Elevene trenger tid med gode lærere – ikke Arbeiderpartiets heldagsskole

Jeg er enig med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i én ting: Løsningen for norsk skole finnes i samspillet mellom lærer og elev. Nettopp derfor vil Høyre at de yngste elevene skal få mer tid med læreren sin til å ha variert og lekbasert undervisning. Vi vil ansette flere yrkesgrupper i skolen slik at læreren får mer tid til å undervise og vi vil ha flere kvalifiserte lærere i skolen.

La det være klinkende klart

stemmer

For oss handler det om å skape en skole der ulike elever med ulike behov får tilpasset undervisning i lesing og regning - og opplever læring og mestring, tidlig nok. Det er særlig viktig for å løfte elevene med det vanskeligste utgangspunktet.

Kari Nessa Nordtun karikerer Høyres forslag om undervisningstid med kvalifisert lærer som «utgått ideologi som beviselig ikke virker.» Hun nevner derimot ikke med et ord hva Arbeiderpartiet har lovet som den neste store reformen for de yngste elevene, nemlig innføring av heldagsskole, obligatorisk SFO for 1-4. klasse og utvidet skoledag til cirka klokken 16.

Det er kanskje ikke så rart. Det er få skolegrep er mer utgått på dato, eller dårligere begrunnet, enn Arbeiderpartiets heldagsskole.

Jens Stoltenberg gikk til valg på heldagsskole allerede i 2003. To tiår senere er det fortsatt uklart hva de ekstra timene skal fylles med, hvem som skal ha ansvar, og hvordan det skal føre til bedre læring. 

Å gjøre hele fritiden til barna obligatorisk, uten mer læring, uten flere kvalifiserte lærere, og uten valgfrihet for familiene, er oppskriften på mer oppbevaring, ikke mer mestring. 

Høyre er for mer praktisk og variert undervisning, flere fysiske lærebøker og mobilfrie skoledager. Her har vi vært enige med Støre-regjeringen.

Men det aller viktigste for læringen til de minste barna, er faglig sterke lærere – og mer tid til å følge opp elever som sliter. Det er det vi prioriterer. Og derfor er resultatene fra Støre-regjeringen nedslående. 

Nessa Nordtun skryter av antall årsverk utført av kvalifiserte lærere, men hopper galant over at andelen undervisning utført av ukvalifiserte har ikke vært høyere siden 2001. Og den har økt jevnt gjennom hele Støre-regjeringens periode. 

Etter åtte år med Høyre i regjering fikk norske elever over 4000 flere kvalifiserte lærere, og rekordmange lærere fikk videreutdanning. Under Støre-regjeringen har bevilgningene til videreutdanning hatt en nedgang siden 2022.

Og enda viktigere: Langt færre lærere søker seg nå til videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk. Nesten halvparten så mange sammenlignet med før pandemien. Det er alvorlig for arbeidet med å styrke de grunnleggende ferdighetene, som vi vet altfor mange barn aldri lærer seg gjennom grunnskolen. 

Det bidrar ikke til å øke statusen til læreryrket.

Når man skreller bort retorikken til Nessa Nordtun, skjuler det seg en systematisk svekkelse av kvalitet og krav. Støre-regjeringen har fjernet kravene til at lærere som underviser i norsk og matte skal ha fordypning i fagene. Karriereveiene som skulle løfte og beholde dyktige lærere, er lagt ned. Og i stedet for å styrke lærerutdanningen, åpner regjeringen nå for å redusere de faglige kravene og gjøre utdanningen kortere. Det bidrar ikke til å øke statusen til læreryrket.

Valgløftene Arbeiderpartiet har lansert gir heller ikke grunn til optimisme.

Ap vil blant annet fjerne nasjonale prøver som gjør det mulig å følge opp skoler og kommuner med svake skoleresultater, og de vil kutte kartleggingsprøver som avdekker dysleksi.

Leverer ikke på sitt aller mest grunnleggende oppdrag

stemmer

Det kan godt være Støre-regjeringen er opptatt av å gjøre endringer «skritt for skritt», men det hjelper lite dersom skrittene går i retningen av mindre kunnskap og kvalitet i skolen.

Hvert år går over 15 000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Over 18 000 klarer ikke å regne skikkelig. Det tar for lang tid før elever som sliter får den hjelpen de trenger, og i mellomtiden har de mistet mestringsfølelsen og fått enda større kunnskapshull.

Derfor vil Høyre ha et skikkelig skoleløft der vi prioriterer det viktigste først fra dag 1. Lesing, skriving og regning.

Vi vil ha mer tilpasset, variert og praktisk undervisning slik at flere elever opplever mestring. Vi vil ha intensivundervisning til elever som henger etter, og mer bruk av nivådelt undervisning i kortere perioder. Vi vil bruke kartleggingsprøver som et verktøy for å følge opp elever og skoler som sliter. Og vi vil gi lærerne tid, verktøy og kunnskap til å følge opp elevene sine.

Når flere elever faller fra, andelen ukvalifiserte lærere øker og mange elever ikke lærer seg å lese og skrive ordentlig, så er ikke svaret milliarder av kroner til skattefinansiert skolemat og obligatorisk heldagsskole.

Skolen skal være et sted for læring – ikke en heldagsordning styrt fra statsrådens skrivebord. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.