EU-motstanden står bom fast: – En «catch-22»

Nordmenns motstand mot EU-medlemskap står nærmest på stedet hvil, til tross for krig, geopolitisk uro og tollkonflikter.

I en fersk måling gjennomført av Opinion for ABC Nyheter og Altinget svarer 49 prosent at de ville stemt nei dersom det var folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i morgen. 37 prosent svarer ja, mens 14 prosent svarer «vet ikke».

Målingen omfatter 1001 respondenter fra hele landet.

I den forrige målingen, fra februar, svarte henholdsvis 48, 38 og 14 prosent det samme. Endringene er altså på kun ett prosentpoeng det siste halvåret.

Johannes Bergh, valgforsker og leder av Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning, er overrasket over at tallene er så stabile.

– Jeg synes egentlig det er litt overraskende at holdningene ikke har endret seg mer, gitt uroen ute i verden med krigen i Ukraina, tollkonfliktene med USA, og så videre.

Les også: Listhaug vil suspendere Schengen-avtalen med Spania

EU-debattens «catch-22»

Bergh tror at fraværet av en reell EU-debatt kan være en del av forklaringene på at holdningene endrer seg såpass lite.

– Når det ikke er en eksplisitt EU-debatt er folk kanskje litt mindre tilbøyelige til å endre mening. Da holder de bare fast på det standpunktet de alltid har hatt.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Han mener en ny debatt kunne fått flere til å sette seg inn i spørsmålet på nytt, og dermed satt bevegelse i folkeopinionen.

Samtidig står nei-siden sterkt. Bare 14 prosent svarer at de ikke vet hva de ville stemt om det kom en ny EU-avstemning. Det er dermed relativt få som sitter på gjerdet om spørsmålet.

Det skaper en fastlåst situasjon: En EU-debatt kan være nødvendig for å endre holdningene til EU, men debatten kommer neppe før holdningene allerede har begynt å endre seg.

– Det blir litt sånn «catch-22». Du starter ikke en ny EU-debatt før holdningene begynner å bevege på seg. Men holdningene viser seg i denne målingen å være veldig stabile, så det er vanskelig å se for seg at det skulle skje, sier Bergh.

Uttrykket «catch-22» beskriver et fastlåst dilemma der løsningen på problemet forutsetter noe som problemet selv hindrer, og kommer fra romanen med samme navn, skrevet av Joseph Heller.

Les også: Har Høyre glemt hvorfor vi stemte på dem?

Gamle geografiske skiller

Mens hovedtallene står stille, viser målingen tydelige geografiske forskjeller. Aller størst er motstanden på Vestlandet, der 54 prosent svarer nei. Støtten er høyest i Oslo, der 53 prosent sier at de hadde stemt ja til norsk EU-medlemskap.

Bergh forklarer at dette er et historisk kjent mønster, som også var synlig under folkeavstemningene i 1972 og 1994.

– Det henger sammen med konflikten mellom sentrum og periferi i norsk politikk. I byene er man mer positiv til EU, mens man utenfor, og særlig utenfor Oslo, er mer negative.

Han peker blant annet på at landbruket og fiskeriene står sterkere i flere av regionene hvor EU-skepsisen er størst.

– Og så kan det være en opplevelse av at makten i Oslo allerede ligger ganske langt fra der «vanlige folk» bor da, som på Vestlandet. Da vil man jo mene at makten i Brussel ligger enda lenger unna. Det å avgi suverenitet til en overnasjonal organisasjon blir man mer skeptisk til jo lenger fra Oslo man er.

Frp har blitt tydeligere

Respondentene ble også spurt om hvilket parti de ville stemt på dersom det var stortingsvalg. Partitilhørighet gir enda større utslag enn geografi.

Arbeiderpartiets EØS-stat skviser norske bedrifter med tariffavtaler

stemmer

Blant dem som oppga Senterpartiet, svarte 91 prosent at de ville stemt nei til EU-medlemskap. Ingen av dem svarte ja.

– Senterpartiet representerer særlig landbruket, hvor det er sterk motstand. Samtidig er Senterpartiet det tydeligste nei-partiet i norsk politikk og tiltrekker seg velgere som er kritiske til EU, sier Bergh.

Mens Senterpartiets EU-motstand er velkjent og historisk, trekker Bergh fram utviklingen i Frp som mer interessant.

– Det mest interessante er Frp, som har endret posisjon litt. De var mer positive til EU tidligere, men har blitt et mye tydeligere nei-parti enn de en gang var.

– Det ligner på hvordan høyrepopulistiske partier i andre europeiske land ofte er svært EU-kritiske, blant annet ut fra argumenter om selvstendighet og selvråderett.

Unge overrasker

Et annet resultat som overrasker Bergh, er forskjellen mellom de ulike aldersgruppene. Gruppen over 60 år er den eneste hvor flere svarer ja enn nei, med 48 mot 42 prosent. Hos de unge er flere negative til EU.

– Det er interessant. Jeg vet ikke om jeg har noen god forklaring på det på stående fot, sier valgforskeren.

At de unge fortsatt er skeptiske, kan være dårlige nyheter for dem som har håpet at et generasjonsskifte skulle gi økt oppslutning om medlemskap.

– Ja-siden har kanskje forventet eller ønsket at de unge skulle være mer positive, og at det skulle bli et annet flertall når en ny generasjon kommer til. Denne målingen tyder på at det ikke skjer. De unge er ganske kritiske.

Bergh mener det ikke ville vært unaturlig om yngre, som gjerne er mer internasjonalt orienterte, også var mer positive til EU.

– Men det er ikke sikkert at alle tenker at EU representerer en trygg framtid. Det er mange problemer i europeiske land også, og Norge er et land som klarer seg ganske bra alene.

Han synes det er vanskelig å se for seg hva som kan endre nordmenns holdninger markant. Han peker likevel på at en enda mer alvorlig internasjonal situasjon kan påvirke folkeopinionen.

– Det måtte være en enda mer tilspisset internasjonal situasjon som gjorde at det var åpenbare fordeler for Norge ved å bli medlem av EU.

Les også: Nye EU-regler for KI, Norge og EØS henger ennå langt etter