EØS kan hindre kommunens rett til å gi gode velferdstilbud

Stakkars Frogn kommune, som bygde svømmehallen med det talende navnet Bølgen i kommunesenteret Drøbak og inkluderte et treningssenter i lokalene. Et stort gode for folket.

Men – først ble åpningen utsatt og utsatt til 2019 på grunn av byggtekniske problemer. Kommunen valgte den humanistiske veien med ikke å si opp de som var ansatt, men lot foretaket betale lønn og ga dem andre kommunale oppgaver i ventetida. Sånt koster.

Så skulle Bølgen åpne – men jammen kom ikke covid-epidemien! Senteret måtte lukke dørene. Underskuddet ballet på seg. Så kommunen betalte Bølgens regninger.

Det skulle kommunen ikke ha gjort.

For to private treningssentre og ett yoga-studio samt hovedorganisasjonen Virke trakk kommunen for retten. De ville ha Frogn dømt for å ha støttet sitt eget treningssenter økonomisk. Det så saksøkerne som brudd på EUs forbud mot offentlig støtte til offentlig eide økonomiske virksomheter. Anklagene gikk ut på at det gikk på kundegrunnlaget til de private tilbyderne løs.

Kortversjonen er at Frogn kommune i januar 2023 ble frifunnet i Follo og Nordre Østfolk tingrett. Men klagerne anket, og i oktober i fjor fikk de med to mot én stemme medhold i Eidsivating lagmannsrett. Den økonomiske støtten kommunen hadde gitt sitt heleide treningssenter for å dekke dets underskudd, var ulovlig. Saksøkerne ble tilkjent 1,8 millioner i saksomkostninger og erstatninger.

Det får bare kommersielle lov til

I neste omgang var det Frogn kommune, støttet av kommunesektorens interesseorganisasjon KS, som anket. Og tirsdag 8. til torsdag 10. oktober behandler Høyesterett saken, som er ganske viktig i å avklare prinsipielle dilemmaer i hva offentlig sektor kan tillate seg under EØS-regimet Norge har lagt seg under.

Du kan selv følge forhandlingene, som strømmes.

Det er forståelig at privat næringsliv reagerer hvis en kommune oppretter en subsidiert konkurrent som fratar dem levebrødet. Men hvor skal grensa gå for hva en kommune forbys å tilby? Det skal Høyesterett nå avgjøre.

Paradokset viser seg ved at en tredje, privat treningssenter-kjede i mellomtida har etablert seg i Drøbak uten at de etablerte kan klage over det. Hvordan det nye konsernet ønsker å sikre økonomien til sitt nye senter, er deres egen sak.

Mens en kommune altså ikke skal ha lov til å subsidiere et treningstilbud til folket. Eller for eksempel kjøpe møtemat fra sin egen kafé. Synergier er forbeholdt kommersielle konserner:

Må spørre Brussel først

Prinsippet i EØS er at offentlig støtte til offentlig eide virksomheter er forbudt dersom virksomheten opererer i et marked der det også finnes kommersielle aktører. Og hvor gjør det ikke det?

Det er for eksempel derfor offentlige kulturscener må være forsiktige med å invitere store stjerner. For da går det på de kommersielle scenenes interesser løs.

Eller sagt i EØS-språk, slik avtalens artikkel 61 første ledd lyder:

Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Uansett bryter en kommune EØS-loven hvis den planlegger en ny aktivitet som ikke er forhåndsgodkjent av overvåkingsorganet ESA.

I Bølgen-saken fikk saksøkerne medhold i at Frogn kommune har overtrådt EØS-avtalens iverksettelsesforbud, det vil si å ha satt i gang uten å ha innhentet forhåndstillatelse fra Brussel.

Virkelig, er offentlig støtte tvilsomt?

Høyesterett skal ta stilling til om EØS-avtalen er så streng som lagmannsretten og mange i den offentlige debatten tror. En motstemme er forhenværende sjeføkonom i LO, Stein Reegård, som har skrevet bok der hovedtesen er at EØS gir større spillerom enn vi tror til nasjonale tilpasninger.

I sin bok Under radaren? – EØS-avtalen – en blanding av økonomi, juss og politikk (Sandnes forlag, 2023) kritiserer Reegård at både norske myndigheter og ESA feilaktig informerer om at «statlig støtte» er noe tvilsomt i seg selv.

Man står overfor en omvendt bevisbyrde. Det er det som er tillatt som skal rettferdiggjøres og ikke motsatt!

Kommuner som prøver å løse problemet kan fort støte på en advokat som tilbyr tjenester for å gjøre det hele mer usikkert og kanskje anbefale at ESA spørres «om lov».

Han påpeker også at EØS-avtalens formål er å sikre likebehandling av utenlandske og innenlandske aktører der det er internasjonal konkurranse.

I tilfellet fra Drøbak er et par av klagerne eid av internasjonale treningskjeder. Altså er det grensekryssende handel.

Likevel har Høyesterett en sak med masse komplisert EU-juss foran seg. Som i alle EØS-relaterte saker har norsk rettsvesen å se alle mulige dommer ved EU-domstolen som førende.

Avgjørelsen i Bølgen-saken vil påvirke frihetsgraden for norske kommuners mulighet til å gi gode tjenester. Uansett må de nok på grunn av EØS-avtalen sette av ikke ubetydelige summer til høyt gasjerte advokater for å avklare lovligheten før de stikker en eneste spade i jorda.

Artikkelen korrigert 7. oktober 2024: Reegård var sjeføkonom, ikke advokat, i LO.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).