Det er her slaget om fremtiden står

Et valgår er over, men den viktigste debatten er knapt begynt: Hvordan skal vi sikre gode liv for kommende generasjoner? Mens media fokuserer på rettssaker og sport, drukner diskusjonene om klima, matsikkerhet og rammevilkårene for et bærekraftig næringsliv. 

Fredag 20. mars 2026 ble Omstillingskommisjonen offentliggjort. Med en sammensetning preget av eks-politikere, er det en reell fare for at vi ender med tradisjonelt tankegods fremfor de radikale grepene fremtiden krever.

Det svir – likevel trenger vi den

Det økonomiske gapet: Vi lever på lånt tid

For å opprettholde dagens velferd innen helse, skole og forsvar, kreves en solid samfunnsøkonomi som ikke lenger kan lene seg utelukkende på olje og gass.

Tallenes tale for 2025 er alvorlig:

• Statsbudsjettets utgifter: 2020 milliarder kroner.

• Oljekorrigert underskudd: 413,6 milliarder kroner.

• Forsørgerbyrden: Av 5,6 millioner innbyggere er det kun ca. 2,9 millioner sysselsatte som finansierer fellesskapet.

Uten overføringer fra Oljefondet måtte hver yrkesaktiv nordmann i snitt betalt 142.000 kroner mer i skatt årlig for å balansere budsjettet. Dette er ikke bærekraftig. Når oljeinntektene avtar, står vi overfor et gap på over 400 milliarder kroner som må lukkes gjennom enten massive kutt eller økt verdiskapning.

Les også: Så ble det full fyr i teltet

Eksportgapet: Behovet for privat risikokapital

Norges handelsbalanse svekkes i takt med fallende oljeinntekter. Ved utgangen av 2025 var overskuddet redusert med nesten 60 milliarder fra året før. 

Uten olje og gass har fastlandet et underskudd på rundt 342 milliarder kroner.

For å opprettholde balansen må norsk fastlandseksport øke med minimum 350 milliarder kroner. Dette gapet kan ikke tettes av 169 stortingsrepresentanter gjennom planøkonomiske modeller. Det krever entreprenører med incentiv, kompetanse og – ikke minst – tilgang på privat risikokapital.

Skattesystemet som veksthemmer

Dagens skattepolitikk fungerer dessverre kontraproduktivt for norsk eierskap:

• Formuesskatten: Denne tapper bedrifter for likviditet, selv når de går med underskudd, fordi skatten beregnes av verdier som maskiner og varelager.

• Favorisering av utlandet: Siden utenlandske investorer slipper formuesskatt og exit-skatt, får de en konkurransefordel fremfor norske eiere. Dette er ikke i nasjonal interesse.

• Kapitaltørke: Mangel på privat risikokapital hemmer innovasjon. Offentlig kapital er sjelden et fullgodt alternativ, da den ofte er byråkratisk og politisk styrt.

Formuesskatten utgjør kun ca. 35 milliarder av et budsjett på 2020 milliarder. Å hevde at velferdsstaten raseres om den fjernes, er usaklig. Tvert imot er skatten en trussel mot den verdiskapningen som skal bære velferden i fremtiden.

Kommer stadig som et sjokk på oss

Veien videre: Arbeidslinje og forutsigbarhet

For å sikre fremtiden må vi fokusere på to hovedspor:

1. Redusere offentlige kostnader: Vi må tørre å ta upopulære valg for å lukke underskuddet.

2. Styrke arbeidslinjen: Det er i dag 700.000 innbyggere i yrkesaktiv alder som ikke er i arbeid. Hvert prosentpoeng vi øker arbeidsdeltakelsen med, representerer ca. 75 milliarder kroner i økt verdiskapning. Øker vi deltakelsen med 3 prosentpoeng, styrkes økonomien med 200 milliarder kroner.

Konklusjon: Norge må være det mest forutsigbare og attraktive landet for investeringer. Vi må skape et samfunn hvor det lønner seg å spare, investere og bygge arbeidsplasser. Det er her slaget om fremtiden står – ikke i å konfiskere sparepengene til folk.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.