KRONIKK

Bompenger er ikke sosialt

For en familie som allerede snur på kronene, kan det være forskjellen på om budsjettet går opp eller ikke.

For en familie som allerede snur på kronene, kan det være forskjellen på om budsjettet går opp eller ikke, skriver Bård Hoksrud.
Publisert Sist oppdatert


Bompenger blir av noen fremstilt som en rettferdig måte å finansiere vei på. Den som bruker veien, skal betale.

Problemet er at regningen ikke tar hensyn til størrelsen på lommeboken. Når bommene blir flere og avgiftene høyere, er det derfor de som har minst fra før som rammes hardest. 

Det er nesten ikke til å tro men Regjeringen øker bompengebelastningen samtidig som nye veiprosjekter stanses eller nedskaleres.

For en familie med god økonomi kan flere hundrelapper ekstra i bompenger hver måned være irriterende. For en familie som allerede snur på kronene, kan det være forskjellen på om budsjettet går opp eller ikke. 

Likevel fortsetter politikken i samme retning. I 2025 hentet bompengeselskapene inn 16,8 milliarder kroner, 900 millioner mer enn året før. Det er nesten ikke til å tro men Regjeringen øker bompengebelastningen samtidig som nye veiprosjekter stanses eller nedskaleres.

Det er en utvikling som bør bekymre langt flere enn dem som prinsipielt er mot bompenger. For dette handler også om fordelingspolitikk. 

For mange nordmenn er ikke bilen et luksusgode. Den er nødvendig for å komme seg på jobb, levere i barnehagen, handle mat eller få barna på trening. Kollektivtransport er ikke et reelt alternativ overalt, og mange kan heller ikke velge bort bilen fordi politikerne mener de burde. 

Veier er grunnleggende infrastruktur og skal finansieres over offentlige budsjetter, ikke gjennom stadig nye bomstasjoner, skriver Hoksrud.

De som har råd til å kjøpe en nyere elbil, kan samtidig få betydelige rabatter i bomringen. De som derimot kjører en bensin- eller dieselbil fordi det er det eneste realistiske alternativet økonomisk, får full bomregning. 

Det er vanskelig å kalle det sosialt. 

En familie som ikke har flere hundre tusen kroner tilgjengelig til å bytte bil, skal altså betale mer for å bruke veien enn naboen som hadde råd til å kjøpe en dyrere elbil. 

Og fra 1. september blir forskjellen enda tydeligere. 

Den midlertidige fjerningen av veibruksavgiften opphører. Da vil drivstoffprisene øke igjen, og vi kommer til å kunne se pumpepriser på nærmere 30 kroner literen. 

Det betyr enda høyere avgifter for dem som fortsatt er avhengige av bensin- og dieselbilen, mens elbil-eiere kan lade hjemme med Norgespris. 

Fremskrittspartiet mener folk skal få beholde mer av sine egne penger. Veier er grunnleggende infrastruktur og skal finansieres over offentlige budsjetter, ikke gjennom stadig nye bomstasjoner som sender regningen direkte til bilistene.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.