Det er på høy tid å legge ned fylkeskommunen

Debatten om fylkeskommunen handler ikke først og fremst om kart og grenser. Den handler om hvordan vi organiserer offentlig sektor for å gi folk best mulige tjenester. 

Fremskrittspartiet er tydelige på at fylkeskommunen har vist seg som et svakt, byråkratisk, veksthemmende og dyrt forvaltningsorgan. 

Fremskrittspartiet er tydelig også i partiprogrammet: De politiske nivåene bør begrenses til kommune og stat. Vi vil legge ned fylkeskommunen, redusere offentlig administrasjon og flytte mer makt nærmere folk. Det er ikke bare et organisatorisk spørsmål, men et prinsipielt valg. Oppgaver skal løses der de løses best, ikke bli værende i et mellomnivå som mange opplever som fjernt, uklart og tungrodd. 

Kommunene driver allerede skolene våre. Når fylkeskommunen avvikles, er det naturlig å vurdere om også videregående opplæring kan organiseres nærmere elevene og lokalsamfunnet.

Er gift for samfunnet

Et tydelig bevis på at dagens modell ikke fungerer, finner vi på fylkesveiene. Fylkeskommunene sitter med ansvaret, men forfallet har fått vokse år for år. KS har tidligere anslått vedlikeholdsetterslepet til 100 milliarder kroner, og i 2026 viser innhentede fylkestall at samlet behov nå ligger rundt 140 milliarder når også blant annet tunneler og ferjekaier regnes inn. 

Samtidig er sikkerhetsbildet alvorlig, Statens vegvesens analyser viser at risikoen for å bli drept eller hardt skadet er nær 90 prosent høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Vi er nødt til å gjøre noe for å gjøre disse veiene tryggere for folk flest.

Når veinettet folk bruker hver dag både er mer nedslitt og farligere, viser det at dagens organisering ikke leverer godt nok. Derfor bør ansvaret for fylkesveiene føres over til staten. Staten har større økonomisk bæreevne, sterkere fagmiljøer og langt bedre mulighet til å ta et samlet grep om vedlikehold, rassikring, tunnelsikkerhet og standardheving. Det vil gi tydeligere ansvar og en mer forpliktende opprusting enn dagens ordning. Høyre peker selv på at forfallet på fylkesveiene er uoverkommelig stort og at kostnadene i sektoren øker kraftig.

Motstanderne av avvikling hevder at fylkeskommunen er nødvendig for regional samordning. Men spørsmålet er ikke om oppgavene er viktige. Spørsmålet er hvem som løser dem best. Fremskrittspartiet peker nettopp på at mange oppgaver enten kan løses bedre av kommunene, gjennom samarbeid mellom kommuner, eller mer effektivt av staten. Det gjelder blant annet utdanning, samferdsel, integrering, næring, kultur, planlegging og helse. Frp peker i tillegg på lav demokratisk legitimitet, uklare ansvarslinjer og unødvendige administrative kostnader. 

Les også: Jernbanens «Tesla-øyeblikk»

Det samme prinsipielle poenget gjelder resten av offentlig sektor. Frp skriver i sitt program at byråkrati, køer og krav skal bygges ned, og at offentlig sektor må prioritere muligheter fremfor hindringer. Kommunene skal få mer frihet, større handlingsrom og mer ansvar. Det er vanskelig å få til så lenge et eget fylkesnivå ligger mellom staten og kommunene. 

Fylkeskommunen har vært utredet, reformert og forsvart i årevis. Likevel står vi igjen med de samme problemene: for mye byråkrati, for uklart ansvar og for stor avstand til folk. Når fylkesveiene samtidig forfaller til et nivå som både svekker trygghet og rammer næringsliv og beredskap, er det vanskelig å hevde at dagens modell fungerer. 

Derfor bør neste steg være tydelig: Avvikle fylkeskommunen, fordel oppgavene bedre, og før ansvaret for fylkesveiene over til staten.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.