Financial Times: Dette blir ubehagelig for Norge

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

Krigen i Midtøsten og tilhørende høye råvarepriser har skapt debatt i Brussel om Norge burde gi fra seg noe av superprofitten.

Ifølge NRK er spesielt to ting som har blitt bragt opp av noen medlemmer i Europaparlamentet:

*Norge bør sende enda mer penger til Ukraina.

*Olje- og gasselskapene, blant andre norske Equinor, bør betale en ekstra skatt der pengene går direkte tilbake til innbyggerne i Europa.

– Moralsk paradoks

Debatten har nådd Financial Times, hvor journalist Richard Milne spør i et innlegg om Norge er en krigsprofittør. Det mener definitivt USAs president Donald Trump og flere i EU.

– Norge selger nordsjøoljen sin til Storbritannia for det dobbelte. De tjener en formue, skrev Trump i et innlegg i april.

– Norge er intet mindre enn en krigsprofittør. Gitt hvor mye landet har tjent på lidelsene i Ukraina, burde det være langt mer generøst i støtten, sier en EU-minister.

Sjefredaktør Peter Wolodarski i den svenske liberale avisen Dagens Nyheter kaller det «et moralsk paradoks å vokse et oljefond på bakgrunn av en tragedie som Ukraina betaler for med blod.»

– Veldig trist

Norge tjente rundt 140 milliarder dollar mer på petroleumsvirksomheten i 2022 og 2023 enn i 2021, som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea. Så langt i Iran-krigen anslås det at Norge har tjent minst åtte milliarder dollar ekstra.

Analytiker Roger Berntsen i Nordnet tok et oppgjør med dem som kaller Norge en krigsprofittør tidligere i Iran-krigen.

– Selskapenes inntjening kommer i ulike perioder av sykler. I fred og fordragelighet tjener de som bruker tid på våpen, olje og energi mindre. Når det ikke er fred og fordragelighet, tjener de inn igjen det de har tapt ved å holde hjulene i gang. Jeg synes det er veldig trist at begrepet krigsprofitør blir brukt om selskaper, sa Berntsen.

– Presset øker

Milne mener at Vest-Europas største petroleumsprodusent står overfor et omdømmespørsmål.

«Norges merkevare har lenge vært tuftet på landets støtte til demokrati og humanitære verdier. Men den enorme oljerikdommen skaper ikke bare misunnelse blant naboer, men sinne over at den ikke blir brukt til bedre formål. Og konflikten mellom USA/Israel og Iran forsterker bare disse kravene ytterligere,» skriver han.

Det stengte Hormuzstredet og de påfølgende høye råvareprisene «fyller igjen Norges statskasse og øker presset.»

– Jeg tror ingen er komfortable med det faktum at oljefondet vokser hver gang det oppstår en konflikt, sier en norsk tjenesteperson til FT.

Mer eksponert mot finansmarkedene

Finansminister Jens Stoltenberg har vært tydelig på at global uro kan ramme Oljefondets investeringer hardere enn det økte oljeinntekter kompenserer for.

Når oljeprisen stiger, øker inntektene. Men når finansmarkedene faller, synker verdien av fondet. Fondet er fem ganger større enn gjenværende olje- og gassverdier, ifølge Stoltenberg.

– Vi er nå enda mer eksponert i finansmarkedene, slik at mens vi før hadde en veldig usikkerhet mot oljemarkedet, så er den kraftig redusert fordi vi er mindre avhengig av olje- og gassinntekter, men til gjengjeld er vi mye mer eksponert mot finansmarkedene, mot aksjer og obligasjoner. Og når det svinger der, så slår det inn i norsk økonomi, sa han til FA i mars.

– Ubehagelig posisjon

FT skriver at Stoltenbergs argument får lite støtte blant dem som er bekymret for Ukrainas vanskelige finansielle situasjon, særlig ettersom et regjeringsskifte i Ungarn ennå ikke har frigjort nødvendig EU-støtte.

– Hvis man har økt inntektene sine så dramatisk, spesielt som følge av Russlands krig, er det rimelig å ta en ledende rolle i støtten til Ukraina … Norge har et ansvar, sier den svenske EU-parlamentarikeren Karin Karlsbro.

«Dette er en diskusjon som trolig vil sette Oslo i en ubehagelig posisjon,» skriver FT.

«Men det er også nok en påminnelse om de stadig større geopolitiske utfordringene ved å ha et så stort og synlig statlig investeringsfond,» tilføyer Milne.