Beredskapen koster 50 millioner 

Norskekysten er lang. Svært lang. Den er en av verdens mest krevende og strategisk viktige kystlinjer – både for handel, energi, forsyningssikkerhet og militær beredskap.

Losplikten og farledsbevisordningen har i flere år vært gjenstand for debatt. Spørsmålet er enkelt: Skal staten ha fysisk kontroll og tilstedeværelse i våre mest strategiske farvann, eller skal vi i økende grad overlate dette til fartøyenes egne navigatører?

Etter Russlands angrep på Ukraina i 2014 og fullskalainvasjonen i 2022 har den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk. Norge har vedtatt et historisk forsvarsløft. Totalberedskap er blitt et styrende begrep i norsk politikk.

Kun ett alternativ får toppskår

Likevel ser vi nå at regjeringen ønsker å liberalisere losplikten langs vår langstrakte kyst.

I Dagens Næringsliv 1. mars fremgår det at Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Kystverket forberede en betydelig forenkling av farledsbevisordningen. Kystverket anslår at forslaget kan redusere næringens avgiftsbelastning med rundt 51,6 millioner kroner årlig og føre til om lag 6000 færre lospliktige seilaser per år.

51 millioner kroner. Det er prislappen på svekket statlig tilstedeværelse i våre farvann.

Johannes Sivertsen i Norsk Losforbund omtaler forslaget som «en demontering av statens siste skanse på havet». Forbundet mener nasjonal sikkerhet ikke er tilstrekkelig vurdert.

Det er vanskelig å avfeie.

Tall fra 2025 viser at rundt 280 russiske navigatører har hatt gyldig farledsbevis i Norge – nær seks prosent av totalen. Antallet har økt betydelig siden 2015. Med farledsbevis kan navigatører føre lospliktige fartøy i norsk farvann uten los om bord.

Dette handler ikke om nasjonalitet som sådan. Det handler om risiko i en skjerpet geopolitisk situasjon. PST og Etterretningstjenesten har gjentatte ganger pekt på Russland som den største etterretningstrusselen mot Norge, og at maritim infrastruktur er et relevant målområde.

Når den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig enn på flere tiår, fremstår det som en politisk selvmotsigelse å redusere statens direkte nærvær i våre viktigste farvann.

Vi må ta grep

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss avviser kritikken og viser til at Kystverket løpende skal ivareta hensynet til nasjonal sikkerhet. Men spørsmålet er om man virkelig forstår hva totalberedskap innebærer.

Totalberedskap handler ikke bare om militære bevilgninger. Det handler om helhetlig risikovurdering. Det handler om å styrke – ikke svekke – kontrollen med kritisk infrastruktur.

Å spare 51 millioner kroner i en statsbudsjettkontekst på over 1800 milliarder er ikke økonomisk nødvendighet. Det er et politisk valg.

Og det er her sunn fornuft burde slå inn.

Sunn fornuft tilsier at når risikoen øker, styrker man kontrollen. Man reduserer den ikke. Det tilsier at man ikke demonterer beredskap i håp om at systemet «løpende skal vurdere» sikkerheten. Og det tilsier at staten er fysisk til stede i sine mest strategiske farvann – særlig i en tid hvor sabotasjetrusler mot energiinstallasjoner og undersjøisk infrastruktur er blitt en realitet.

Vi har ikke råd til å gamble med kysten vår.

Beredskap er ikke et regneark. Det er et ansvar.

Det minste vi kan forvente er at regjeringen bruker sunn fornuft.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.