Er Norge verdens rikeste – men mest avhengige land?

Norge er i verdenstoppen når det gjelder avhengighet. Det koster samfunnet enormt, både økonomisk og menneskelig. 

Likevel gjør vi nesten ingenting for å forstå problemet bedre. 

Som et av verdens rikeste land burde vi investere i forskning på avhengighet. Det kan vi faktisk tjene på, både i kroner og i liv.

Et samfunn bygget på avhengighet

Vi liker å se på oss selv som et stabilt, velfungerende samfunn. Men skrap litt i overflaten, så finner du avhengighet overalt. Det handler ikke bare om rus, alkohol eller narkotika. Det handler også om skjermbruk, sosiale medier, pengespill, porno, sukker, trening, kroppspress og likes.

Vi trenger ikke se langt for å finne noen som er fanget av en avhengighet. Kanskje du er det selv. Hvis ikke, så kjenner du garantert noen som er det, eller noen som kjenner noen. Så stort er dette problemet. Likevel snakker vi nesten ikke om det.

Blir det slutt på galskapen?

De skjulte kostnadene

Avhengighet ødelegger liv, relasjoner og økonomi. Den skaper vold, kriminalitet, drap, selvmord, depresjon og skam. Den fører til fravær fra skole og jobb, til ødelagte ekteskap og til ungdommer som mister troen på seg selv lenge før de blir voksne.

Vi har tall på hvor mye rus og spill koster samfunnet - men mørketallene er mye større. Hva med de som er avhengig av sosiale medier? Av kroppsidealer? Av bekreftelse? De telles ikke, men konsekvensene er reelle: stress, misnøye, operasjoner, psykiske plager og tap av livsglede.

Jeg gjorde et enkelt Google-søk og fant ut at Norge egentlig bare har ett forskningssenter som jobber med avhengighet, SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning) ved Universitet i Oslo. Og selv de sliter med midler.

Hvordan er det mulig?

Et land som Norge, med så mange ressurser, burde ha flere forskningssentre, tverrfaglige laboratorier og samarbeid mellom medisinske og teknologiske fagmiljøer. Vi har kompetanse, vi har studentene, vi har kapasiteten. Men vi mangler viljen.

Blir ikke mer sant av at Vermes overdriver

Forskning kan redde liv

Det finnes så mye vi kunne forske på.

Hvordan virker avhengighet i hjernen, og hvordan kan vi bryte mønstrene uten å straffe folk for dem?

Kan det utvikles medisiner eller naturlige stoffer som påvirker signalstoffene (nevrotransmitterne) noe som skaper avhengighetssug?

Eller kan teknologi, som spesifikke lydbølger, lysfrekvenser eller hjernestimuli, brukes for å dempe trangen?

Dette er ikke science fiction. Dette er en reell, fremtidsrettet forskning som allerede pågår i andre land. Norge kunne ligget i front her, men vi gjør nesten ingenting. Det er rett og slett skammelig.

Et samfunn i fornektelse

Norge gir milliarder til utlandet hvert år, og det er flott at vi hjelper andre. Men samtidig har vi store, ubehandlede sår i vårt eget samfunn.

Vi har ungdommer som vokser opp med avhengighet fra de er barn. Vi har voksne som mister kontroll over livet sitt. Vi har familier som går i stykker.

Alt dette kunne vært forebygget, eller i det minste forstått bedre, om vi satset mer på forskning og innovasjon innen avhengighet. Avhengighet blir ofte sett på som et individuelt problem – noe man må «ta seg sammen» for å fikse.

Men sannheten er at mange av avhengighetene våre er systemskapte.

De drives av kommersielle krefter, sosiale medier, reklame og algoritmer som lever av vår svakhet.

Dette er ikke latskap. Det er biologi, psykologi og politikk.

Tid for handling

Vi må begynne å ta avhengighet på alvor, og investere i forskning, teknologi og behandling. Samtidig må vi erkjenne at dette er et folkehelseproblem på linje med kreft, demens og hjerte- og karsykdommer.

For hver dag vi ignorerer dette, mister vi flere mennesker.

Vi har ressursene og kunnskapen. Vi har alt – bortsett fra viljen. Spørsmålet er: Hvor mange liv må gå tapt før vi våkner?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.