KOMMENTAR

EU-lovenes mester med oppsiktsvekkende advarsel til islendingene

I 14 år var han EFTA-landenes mektigste til å dømme hva som er lovlig eller ulovlig etter EUs lover. I dag ropte Carl Baudenbacher varsko i Reykjavik om hva Island kan forvente seg av EU.  

Bør bevaring av nasjonal parlamentarisme i Europa stå og falle med Trumps og Putins ville innfall? spør Vermes.
Publisert Sist oppdatert


«I en ustabil verden er ensomhet sjelden til trøst. … Med rundt 400.000 innbyggere, en sentral plassering i Nord-Atlanteren og økonomi svært integrert med omverdenen, er det åpenbart følsomt for Island hvordan betingelsene for dets utvikling – og enda viktigere – dets sikkerhet, endres.»

Det skriver Sveriges tidligere stats- og utenriksminister Carl Bildt i en artikkel (min oversettelse) fredag om hvorfor Island bør slutte seg til EU. 

1. august skal som kjent islendingene stemme ja eller nei til å gjenoppta forhandlinger med EU om mulig medlemskap. Og da har nok Bildt rett i at stemningen påvirkes av usikkerhet for et lite Nato-land uten forsvar, utsatt for en aggressiv og upålitelig amerikansk president og stormakter som Kina og Russland.

Ja, det har kommet så langt at Bildt og andre nå betegner det å opprettholde en nasjon som selvstendig, som ensomhet.

Bildt er ingen hvemsomhelst når det gjelder Islands forhold til EU. I 2009 var han den som på vegne av EUs ministerråd tok imot en søknad fra Islands daværende sosialdemokratiske regjering, om EU-medlemskap.

4Søknaden ble senere trukket og har ligget i bero. Bildt ser nok med blide øyne på muligheten for å gjenoppta prosessen.

– Ingen uskyldig kartlegging

På et folkemøte i dag fikk de frammøtte høre helt andre toner fra den sveitsiske topp-juristen Carl Baudenbacher.

En mann med stor tyngde og nøye kjennskap til EU. Fra 2003 til 2017 var han president i EFTA-domstolen, altså det høyeste organet for Norge og andre EFTA-land til å avgjøre hva som er tillatt og forbudt etter EUs lover. De omfatter titusener av rettsakter som Norge er underlagt gjennom EØS-avtalen.

Carl Baudenbacher var president i EFTA-domstolen fra 2003 til 2017.

Nå skal Island først avgjøre om de skal gjenoppta forhandlinger med EU for å se hvordan en innmeldings-avtale vil se ut. Blir det ja til dette 29. august, blir det en ny folkeavstemning der islendingene skal ta stilling til selve spørsmålet om innmelding eller ikke.

Baudenbacher advarer islendingene mot å tro at den kommende avstemningen er en harmløs øvelse for å teste ut Brussels betingelser. Ifølge ham vil et «ja» i praksis bli en foreløpig beslutning om å slutte seg til EU og utløse sterke politiske og institusjonelle føringer. 

Må bygge på garantier, ikke følelser

Så gikk han på møtet, arrangert av EU-motstandernes paraplyorganisasjon Áfram Ísland (Heia Island!), løs på hovedargumentene for å slutte seg til unionen. De består hovedsakelig av løftet om «en plass rundt bordet» og dagens geopolitiske usikkerhet.

Men ingen av disse argumentene beviser ifølge Baudenbacher at Island vil oppnå reell innflytelse eller økt sikkerhet.

Hvorfor ikke?

Han forstår at usikkerhet om USA, krigene i Ukraina og Iran og presset mot den internasjonale verdensordenen skaper følelsesmessige argumenter for å melde seg.

Islands kystvakt patruljerer i eget farvann. Øystaten har imidlertid ikke eget forsvar.

Men de berettiger ikke et permanent konstitusjonelt skifte. 

Juristen begrunner det med at Nato og USA uansett forblir helt avgjørende for «hard» sikkerhet, mens EU-medlemskap vil absorbere Island politisk uten at Unionens egne demokratiske og strategiske svakheter løses.

«Spørsmålet er ikke hvorvidt Island vil få et sete, men ved hvilket bord, på hvilke betingelser og med hvilken reelle innflytelse,» mener Baudenbacher. Ifølge ham tas beslutninger ofte bak lukkede dører i Berling og Paris, som i prosessen da Ursula von der Leyen ble utnevnt til EU-kommisjonens president.

Her hjemme vil mange kommentatorer hevde at i EU er det ikke størrelsen, men hvor gode argumenter og ideer man har, som avgjør.

Beslutninger om suverenitet bør baseres på institusjoner, myndighets-områder, kompetanser og garantier, ikke et midlertidig politisk momentum, framholder Baudenbacher. 

Demokratisk underskudd

Heller ikke Baudenbacher er i tvil om de demokratiske svakhetene ved EØS-avtalen. Island, Norge og Liechtenstein vedtar lover uten en stemme i EU. 

EU-medlemskap vil imidlertid bare bytte ett demokratisk underskudd med et annet. 

Myndighet og ansvar blir skjøvet fra parlamentet til regjeringen og EUs institusjoner. Og EUs eget demokratiske underskudd skiller makt fra det å stå til ansvar. 

Beslutninger oppstår i Kommisjonen, Rådet, komiteer, byråer og rettsvesen. Det blir vanskelig å lokalisere hvor ansvar ligger og nasjonale parlamenter mister kontroll.

Så var det fisken

På den for Island helt avgjørende fiskeri-sektoren er Baudenbacher mer optimistisk med muligheten for Island til å forhandle fram unntak, enn undertegnede. Han mener det ikke er utenkelig med varige unntak hvis alle medlemsstater aksepterer dem. 

Men, innser han, det gis sjelden til nye medlemmer og dekker sjelden et helt politikk-område. Fiskeri-spørsmålet blir en sentral test. Et permanent unntak fra den felles fiskeripolitikken, som innebærer overføring av fiskeripolitikken til Kommisjonen, er ikke helt utelukket. 

Men det vil kreve tilslutning fra andre fiskerinasjoner, med Spania i spissen, som neppe vil gå med på å splitte opp EUs fiskeriregime. 

Selv tenker jeg at prinsipielle avvik fra den felles fiskeripolitikken krever endringer av EUs traktater, noe som er et svært vanskelig prosjekt. 

Carl Bildt er mer optimistisk og mener kompromisser om fisk ikke lenger er så vanskelige å oppnå etter at Storbritannia forlot EU. 

Bildt fastholder også sikkerhet som argument for EU-medlemskap. Han minner om Trumps trusler om å overta Grønland, og en megetsigende fleip USAs nye ambassadør til Island, Billy Long, kom med om at Island kan bli USAs 52. medlemsstat

Hvem vil islendingene lytte til? Carl Baudenbachers røst er tung. Men motstemmene er mange blant europeiske, inkludert norske, eliter. 

Bør bevaring av nasjonal parlamentarisme i Europa stå og falle med Trumps og Putins ville innfall?

Artikkelen korrigert 11. august 11:38: Møtet ble flyttet fra Universitetet til et annet lokale. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.