Lærerne må få mer tillit, ikke flere timer

Skal vi løfte kvaliteten i norsk skole, må vi starte med virkeligheten, ikke med utgått ideologi som beviselig ikke virker.

Tidlig i juli presenterte Høyre skolepolitikken som de mener skal «redde» norsk skole de neste årene: Enda flere undervisningstimer for de yngste barna. Nå er partiet åpenbart skuffet over at verken lærerne, forskere eller foreldre vil ha politikken deres.

Det er fordi den ikke virker.

Leverer ikke på sitt aller mest grunnleggende oppdrag

stemmer

PISA 2022 viser at norske 15-åringer har hatt en dramatisk tilbakegang i lesing – hele 23 poeng ned siden 2018. Andelen elever som presterer under minimumsnivået i lesing har økt fra 19 til 27 prosent. I PIRLS 2021, som måler tiåringers leseforståelse, ser vi samme trend: flere elever på lavt nivå, færre på høyt, og økende forskjeller mellom elevene.

Jeg er 39 år gammel, og føler meg ganske ung ennå. Dagens barn har nå flere undervisningstimer tilsvarende to skoleår enn jeg selv hadde på skolen. I norsk skolepolitikk har svaret på svake læringsresultater siden slutten av 1990-tallet nesten alltid vært flere timer. Vi i Arbeiderpartiet skal også ta vår del av skylden for det.

Men: Der Høyre står fast på at flere undervisningstimer fortsatt er løsningen på alle utfordringer, har Arbeiderpartiet for lengst tatt innover seg at løsningen ikke finnes i Excel-ark og timetall alene. Vi tror den finnes i klasserommet – hos læreren, hos eleven, og i dialogen mellom dem.

Vår jobb som politikere er å lytte til lærerne, skoleleder – men også foreldre, og lage rammene for en skole som sørger for at alle barna våre gjennom skolegangen får et så godt utgangspunkt for å leve gode, trygge og frie liv som voksne som mulig. Verken mer. Eller mindre.

Vi må ta innover oss at en skole for alle, aldri kan være lik for alle. Barn utvikler seg i ulikt tempo. På alle områder. Da kan vi ikke ha en politikk hvor alle barn skal måtte skynde seg i politikernes ønskede tempo.

Høyre tar utgangspunkt i manglende lese- og regneferdigheter i sitt forslag om å kutte i SFO-tiden til elevene, og erstatte den med mer undervisning.

La det være klinkende klart: At flere norske barn skal lære å lese og regne bedre, står øverst på Arbeiderpartiets prioriteringsliste. Vi har bare en helt annen tilnærming enn i Høyre. Vi har allerede gjort konkrete justeringer og endringer i rammeverket til norsk skole etter å ha lyttet.

Blant annet har vi:

• Fjernet mobilen fra norske klasserom, det var virkelig på tide!
• Øremerket 415 millioner kroner ekstra til flere fysiske skolebøker. 
• Tredoblet den nasjonale støtten til norske skolebibliotek siden Høyres regjeringstid.
• Vi har endret loven for å gi lærerne den autoriteten de trenger for å holde ro og orden i klasserommet. 
• Vi har satset på en mer praktisk skole gjennom konkrete bevilgninger til praktisk utstyr og skal ha mer deling av gode praktiske undervisningsopplegg.
• Og vi vil gjøre lærerutdanningen mer fleksiblel, mer relevant og mer praksisnær.

For å nevne noe. Og mer kommer. Endringer og justeringer gjøres best når vi tar dem sammen. Skritt for skritt.

Tybring-Gjedde i Høyre skriver i sitt innlegg «Høyre vil i motsetning til Arbeiderpartiet løfte statusen til læreryrket gjennom å satse på lærernes faglige kompetanse».

Vel. I 2025 har Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet blant annet satt av 390 millioner kroner til videreutdanning for ansatte i barnehagene og 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere. I tillegg har vi satt av 270 millioner kroner til felles, lokale kompetanseutviklingstiltak for ansatte i barnehagene og tilsvarende beløp til lokal kompetanseutvikling for ansatte i skolen.

Det har aldri vært like mange lærere som har fullført lærerutdanningen – og dermed er «kvalifiserte» – som i skoleårene fra 2022 til 2024. Det er nå over 54.000 årsverk i norsk skole som utføres av kvalifiserte lærere. Så mange har vi ikke hatt før. I år økte søkertallene til grunnskolelærerutdanningen med nesten 15 prosent. Nyutdannede lærere har nå fem års utdanning bak seg. 

Den beste satsingen vi kan gjøre for lærernes faglige kompetanse er likevel:

Å la dem bruke den. Ikke detaljstyre. Gi dem tillit. Gi lærerne de verktøyene de faktisk trenger for å bruke kompetansen sin til det beste for eleven. Lytte. Og så endre i takt med behovene.

Arbeiderpartiet sier ja til en skole der barn får være barn – og lærere være lærere.

Så får heller Høyre stå fast i sitt gamle spor.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.