Jernbanens «Tesla-øyeblikk»

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Norsk jernbanedebatt har i tiår vært låst i et spor av tunge betongkonstruksjoner og astronomiske kostnader. Vi snakker ofte om jernbane som et statisk 1800-talls-konsept som krever milliarder i subsidier før den første skinnegangen i det hele tatt er lagt.

Men mens vi har kranglet om trasévalg for tradisjonell elektrifisering, har batteriteknologien stillevende passert en kritisk milepæl. Det er på tide å innse at fremtidens tog ikke trenger en sammenhengende navlestreng av kobberledninger over hodet.

Det handler om å bruke pengene på rullende materiell som faktisk flytter folk, fremfor statisk infrastruktur som bare står der.

Tradisjonell elektrifisering av jernbane er et logistisk mareritt. Det krever master, transformatorstasjoner og kompliserte opphengssystemer som er sårbare for både vær, vind og trefall. Batteridrevne tog – eller BEMU (Battery Electric Multiple Units) – snur dette regnestykket på hodet. Ved å fjerne behovet for sammenhengende kontaktledning over hver eneste meter med skinne, forenkler vi infrastrukturen radikalt:

• Plug-and-play-lading: Vi trenger kun «ladeøyer» ved stasjoner eller på utvalgte strekninger.
• Robusthet: Toget er ikke lenger prisgitt at hele linjen er intakt. Faller en mast et sted, kjører batteritoget videre på egen kraft.
• Estetikk og miljø: Vi slipper de visuelle naturinngrepene som tusenvis av master medfører i urørt norsk natur.

Det mest slagkraftige argumentet er likevel økonomien. Anleggskostnadene for tradisjonell elektrifisering er så høye at mange strekninger – som Nordlandsbanen eller Raumabanen – i praksis har vært dømt til en evighet med dieseldrift. Batteriteknologi kutter anleggskostnadene dramatisk fordi vi eliminerer de dyreste komponentene i linjebyggingen. Vi snakker ikke om marginale besparelser, men om en reduksjon i investeringsbehovet som kan frigjøre milliarder til andre samferdselsprosjekter. Det handler om å bruke pengene på rullende materiell som faktisk flytter folk, fremfor statisk infrastruktur som bare står der.

Les også i Finansavisen: Store offentlige pengesluk: Slik forsvant 1,6 milliarder

I dag tar det tiår fra en beslutning tas til et elektrisk tog ruller. Med batteridrift kan vi snakke om år, kanskje måneder. Siden vi ikke trenger å grave opp hele traseen for å sette opp master, kan utbyggingen skje etappevis og parallelt med eksisterende drift.

Dette er hurtighet i utbygging i praksis. Vi kan dekarbonisere jernbanen i et tempo som faktisk monner i klimaregnskapet, i stedet for å vente på den perfekte, fullelektrifiserte løsningen som kanskje aldri kommer

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.