Den norske frihetsmåneden

Nylig har vi feiret arbeidernes dag og frigjøringsdagen, og snart skal vi feire grunnlovsdagen. På alle disse merkedagene i mai markerer vi frihetskamp på ulike vis, mens verden rundt oss blir mer ufri. 

Mai er en måned som står i frihetens tegn her i Norge. Den 1. mai feirer mange nordmenn arbeidernes kamp for rettigheter og verdighet. Den 8. mai markerer vi frigjøringen etter fem år med okkupasjon og diktatur. 17. mai feirer vi Grunnloven – folkestyret, rettsstaten og de grunnleggende frihetene. Til sammen gjør disse dagene mai til den store norske frihetsmåneden.

Frihet fra krig er langt fra noen selvfølge for millioner av mennesker. 

Norge er et fritt land. Vi ligger helt på topp på demokratiindeksen så vel som pressefrihetsindeksen og ligger på andreplass på rettstatsindeksen. Å ha rett til å delta i demokratiet, organisere seg og ytre seg er viktig, men for å benytte seg av disse rettighetene må man også ha et minstemål av ressurser. Gjennom velferdsstaten har vi utviklet et sofistikert sosialt sikkerhetsnett som gjør at vi ligger godt an også der. 

Vi har altså god grunn til å være feire alt vi har oppnådd, men vi bør også benytte mai-feiringene til å løfte blikket. For mens vi feirer, er frihet under sterkt press i verden rundt oss.

«Skalv» av synet

Demokratirapporten 2026 fra V-Dem-instituttet viser at verdens samlede demokratinivå nå er presset tilbake til 1978-nivå. Nesten tre fjerdedeler av verdens befolkning, rundt seks milliarder mennesker, lever i dag i autokratier. Bare sju prosent bor i liberale demokratier. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, tros- og livssynsfrihet og frie medier svekkes i stadig flere land. 

Den globale fredsindeksen dokumenterer at verdens fredsnivå fortsetter å falle. Antallet væpnede konflikter øker, og dødstallene fra krig er blant de høyeste dette århundret. Frihet fra krig er langt fra noen selvfølge for millioner av mennesker. 

Det er heller ikke frihet fra sult. 

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) levde om lag 733 millioner mennesker i verden i kronisk sult i 2023. Det er over 120 millioner flere enn før pandemien. 

Rundt 2,33 milliarder mennesker opplevde moderat eller alvorlig matsikkerhet, og hele 2,6 milliarder mennesker hadde ikke råd til et sunt kosthold. 

Etter år preget av krig, klimakriser, økonomiske sjokk og høy matprisvekst står verden nå stille, eller beveger seg bakover, i arbeidet med å nå FNs mål om å utrydde sult innen 2030. FAOs seneste rapport viser at det ikke har blitt bedre det siste året, men vi har nå i tillegg fått dårligere oversikt, ettersom det mangler ferske data fra flere land.

I en slik situasjon er internasjonal solidaritet helt avgjørende, men Norads rapport, Tall som teller 2026, viser at det skorter på det. I 2025 falt den globale bistanden fra rike land med 23,1 prosent, det største registrerte fallet noensinne. 

Bistanden utgjør nå bare 0,26 prosent av givernes samlede bruttonasjonalinntekt (BNI), det laveste nivået på over tyve år. Humanitær bistand ble samtidig redusert med nær 36 prosent, nettopp i en tid der behovene for matsikkerhet, beskyttelse og nødhjelp øker kraftig.

Fem store giverland sto for nesten hele nedgangen, med USA alene ansvarlig for rundt tre fjerdedeler av det globale fallet. Resultatet er et voksende solidaritetsgap, der de som allerede har minst, rammes hardest.

Norge går fortsatt motstrøms. Med rundt 1,03 prosent av BNI brukt på bistand er Norge det eneste landet i verden over énprosentmålet, og ett av bare fire som når FNs minimumsmål. Samtidig betyr den globale utviklingen at Norge står mer alene enn før. Når stadig færre tar ansvar, blir solidariteten både tynnere og mer sårbar.

Også i Norge er bistanden under press. Debatten om budsjettprioriteringer, nasjonale interesser og bruken av bistandsmidler har gjort utviklingspolitikken mer omstridt enn på lenge. Norad beskriver situasjonen som et «bistandspolitisk paradigmeskifte», der langsiktighet, forutsigbarhet og globalt ansvar i økende grad utfordres av kortsiktige krise- og egeninteressehensyn.

Les også: Har allerede problemer – selv uten angrep

Når vi i mai feirer arbeideres rettigheter, frigjøringen fra okkupasjon, Grunnloven og folkestyre, gleder vi oss over resultatene av langvarige og ofte harde kamper. Frihet er ikke gratis, og den er aldri endelig.

Derfor bør den store norske frihetsmåneden være en påminnelse om å både verne om demokrati og rettsstat hjemme, men også fortsette å gi bidra til å kjempe for frihet globalt. For demokrati og menneskerettigheter, så vel som frihet fra sult, nød og vold gjennom solidaritet, bistand og internasjonalt samarbeid. Det er vi også selv tjent med, for Norge eksisterer ikke i et vakuum. Vi blir påvirket av verden rundt oss på både godt og vondt. 

Som det gamle kampropet lyder: Før vi alle er frie, er ingen av oss frie.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.