Privatisering i EØS-land:Forbudt å kjøpe mat fra egen kafé

EØS-FORBUD: Trondheim kommune har ikke lov til å støtte sin egen, konkurstruede flerbrukshall Spektrum.
EØS-FORBUD: Trondheim kommune har ikke lov til å støtte sin egen, konkurstruede flerbrukshall Spektrum. Foto: Ole Martin Wold / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Visste du at det er forbudt for norske virksomheter å bli servert mat fra sin egen kafé når de har møter i konsernet?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er det da heller ikke. Det vil si, så enkelt er det ikke.

I hvert fall ikke for offentlige virksomheter. Se bare hva lokalavisa Amta kunne fortelle 25. november:

Frogn kommune kan ha brutt regelverket da de kjøpte møtemat uten anbud fra serveringsstedet i kommunens eget, flunkende nye badeanlegg Bølgen Bad.

Alle offentlige innkjøp over 100.000 kroner må nemlig settes ut i anbudskonkurranse. Og så viste det seg at kommunen i løpet av ett år handlet mat for over 190.000 kroner fra sitt foretak Bølgen Bad. Riktignok ble en mengde små bestillinger gjort av ulike etater. Likevel - fyfy når summen blir så høy.

Ikke nok med at de unnlot å utlyse anbud. Det gjør saken enda verre at de plasserte bestillingene hos sitt eget foretak - som for øvrig sliter tungt med økonomien.

Altså - ingen kan bestride et privat konserns rett til å handle hos seg selv. Men for en kommune er det forbudt å utnytte synergier!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan gå for langt

Eksemplet fra Frogn kommune går inn i en kvase av norske og EØS-regler som dreier seg om hva offentlige virksomheter kan tillate seg å bedrive av økonomisk virksomhet.

Reglene skal sikre at foretak drevet av de offentlige ikke skal utkonkurrere private leverandører på markedet, med fordeler de kan ha som subsidiering, fritak fra moms og gode kredittvilkår.

Å drive med kommersiell virksomhet på et marked må fremfor alt ikke støte an mot EUs forbud mot statsstøtte. Det dekker alle former for slike fordeler som kommunale foretak kan ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vel og bra med ryddighet på feltet. Men det kan gå for langt.

Offentlig finansierte kulturbygg må begrense konserter med kjente utøvere. Offentlige bad med egne treningsapparater får ikke konkurrere med private. Kort og godt - de skal holde fingrene av fatet og ikke bli aktører på markedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkurranse over 940 km

Stein Reegård, LOs tidligere sjeføkonom og medlem av det såkalte Hjelmeng-utvalget, trekker fram et megetsigende eksempel i boka «Den solbergske staten – noen fagkritiske vurderinger om nyliberalismens makt i Norge» (Sandnes forlag).

Tilsynsorganet Esa, som fra Brussel skal overvåke at Norge overholder EUs regler, reagerte på et kommunalt treningssenter i Mosjøen.

Siden det fantes et svenskeid treningssenter 94 mil lenger sør, i Årdal, så kunne det kommunale treningssenteret true EØS-handelen fordi «svenske investorer kunne få svekket motivasjon» til å investere i Mosjøen, het det fra ESA.

Ingen svenske interesser hadde klaget på treningssenteret. Det hadde derimot en norsk eier av et treningssenter i nabolaget gjort, fordi han fryktet at kommunens treningssenter ville ta kunder fra ham.

Men, påpeker Reegård: EØS-avtalen regulerer ikke forholdet mellom offentlig tjenesteyting og privat tjenesteyting innad i et land. «Statsstøtte-paragrafen» i EØS-avtalen ble innført for å forhindre subsidiekonkurranse mellom medlemslandene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjenstår å se om Esa vil tillate en løsning av saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og så kom Hjelmengutvalget

Vaktbikkja Esas press for å sette rammer rundt offentlig eide virksomheters aktiviteter som kan tenkes å konkurrere med private aktører, gjorde at regjeringen i juni 2016 satte ned Hjelmeng-utvalget.

Utvalget skulle se på konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet. Det ble gjort fordi ESA i 2015 og 2016 åpnet sak mot Norge, fordi de mente offentlige aktører fikk en fordel når de konkurrerte med private aktører på det samme markedet, og at det kunne være i strid med EØS-avtalen.

Utvalget skulle også foreslå egne tiltak. I januar 2018 leverte de rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» til næringsministeren.

På side 51 i deres rapport heter det at «For en offentlig markedsaktør kan koblingen mellom forvaltningsoppgaver og konkurransevirksomhet gi opphav til økonomiske gevinster i form av blant annet stordrifts- og samdriftsfordeler som innebærer lavere produksjonskostnader for den kommersielle virksomheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre kan netto utgifter ved å utføre lovpålagte oppgaver reduseres ved at overskudd fra den kommersielle virksomheten tilflyter forvaltningsdelen.»

Altså, igjen: Synergier og stordriftsfordeler som er tillatt for privateide konserner, skal være forbudt for offentlig eide virksomheter.

Regjeringen ruger på kontroversen

Steinar Reegård var med i Hjelmengutvalget, men ble isolert av et stort flertall som han mener går altfor langt:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Et flertall i utvalget mente å ha sterke juridiske begrunnelser for at Norge i praksis skulle gå lenger enn noe annet EØS- land i retning av å detaljdirigere kommuners organisering av tjenester.», skriver Reegård i Aftenposten 2. september.

Mange er uenige med ham og ser gjerne at offentlig eide bedrifters fordeler på konkurransemarkedet begrenses.

Hjelmengutvalgets konklusjoner var likevel så kontroversielle at statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) ikke sluttet seg til dem, men lot Oslo Economics lage to vurderinger av rapporten. Regjeringen har ennå ikke konkludert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det alle kan være enige om, er at EØS-rettens inntreden i norsk konkurranseøkonomi har skapt et enormt marked for jurister.

Et marked skattebetalerne må betale dyrt for. Kommuner må sikre seg juridisk i «hue' og ræva», for å si det vulgært, når de skal gå til innkjøp eller vurderer å opprette egen aktivitet. Mange av dem opplever månedlange prosesser mot ESA, noe som krever store innkjøp av juristtjenester.

Trengs, men hvor mye?

Konkurransereglene er jo ment å gjøre det billigst mulig for forbrukere og skattebetalere, og å skape rettferdige markeder for leverandørene. Konkurranseregler trengs.

Men er de fornuftig skrudd sammen?

Reegård mener EØS-reglene gir større handlingsrom enn det som hevdes. Så vidt jeg kan skjønne, kan ikke det offentlige utnytte handlingsrommet som i beste fall finnes, uten å svi av mye penger på juridisk ekspertise for å utforske dette handlingsrommet.

Men det er stusselig at det offentlige skal forbys å utnytte interne synergier og stordriftsfordeler på lik linje med private.

La nå politikere og kommuneansatte i Frogn kjøpe møtematen sin i fred!

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.