Fifa og USA endrer fotballen

Det første fotball-VM med 48 lag har vært mer vellykket enn mange fryktet.

Vi har sett Kapp Verde få fotballstorheter til å skjelve og vi har sett det høyeste målsnittet siden 1970. Mesterskapet har tidvis vært svært underholdende.

Men VM har også vist hva som skjer når Fifa vil gjøre verdens største idrettsarrangement enda større – og når fotballen møter den amerikanske måten å organisere, pakke inn og selge idrett på.

Disse utviklingstrekkene kan prege fotballen langt utover sommeren 2026.

Fifa vil alltid ha mer

Den største endringen var vedtatt før avspark: Antallet lag er økt fra 32 til 48.

Det har gjort VM mer globalt. Flere nasjoner har fått oppleve fotballens største scene og skapt sine egne VM-historier.

Men nivåforskjellene har vært tydelige. Tyskland slo Curaçao 7–1, Canada slo Qatar 6–0 og Sverige slo Tunisia 5–1. Fotballforsker Albin Tenga har overfor ABC Nyheter påpekt at flere mål har kommet etter enkle tekniske feil som normalt er sjeldne på dette nivået.

Store seirer er riktignok ikke noe nytt i VM, og er ikke alene et argument mot 48 lag.

Det avgjørende spørsmålet er om Fifa klarer å stoppe når de vet at flere lag betyr flere kamper og større inntekter.

Gianni Infantino har allerede åpnet for å vurdere 64 lag i 2030. Med en tradisjonell modell med 16 grupper à fire lag vil det kunne gi 128 kamper, dobbelt så mange som i VM med 32 lag.

Med 48 lag varer turneringen allerede lenger, og finalistene må spille åtte kamper. En ny utvidelse vil øke belastningen på spillere, arrangører og supportere, gjøre kvalifiseringen mindre krevende og vanne ut mesterskapet ytterligere.

Noe av prestisjen forsvinner på veien.

Varmen omsettes til reklamepauser

Fifa visste at flere vertsbyer i USA, Canada og Mexico kunne bli rammet av ekstrem varme.

Løsningen har vært obligatoriske drikkepauser på tre minutter midtveis i begge omganger. Pausene er blitt gjennomført uavhengig av temperatur og værforhold – også på arenaer med klimaanlegg.

I sterk varme er slike avbrekk nødvendige. Spillernes helse må veie tyngst.

Men faste pauser i alle kamper er et grovt virkemiddel. De bryter rytmen, kan stanse et lag med momentum, og gir trenerne to ekstra muligheter til å gjøre taktiske justeringer.

Tiltaket flytter fotballen nærmere idretter der treneren kan ta time-out når kampen utvikler seg i feil retning. Fotballens egenart er nettopp at spillet flyter, og at spillerne selv må løse problemene underveis.

Men pausene passer perfekt inn i den amerikanske modellen.

Amerikansk fotball, basketball og ishockey er bygget rundt hyppige avbrekk, der dommerne ikke setter i gang igjen før de får klarsignal. Det gir TV-selskapene faste reklamevinduer og arrangørene større inntekter.

Fotballen har vært vanskeligere å tilpasse denne modellen. To nesten sammenhengende omganger gir få naturlige muligheter til å avbryte sendingen.

De obligatoriske drikkepausene endrer dette. Når TV-selskaper og sponsorer først har fått to nye faste reklamevinduer i hver kamp, vil de neppe ønske å gi dem fra seg.

Jo flere minutter Fifa klarer å holde et globalt publikum samlet foran TV-skjermen, desto mer verdifulle blir reklameplassene, sponsoravtalene og selve VM-produktet.

Det som begynte som et tiltak mot varme kan dermed gi en varig endring av spillet.

Supporterne blir kunder

Den amerikanske markedslogikken er også synlig i prisene.

VM er spredt over 16 vertsbyer i tre land. Avstandene er enorme, og supportere har ofte vært avhengige av fly for å følge laget sitt.

Prisene på billetter, hotellrom og transport er styrt av etterspørselen. Logikken er den samme som i det amerikanske konsert- og sportsmarkedet:

Prisen bestemmes ikke av hva en vanlig supporter kan betale, men av hva markedet tåler.

En drøy uke før finalen hadde Fifa fortsatt 1178 billetter i kategori 2 til 7380 dollar stykket. De fremste plassene i kategori 1 kostet mellom 19.995 og 32.970 dollar, mens VIP-pakker med servering kostet opptil 34.500 dollar.

At så mange av de dyreste billettene fortsatt var usolgt, viser at de færreste har råd til å betale det Fifa krever.

Et VM skal være mer enn et eksklusivt underholdningsprodukt. Det skal være en global folkefest.

Når lojale supportere prises ut, er det et problem for VM som sosialt og kulturelt arrangement.

Trump og Infantino

USA har vist sin styrke som arrangør av store begivenheter.

Myndighetene bygget opp et omfattende sikkerhetsapparat med føderal støtte, operasjonssentraler, flyforbudssoner, dronetiltak og sperringer rundt stadionene. Finalen har fått det høyeste føderale sikkerhetsnivået.

Så langt har det gått nesten knirkefritt.

Vanskeligere blir det når vertsnasjonens innflytelse ikke stanser ved organiseringen, men beveger seg inn i fotballens egne beslutningsorganer.

Et av VMs flaueste øyeblikk viste hvor tett Fifa har knyttet seg til den politiske makten.

USAs Folarin Balogun ble utvist mot Bosnia-Hercegovina og skulle automatisk stå over åttedelsfinalen mot Belgia.

Donald Trump ringte deretter Fifa-president Gianni Infantino og presset på for at saken skulle vurderes på nytt. Trump sier at han ikke krevde et bestemt resultat.

Fifa fastholder at avgjørelsen ble tatt uavhengig. Men allerede i det øyeblikket Trump løftet telefonen, oppsto det tvil om avstanden mellom den politiske makten i vertslandet og Fifas rettsorganer.

Den automatiske karantenen ble gjort betinget. Dermed kunne Balogun spille neste kamp.

Uefa kalte avgjørelsen enestående, uforståelig og uforsvarlig, og mente Fifa hadde krysset en rød linje.

I finalen skal Trump sammen med Infantino overrekke VM-trofeet til vinneren.

Under klubb-VM-finalen på samme stadion i 2025 ble Trump møtt med både buing og applaus. Han ble stående på podiet under Chelseas troféfeiring, til synlig forvirring blant flere av spillerne, for å sole seg i glansen.

Trump stjal showet: – Jeg ble forvirret

sport

Det gjenstår å se hvordan VM-publikummet reagerer denne gangen.

Sluttbildet blir uansett symbolsk: Presidenten som blandet seg inn i en disiplinærsak, skal stå ved siden av Fifa-presidenten og dele ut fotballens største trofé.

Finalen blir et Super Bowl-show

Den tydeligste amerikaniseringen kommer i selve finalen.

For første gang skal en VM-finale ha et stort pauseshow. Shakira, Madonna og Chris Martin står på plakaten.

Konserten skal etter planen vare rundt elleve minutter, men TV-selskaper har forberedt seg på en samlet pause på mellom 25 og 30 minutter fordi scenen må bygges og fjernes på banen.

Fotballens regler sier at pausen normalt ikke skal overstige 15 minutter.

Da Fifa testet et pauseshow under klubb-VM-finalen på samme stadion i 2025, varte avbrekket i 24 minutter, selv om konserten ble gjennomført på tribunen.

Fagfolk har advart om at den forlengede pausen kan kjøle ned spillerne, kreve en ny oppvarming og øke skaderisikoen. Det kan også bli mindre tid til taktiske beskjeder.

Finalen spilles dermed under andre betingelser enn de første 103 kampene.

Fifa har allerede lagt en avslutningsseremoni til 90 minutter før avspark. Det finnes altså plass til artister og underholdning uten å gripe inn i selve kampen.

At showet likevel legges i pausen, handler om verdien av å holde hele det globale TV-publikummet samlet.

Jo lenger Fifa kan holde hundrevis av millioner av mennesker rundt den samme sendingen, desto mer verdifulle blir reklameplassene, sponsoravtalene og VM som produkt.

Som i Super Bowl blir kampen en plattform for et større kommersielt underholdningsprodukt.

Noe er forandret

stemmer

Fotballen skal hjem

Pauseshowet oppsummerer VM 2026.

Fifa har gjort mesterskapet større og mer globalt. USA har vist hvordan det kan pakkes inn, markedsføres og selges.

Mye har fungert, og Fifas inntekter i den inneværende fireårssyklusen ligger an til å bli rekordhøye.

Men vi kan aldri akseptere at butikkdriften blir viktigere enn idretten.

Fifa kan utvilsomt lære av USAs evne til å organisere enorme begivenheter. Men når fotballen skal hjem igjen, bør den finne tilbake til det som gjorde den til verdens største idrett:

En sterk grasrot, sportslig begrunnede valg av format og regler og kamper som får flyte på idrettens egne premisser.

Det krever ikke mer penger.

Det krever at Fifa husker hva organisasjonen er satt til å forvalte – og at fotballens egne organer velger ledere som setter spillet foran butikken.

Sist gang Fifa offentliggjorde Gianni Infantinos lønnsøkning –  til rundt 60 millioner kroner i året – brukte de økte inntekter til å forsvare nivået.

Dette er en ond sirkel. Fifa får aldri nok. Infantino blir aldri mett.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.