Når krisen rammer taper klimaet

Tjue prosent av verdens olje og gass går gjennom Hormuzstredet, som Iran nå har stengt. I europeiske land snakkes det allerede om at det innen kort tid vil være systemisk mangel på flydrivstoff. I deler av Asia kan konsekvensene bli store for både matproduksjon, arbeidsmarked og energiforsyning.

En langvarig stenging vil gi dyrere energi, høyere renter og press på både matpriser og økonomien generelt. Det fører også til knapphet på energi i hele verden, med konsekvenser langt utover det rent økonomiske.

Miljøpartiene vil si at krisen viser behovet for å fase ut olje og gass. Velgerne vil tenke det motsatte.

Jeg er utrolig skuffet

Folk flest stemmer ut fra økonomisk egeninteresse, og når folk får dårligere råd blir fokuset i enda større grad snevret inn mot egne behov fremfor langsiktige interesser. Tap i dag merkes sterkere enn gevinster i fremtiden, noe som også bidrar til å forklare hvorfor velgere flest vil være mer opptatt av politikk som kan hindre tapt levestandard enn politikk som fokuserer på langsiktige klimaløsninger.

Et eksempel på dette er den nylige reduksjonen av veibruksavgiften som følge av høye drivstoffpriser.

At økte drivstoffpriser på kort tid førte til hastetiltak for å redusere prisene, store demonstrasjoner og markant økt oppslutning for fossilvennlige Frp, er et tydelig forvarsel for hva som kan komme dersom stengingen av Hormuzstredet vedvarer. 

Noen tilsvarende oppsving for miljøpartiene finnes ikke.

Hvis butikkhyllene blir tomme, renten går opp, drivstoffprisene passerer 30 kroner, og flyet til syden ikke går – og når dette skyldes mangel på olje og gass, vil folk flest tenke: Vi trenger mer olje og gass. 

I en slik situasjon er det få som prioriterer klimamålene for 2050.

Og tiltak som iverksettes for å bøte på problemet vil ikke handle om klima og miljø, men om økonomi og levestandard. 

Nedstengning av Hormuzstredet vil garantert løfte debatten om et større behov for energiselvforsyning og alternativer til olje og gass. Men på kort sikt vil resultatet fort kunne bli økt fossilproduksjon i andre deler av verden.

Dytter mange over kanten av stupet

Da Russland invaderte Ukraina, åpnet Europa kullkraftverk igjen.

Energikrisen medførte også at EU satset stort på fornybar energi for å møte energibehovet, men nøkkelordet her er altså økonomi og levestandard, ikke miljø.

Likevel er nøkkelen for miljøpartiene nettopp at fossil energi knyttes til geopolitisk risiko, mens fornybar energi i større grad kan forbindes med stabilitet og selvforsyning. Det finnes derfor en mulighet for grønn politisk suksess dersom fokuset på fornybar energi knyttes til sikkerhetspolitikk.

Dersom Hormuzstredet forblir stengt over tid, vil nok alle langsiktige løsninger – uavhengig av om man kaller det klimatiltak, sikkerhetspolitikk eller langsiktig økonomisk løsning – være vanskelig å selge inn til folk flest. For folk flest handler det i økonomiske krisetider om her og nå.

Utslippene kan kanskje gå ned mens krisen pågår. Men når krisen rammer lommeboken, taper både klimaet og miljøpartiene.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.