Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Oljefondets investeringer i Israels folkemord og krigføring er ikke bare brudd på etiske regler. Handlingene kan også være straffbare etter norsk lov.
Både Grandmothers against Genocide og Palestinakomiteen har anmeldt nåværende og forrige finansministre.
GraG har også anmeldt statsministeren, Palkom har i tillegg anmeldt toppene i Oljefondet og i Norges Bank. Alle er anmeldt for medvirkning til Israels forbrytelser, og Statsadvokaten har sendt begge anmeldelsene til Kripos.
GraG anmeldte fordi vi i to og et halvt år har vært maktesløse vitner til Israels umenneskelige forbrytelser i Gaza, på Vestbredden og en rekke andre steder. Vi har sett og ser et folkemord utspille seg, som statsledere er forpliktet til å gjøre alt de kan for å hindre. Våre statsledere har ikke innført noen tiltak mot Israel. De har isteden vist støtte til Israels krigføring, ved en lang rekke investeringer i Oljefondet.
Folkemordet i Gaza hadde aldri vært mulig uten støtte fra Vestens ledere. FNs Fransesca Albanese sier at den støtten innebærer personlig, strafferettslig ansvar.
Det gir grunnlag for å spørre om Oljefondet administreres som et kriminelt foretak for å fremme Israels interesser.
Ved å opprettholde og øke investeringer mens et folkemord pågår, kan Støre og Stoltenbergs handlinger anses om støtte til Israels forbrytelser og dermed utgjøre straffbar medvirkning.
Det er vanskelig for folk flest å se for seg at politiske toppledere begår forbrytelser. De går vel da ut fra at Oljefondets investeringer, selv om de virker uetiske, må være lovlige.
De færreste vil tenke at de er ulovlige, langt mindre straffbare.
Roma-vedtektene om Den Internasjonale Straffedomstolen slår fast at enkeltpersoner kan straffeforfølges også for å medvirke til folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Vedtektene ble tatt inn i kapittel 16 i straffeloven og trådte i kraft i 2008 – under Jens Stoltenberg.
Ansvaret gjelder for den som hjelper, tilskynder, oppmuntrer til eller på annen måte medvirker til forbrytelsene, med kunnskap om at de blir begått.
Les også: Financial Times: Dette blir ubehagelig for Norge
Pressen har skrevet en del om våpenselskapene som bidrar til Israels krigføring. Det vi har lest mindre om, er hvordan Oljefondet investerer i, og forholder seg til, disse verstingene. Vi har undersøkt fondets praksis gjennom 20 år. Det har resultert i et bevisdokument til Kripos som vi har kalt «Verdens mest umoralske statsfond». Et eksempel fra 2006 viser et mønster som har vedvart i Oljefondet til i dag:
Etikkrådet tilrådet i 2006 uttrekk fra et selskap som utnyttet barn på groveste måte i India. 20.000 barn, fire tusen av dem mellom syv og ti år, måtte jobbe 12-14 timer daglig med å spraye bomullsfrø med livsfarlige kjemikalier, helt uten verneutstyr. Det medførte alvorlige helseskader – og død.
Tilrådingen gikk den gangen til regjeringen. Jens Stoltenberg avslo å følge rådet, og fondet forble en stor-investor. Men i tillegg kjøpte fondet seg kraftig opp i firmaer som produserte de livsfarlige kjemikaliene. De kjøpte seg i tillegg inn i flere produsenter, som de aldri hadde vært i fra før.
Selskapet som utnyttet barna var også den fremste leverandøren av hvitt fosfor til Israels våpenproduksjon. Israel brukte slike bomber i ulovlig krigføring mot sivile i Libanon i 2006 og i Gaza i 2009. Og i nyere tid – i 2023, og i 2024.
For hver av Israels kriger har Oljefondets våpeninvesteringer økt. Fondet har siden 2005 vært et politisk redskap som Ap-regjeringene har brukt til å gi en tydelig tommel opp til Israel. Oljefondets leder følger villig opp.
Nicolai Tangen regnes som en av verdens 20 fremste investeringsrådgivere. Gjennom fondets tydelige investeringer har han styrket Israels krigsvilje, og resten av verden får et signal om at det er ok å gjøre det samme.
RTX er verdens nest største våpenselskap, hvor vi har verdier for 30,8 milliarder. Finansministeren har blitt oppfordret fra en rekke hold om å deinvestere fra selskapet. 28. februar ble 168 skolejenter i Minab i Iran drept av RTX sine Tomahawk-bomber.
Når ingen av Israels endeløse bombemassakrer av barn i Gaza har ført til at Støre trakk oss ut av RTX, ble heller ikke skolemassakren i Minab en rød linje. Få dager etter steg aksjeverdien i RTX til nye høyder. At Norge fortsetter å håve inn penger mens barn blir bombet i hjel i flyktningleire og på skolebenken er ikke bare det dypeste av umoral. Vi mener det er kriminelt.
Rettslig er det helt upløyd mark vi skuer utover. Siden 2008 har kapittel 16 aldri blitt brukt mot norske statsborgere.
Kanskje har dette gjort at loven er ukjent også for vanlige politikere. Et flertall på Stortinget har nemlig to år på rad etter 7. oktober stemt for investeringene. Det er å stemme over om vi skal medvirke til folkemord og grove menneskerettsbrudd. Denne våren skal politikerne nok en gang votere over investeringene.
De anmeldte vet hva de gjør. Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til grove kriminelle handlinger i Palestina har et voldsomt omfang. Det er så spesielt at det gir grunnlag for å spørre om Oljefondet administreres som et kriminelt foretak for å fremme Israels interesser.
Påtalemyndigheten må orke å ta innover seg at embetspersoner og politiske ledere kan være involvert i alvorlig kriminalitet. Kanskje er det blitt lettere etter den senere tids Epstein-avsløringer. Det er i alle tilfeller svært viktig at Kripos og NAST nå får bruke den kompetansen som lovgiverne har gitt dem til å starte en seriøs etterforskning, på fritt og selvstendig grunnlag, uten politisk innblanding. Det er kun rettsvesenet som nå kan gi oss den avklaringen samfunnet vårt virkelig trenger.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.