Blir det slutt på sykehus-galskapen?

16. november 2025 var en historisk dag i Stavanger. Da åpnet det flunkende nye, Stavanger universitetssykehus på Ullandshaug. 12,775 milliarder kroner var sprøytet inn. 

Men – det var et men. 

Pengene strakk ikke til. Milliardene var ikke nok til å bygge sykehuset ferdig. Eieren, det statlige regionale helseforetaket Helse Vest, stoppet på halvveien. 125.000 kvadratmeter står ferdig, 100.000 kvadratmeter gjenstår. 

Dermed må sykehusdriften i det som skulle bli nytt og rasjonelt, deles på to steder på ubestemt tid. De ansatte må farte mellom Ullandshaug og det gamle sykehuset på Våland 4 kilometer unna, der mye av virksomheten forblir. 

Kutt, kutt, kutt

Hvordan kunne det bli sånn?

Før vi går løs på det, kan vi ta med et annet stort sykehusprosjekt som viser et stort problem i politikken for sykehus i Norge:  

I oktober i fjor sto stemningen i taket da et nytt sykehus så dagens lys på Brakerøya i Drammen. Det ble riktignok en økonomisk katastrofe for Helse Sør-Øst og datterselskapet Vestre Viken Helseforetak, som sykehuset tilhører. En låneramme på 8,46 milliarder 2017-kroner endte på 16,2 milliarder. 

Det betyr at penger må spares på driften av sykehusene i Vestre Viken. Det må kuttes 2 milliarder over fire år. 

Ikke nok med det. Kort tid etter åpningen ligger pasientene tett i tett i korridorene til akuttmottaket på det nye sykehuset. 

–  Det blir ikke gjort noe her før noen dør i korridoren, sa tillitsvalgt Ingvild Mørk Nilsen nylig til Drammens Tidende.

Et siste eksempel på et problem Stortinget skulle løst torsdag: 

Slik er narrespillet i gang

Klinikksjef Lisbeth Siebke ved Ålesund sjukehus sa opp jobben fordi hun ble pålagt å spare 90 millioner kroner på driften, noe hun ikke kan gjøre uten å nedlegge nødvendige tjenester. 

Helse Møre og Romsdal skal i 2026 kutte 410 millioner for å få budsjettet i balanse. Årsaken er investeringer i nye sykehus samt det omstridte IT-systemet Helseplattformen. 

Sykehus blir gjeldsslaver

Grunnen til at det blir sånn at helsetjenestene må barberes, er én side av den omstridte helseforetaksmodellen Sykehus-Norge styres etter. Landet er delt i fire store, regionale helseforetak som under seg har lokale sykehus-foretak. 

Politikerne kan vedta å opprette sykehus. Men systemet slik det er nå, innebærer at helseforetakene gjennom sin drift første må opparbeide en egenkapital for å kunne realisere nybygg og andre investeringer. 

Dernest må de låne penger av staten for å finansiere resten av milliard-beløpene som skal til. Avdrag og renter må så betales fra deres driftsbudsjetter. 

Det er ikke som når staten investerer i et nytt regjeringskvartal, at finansieringen av herligheten, inkludert overskridelser, innendørs basketbane, sikkerhet og det hele, skal skje ved kutt i departementenes driftsbudsjetter. 

For tida må sykehusforetakene ut med 3,3 milliarder kroner i renter og avdrag.

SV og Rødt med politisk Ap-sprell

I Stortinget har flere partier i årevis murret over det dysfunksjonelle i dette. Men torsdag denne uka skulle det omsider skje et skifte. 

Så fikk vi i stedet oppleve et nytt eksempel på det stortingspolitikerne er gode på – politiske sprell for utvanning.

Djevelen ligger i detaljene, men følg med:

Tar flere år før et nytt sykehus gir billigere drift

nyheter

Fremskrittspartiet hadde fremmet et forslag som ville la staten ta ansvaret for fullfinansiering av nye sykehus:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget i nasjonal helse- og samhandlingsplan og fullfinansieres over statsbudsjettet.»

Forslaget oppnådde, mot «helseforetaks-kameratene» Arbeiderparti og Høyre, flertall. Senterpartiet, SV, Rødt, KrF og MDG avviste Ap's og Høyres ønske om å vente med beslutning til man fikk se forslag som et Helsereform-utvalg skal utforme innen november. 

Flertallet trosset et brev fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, som også oppfordret til å vente på Helsereformutvalget. 

I sin innstilling til saken 3. februar skrev flertallspartiene om Vestres forsøk på utsettelse: 

«...Stortinget ikke passivt kan sitte å se på at viktige pasienttilbud kuttes i påvente av at regjeringen kanskje vil fremme en sak om sykehusreform som kan inneholde forslag til en endret finansieringsmodell».

Så, i løpet av onsdag, dagen før saken skulle avgjøres i Stortinget, klarte Arbeiderpartiet å få Rødt og SV med på et nytt forslag de kom opp med. Dermed forsvant flertallet for Frp-forslaget som ville ta et oppgjør med finansieringsordningen for sykehusene her og nå.

Djevelen og detaljene

Torsdag vedtok Stortinget i stedet følgende:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en ny helhetlig finansieringsmodell for sykehus som sikrer at sykehusinvesteringer ikke skal gå på bekostning av driften av sykehusene. Stortinget ber om at minst et av alternativene som legges frem innebærer å skille drift og investeringer, at nye sykehusbygg skal besluttes av Stortinget og helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet.

Et utrent øye ser kanskje ikke den store forskjellen til Frp-forslaget som jeg gjenga lenger opp i artikkelen. 

Men legg merke til at vedtaket ikke slår fast noe konkret om at store sykehusinvesteringer skal prioriteres av Stortinget og fullfinansieres over statsbudsjettet, som var kravet i flertallet Rødt og SV opprinnelig gikk inn for. Arbeiderpartiet har strukket seg til en prinsipiell formulering om at investeringer ikke skal gå på bekostning av drift. Det er mer upresist og gir tolkningsrom.

Kravet fra det opprinnelige flertallet skal bare være ett av flere alternativer regjeringen på ett eller annet tidspunkt blir bedt om å komme opp med.

Vedtaket har ingen tidsfrist. Regjeringen kan fint avvente Helsereformutvalgets innstilling på seinhøsten før de fremmer noe forslag. 

Med andre ord:

Stortinget kan likevel «passivt sitte å se på at viktige pasienttilbud kuttes i påvente av at regjeringen kanskje vil fremme en sak om sykehusreform som kan inneholde forslag til en endret finansieringsmodell», mener ytre venstre nå sammen med Arbeiderpartiet og Høyre. 

Sånn går nu dagan på Løvebakken.

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.