. Magyar omtales som en demonisk, sint, aggressiv og korrupt person. Den beskriver likeledes EU og EPP (Tisza partigruppe i Europaparlamentet) som en mafiaorganisasjon. Dette skal bidra til å indikere at han er en dukke i hendene på Brussel og Kyiv.

Krigen i Ukraina brukes som skremsel

Orbán bruker særlig krigen i Ukraina som skremsel gjennom å antyde at Ungarn kan bli trukket inn i konflikten – og at ungarske soldater vil bli sendt til fronten. Blant annet gjennom en video hvor en far drar i krigen og blir skutt mens sønnen hans ser på. Videoen ble senere fjernet (raskt). Nå vet man at dette ikke er realistisk så lenge krigshandlinger pågår. Det er først ved en fredsslutning at et par land har sagt seg villig til å stille med fredsbevarende styrker. Men denne type informasjon når ikke ungarere – og da spesielt utenfor de store byene. Og tanken om en slik mulighet kan skape frykt og bekymring hos den vanlige ungarer. 

Forholdet mellom statsminister Orbán og president Zelenskyj har lenge vært dårlig. 

Forholdet mellom statsminister Orbán og president Zelenskyj har lenge vært dårlig. Dermed kom konflikten rundt rørledningen Druzhba på et godt tidspunkt for Orban. Rørledningen har vært ute av drift siden januar etter at et russisk angrep skadet infrastrukturen. Zelenskyj motsatte seg lenge at den skulle bli reparert. Orbán bruker dette for å forklare økende energikostnader (på grunn av Ukraina), selvom Ungarn kan få olje fra Kroatia, som riktignok ville blitt noe dyrere enn den russiske.

Orbán har ytterligere understreket en mulig ekstern trussel (som han mener kommer fra ukrainsk side) ved å plassere soldater ved energianlegg. Det vil være selvsagt at Ukraina ikke kan prioritere angrep på et medlem av den viktigste støttespiller i krigen – EU. Nå har den ukrainske presidenten gjort det klart at reparasjoner blir vanskeliggjort på grunn av stadige angrep fra russisk sidem men har nylig – etter press fra EU – åpnet for at reparasjoner skal bli gjennomført. 

Pengeforsendelser stoppes

En ytterligere hendelse skjedde nylig: siden 2022 har det regelmessig blitt sendt pengeforsendelser fra den østerrikske banken Raiffeisen til ukrainsk bank (penger til den ukrainske regjeringen).

Denne forsendelsen ble stoppet av ungarsk grensekontroll, og pengene blle beholdt (40 millioner euro inkludert 9 kg gull).

Ungarske tollmyndigheter har konfiskert pengene og hevder de er ledd i hvitvasking. De hevder pengene var tenkt til partiet Tisza. Videre peker ungarske myndigheter på nasjonale sikkerhetsinteresser. Pengene er foreløpig i ungarsk besittelse.

Europakommisjonen og Rådet forsøker underhånden å løse denne konflikten før det viktig toppmøtet i EU torsdag 19. mars hvor både en ny lånepakke til Ukraina og den 20. sanksjonspakken mot Russland skal vedtas.

Samtidig forsøker EU å holde en lav profil for å unngå å bli beskyldt for valgkampinnblanding. De er selv skyteskive for mye av Fidesz valgpropaganda.

Russisk innblanding?

Det har i lengre tid versert «rykter» på X om russisk valgkampinnblanding. Dette ble ytterligere forsterket i en interessant artikkel i Financial Times på tirsdag 10. mars. Artikkelen omtaler et PR-byrå med sterke forbindelser til Kreml. De produserer budskap som presenteres av ungarere i sosiale media.

Dette vil være i tråd med Putins målsetning om å sikre et fortsatt russiskvennlig styre i Budapest. Putin har i flere år hatt en langsiktig strategi om å så splid innenfor det europeiske samarbeidet. I dag er det i hovedsak Ungarn og Orbán som er den tydeligste støttespiller og samtalepartner for Putin. Således vil det være i Putins interesse å få opprettholdt et ungarsk veto i EU mot ytterligere lån til Ukraina og den 20. sanksjonspakken.

Magyar og Tisza har fokusert mye av valgkampen sin i sosiale media. De har også lagt vekt på reise rundt til alle byer og tettsteder hvor de inviterer til åpne møter. 

I dag er det i hovedsak Ungarn og Orbán som er den tydeligste støttespiller og samtalepartner for Putin.

Står for første gang foran en reell utfordrer

Fidesz har på sin side reist rundt og holdt lukkede møter for sine tilhengere. Dette er nå i ferd med å endre seg til mer åpne møter. Når det gjelder dekning av valgkampen, så har Orban-regjeringen nærmest full kontroll på offentlig media, og de har tillatt at Fidesz har fått kjøpe det meste av plass på større plakater.

Men det finnes private medier som fører en uavhengig linje som Telex, HVG, 24.HU.

Av både privat og offentlig media, har regjeringen kontroll på rundt 80 prosent. Facebook har stor utbredelse, men politisk innhold ikke tillatt – og det virker begrensende. En utfordring for Fidesz er at en større andel av deres stemmer er eldre personer som er lite bevandret i sosiale media. 

Les også på Altinget: MAGAs langtidsplan for Europa

Magyar snakker om økonomi

Viktige temaer i valgkampen så langt har for statsminister Orban Ukraina vært krigen i Ukraina.

Magyar prøver å unngå å svare på dette. Han ønsker ikke å bli beskyldt for å gå EU og Ukrainas ærend. Istedet har han fokusert på økonomi, og hva den vanlige ungarer har råd til, transport og offentlig kommunikasjon, samt kvaliteten på helse og utdanning. 

Orbán har hovedsaklig sin støtte fra eldre velgere med lavere utdannelse som bor i mindre byer og tettsteder. Tisza har bredere støtte i større byer, blant den yngre befolkning med høyere utdannelse.

Valgsystemet kan være en utfordring. Parlamentet består av 199 representanter. 106 av setene er basert på individuelle stemmer (first past the post). Den representant som får flest stemmer, vinner.

De siste 93 plassene er basert på partiavstemning. Velgerne må altså avgi to stemmer ved valget. Så foretas en utjevning med overskuddsstemmer: hvis en kandidat vinner mer enn 50 prosent, flyttes de overskytende stemmene til partilisten. Stemmene avgitt til kandidat nummer 2 (som tapte) overføres til partilisten. Det er mest sannsynlig at tre partier kommer inn i Parlamentet; Fidesz, Tisza og det høyreradikale partiet Mi Hazank. De må over sperregrensen på 5 prosent). 

Vi vet at russisk innflytelse opererer i kulissene, men vi skal ikke glemme Trump og hans Maga-bevegelse. 

Det partiet som til slutt går av med seieren og kan danne regjering, vil trenge 55-60 prosent av stemmene for 2/3 flertall, simpelt flertall 52-53 prosent. Hvis Tisza skulle ende opp med 51 prosent, vil det fremdeles være mulig for Fidesz å holde på regjeringsmakten forutsatt at Mi Hazank kommer inn og de blir enige om å forme en regjering.

Det er fortsatt vel tre uker til valget, og mye kan skje. Vi kan nok forvente overraskende utspill fra både Fidesz (som har mest å tape) og Tisza (som har mest å vinne).

Vi vet at russisk innflytelse opererer i kulissene, men vi skal ikke glemme Trump og hans Maga-bevegelse. De har en uttalt målsetning om å støtte «sine» i europeiske valg med blant annet økonomiske midler. 

Les også på Altinget: Støre har snudd siden desember

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.