Enda et desperat forsøk på å bremse innvandringen

Frankrike har forsøkt. Det samme har Storbritannia, Hellas og Italia. Men nesten overalt har forsøkene på å stanse uregulert innvandring strandet. 

Ett mulig unntak er Ungarn, som i strid med EU-regler og internasjonale konvensjoner i praksis har stengt sin sørlige grense for migranter.

Dessuten er det svært så vanskelig å sende ut migranter som får avslag på asylsøknaden, når de først har kommet seg inn i Europa. I EU lykkes myndighetene med å returnere bare 20–25 prosent av dem som ikke har lovlig opphold.

Det demper ikke reaksjonene.

Diskusjonen om hvordan dette skal håndteres, går derfor høyt. Da har jeg ikke engang nevnt debatten statsviteren og nestleder i Nobelkomiteen, Asle Toje, utløste i Aftenposten i desember, der han spør: Vil Norge overleve det som kommer?  

Og fortsetter: Enhetskulturen har snart gått tapt. Over 20 prosent av befolkningen i Norge har nå innvandrerbakgrunn. Svært mange er ikke norske i kulturell forstand.

Han får sitt pass påskrevet av journalist Sandvik.

Imens feier en bølge av høyrepopulistiske og ytre høyre-partier over Europa. Mange peker på uregulert innvandring som én viktig årsak til velgernes misnøye med «vanlige» politikere.

Så hva nå?

Et dramatisk grep i Sveits

I Sveits skal velgerne søndag 14. juni ta stilling til et uvanlig forslag: å lovsfeste at landet fram til 2050 ikke skal få så mange som 10 millioner innbyggere.

Sveits er kjent for sitt system med direkte demokrati, der bindende folkeavstemninger utløses dersom minst 100.000 borgere stiller seg bak et forslag.

Vil føre til enda mer kriminalitet blant innvandrere

Initiativtakerne ser befolkningseksplosjonen som et brennende problem. 

– Hvordan forandrer den uforstyrrede innvandringen landet vårt? Hvem profiterer? Hvor høy er prisen, og hvem betaler? spør de, og gir også noen svar selv. 

De opplyser at befolkningen har vokst med 1 million på bare 12 år, til 9,1 millioner. Likevel går innvandringen uforstyrret videre, med 100.000 i året. 

Krim og en «orgie» av natur under betong

Sveits opplever en masseinnvandring fra EU, men også store strømmer av asylsøkere fra Afrika og muslimske land, samt familiegjenforeninger. Asylsøkere står for 28 prosent av innvandringen, familiegjenforeninger for 18.

Masseinnvandringen har ifølge oppropet ført til en «orgie» av byggevirksomhet, natur legges under betong og likevel er det økende boligmangel. 

Innvandringsbråket

nyheter

Initiativtakerne sier de føler seg som fremmede i eget land på grunn av kriminalitet, islamisering, synkende andel sveitsiske barn i skolen og store kostnader til sosialhjelp til asylsøkere.

Men de tilhører altså høyresiden. 

Deres forslag går ut på at Sveits skal suspendere konvensjoner og avtalen med EU om fri bevegelse, idet folketallet passerer 9,5 millioner. Det siste vil i så fall føre til at alle deres mange bilaterale avtaler med EU blir kansellert. 

Virkningen blir så store at avstemningen neppe vil gi dem flertall. 

Det rumler i sosialdemokratiet

Anklagene til de sveitsiske innvandrings-motstanderne er gjenkjennelige i Norge og andre europeiske land. Lenge har ytre høyre hatt monopol på å innvandrings-skepsis, mens venstresiden har stått for friest mulig innvandring. 

Men så langt tilbake som i 2018 begynte det å rumle også i de nordiske sosialdemokratiene. 

– Nå må vi sosialdemokrater regulere innvandringen. Vi har i mine øyne fått for mange ikke-vestlige inn i vårt samfunn. Når jeg som sosialdemokrat vil finne løsninger, er mitt beste råd å regulere igjen, sa danskenes Mette Frederiksen.

Allerede da sa Jonas Gahr Støre til meg at han ikke oppfatter det som ulovlig å behandle asylsøknader i sentre utenfor landets grenser. 

Det spørsmålet har jo blitt aktualisert nå. Storbritannia ville opprette asylsentre i Rwanda, men ble stoppet av domstolen. Italia har laget en avtale om Albania om det samme, men det har ikke fungert. Norge er også åpne for ideen. 

Og sist mandag forhandlet EU seg fram til enighet om å opprette sentra i andre land som ulovlige innvandrere kan bli sendt til. 

Når konvensjonen driver det for langt

I mai i fjor tok Danmark og Italia initiativ til et brev ni europeiske land underskrev. De mener Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gjennom domstols-beslutninger har blitt tolket altfor langt. Ikke engang kriminelle utlendinger kan utvises. 

I desember hadde ideen spredt seg til 27 land, inkludert Norge, som skrev et åpent brev til Europarådet. 

Regjeringene påpekte deres plikt til å garantere befolkningenes rettigheter til å leve i fred og frihet og bevare verdiene i sine samfunn. De understreket plikten til å beskytte grensene og motarbeide menneskesmuglere, og ville ha bedre balanse mellom disse hensynene, og interessene til kriminelle utlendinger.

Da trengs en endring av praktiseringen av menneskerettighetskonvensjonen.

Det hele resulterte i et utvannet dokument om «utfordringene».  

Skjemmer selv i byens mest stolte øyeblikk

Venstresiden for migrasjon, folk mer skeptiske

I Norge er det til venstre for Arbeiderpartiet ufortrøden støtte til asylsøkere og migranter. 

Men i befolkningen øker skepsisen til hvordan innvandringen påvirker samfunnet, viser Integreringsbarometeret IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) publiserte denne uka. 

Her er noen av IMDIs egne hovedfunn:

* Halvparten meiner at påstanden «me bør ikkje sleppa inn fleire innvandrarar i Noreg» passar heilt eller ganske godt.  Det er særleg skepsis til å ta imot flyktningar, asylsøkjarar og familiegjenforeinte. 

* Nesten halvparten meiner at det går dårleg med integreringa, medan drygt to av ti meiner det går bra. Resten svarer verken-eller. 

* Langt færre enn tidlegare er samde i påstanden «Kommunen min bør busetja fleire flyktningar». I 2025 oppgjer sju av ti at denne påstanden ikkje passar. 

* Folk er bekymra for auka kriminalitet og at velferdsstaten blir svekt, på grunn av innvandring. Sju av ti seier auka innvandring vil føra til meir kriminalitet i Noreg. 

Det siste poenget blir forsterket av SSBs tall, som viser at innvandrere er overrepresentert i krim-statistikken. Eksempelvis står mannlige innvandrere i alderen 15–24 år fra Irak og Somalia for nærmere 1200 siktelser per 1000 innbyggere, mot drøyt 280 per 1000 i øvrig befolkning.

At unge mannlige innvandrere fra Filippinene bare står for 170 siktelser per 1000 og Thailand 270, tyder på at vi ser kulturelle forskjeller. Man skal ikke generalisere. 

Generalisering, steinalder og realiteter

«Når majoriteter begår vold, er det individer som gjør feil. Når minoriteter gjør det samme, blir det et bevis på at innvandringen har feilet,» skriver jurist og journalist Maryam Iqbal Tahir i DN 30. mai, som reaksjon på de nye IMDI-tallene. (Jeg fant ikke artikkelen hennes på nett).

En god påminnelse om hvor feil det er å generalisere. Men det er forskjell på å generalisere og å forholde seg til påviselige trender i offentlig statistikk. 

Aftenpostens kommentator Frank Rossavik forklarer skepsis mot andre blant annet med at det er noe vi har nedarvet fra stammesamfunn i steinalderen. 

Vel, vel.

Uansett er innvandrings-presset i Norge omtrent som i Sveits. Der har befolkningen økt fra 8,2 millioner i 2014, til 9,1 i år. I Norge fra 5,1 til 5,6 millioner. 

Men, som Kong Harald sa: Norge kan ikke ta imot hele Afrika.

Ikke til å undres over at en så brå endring av samfunnet utløser uenighet og konflikter. Dem gjelder det å håndtere på ordentlig vis. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.