Nordiske atomvåpen kan gi varig sikkerhet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Forfatteren uttaler seg på egne faglige vegne, ikke på vegne av Forsvaret eller noen annen organisasjon eller myndighet.

Jeg er enig med professor Henrik Stålhane Hiim i at Europa må satse på flere hester enn før for å sikre seg mot kjernefysisk utpressing og kjernefysiske angrep fra Russland.

Jeg mener derimot at nordiske, og for så vidt polske atomvåpen, kan være med å trave sammen med de andre hestene. Ja, endog mener jeg at det kan bli vinnerhesten på oppløpet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Jeg finner støtte for dette i rapporten Assessing Europe’s Nuclear Options fra European Nuclear Study Group (ENSG), som ble lansert på München-konferansen forleden. 

Rapporten er meget godt laget og skrevet i et tilgjengelig språk. Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle som er interessert i dette spørsmålet om å se på den. 

Vi må forsøke å se langsiktige løsninger, selv om vi er omgitt av et svare kaos akkurat nå.

Rapporten tar ikke direkte stilling til Europas avskrekkingsalternativer. I stedet beskriver den vanskelighetene knyttet til å oppnå dem, samt troverdighetspotensialet den enkelte av dem har til å oppnå den overordnede strategiske målsettingen: hindre russisk kjernevåpenbruk/-trusler.

Det er kun ett alternativ som får toppskår på troverdighet, nemlig nye og uavhengige atomarsenaler i Europa, herunder f.eks. nordiske atomvåpen.

Nedsiden er at dette er et av alternativene som anses vanskeligst å oppnå, noe Hiim også har belyst.

Det Hiim hevder er urealistisk, antyder ENSG er «bare» ganske vanskelig. Men både det å få mennesket til månen og det å bygge Bergensbanen ble også sett på som veldig vanskelig, kanskje umulig. Likevel gikk det, og det fikk enorme positive samfunnskonsekvenser. 

Les også på Altinget: Europa må spille på flere atom-hester

Nordens atomhinderbane

Jeg tror de økonomiske hindringene er Nordens minste problem. Ja, 1 prosent av BNP til utvikling av atomvåpen og alt som hører med i en tidsperiode som fort varer et tiår eller to, er veldig dyrt. Men til forskjell fra mange andre land, har Norden i hvert fall muligheten til å velge å prioritere dette.

De teknologiske problemene som må overvinnes, er det jeg har aller minst forstand på. Men jeg registrerer at USA klarte det med 80 år gammel teknologi uten å herme. Senere har vi sett at et av landene med minst areal (Israel) også har klart det – og ikke minst isolerte og lutfattige Nord-Korea. For meg virker det urimelig at ikke Norden skulle kunne evne en slik teknologisk bragd i det 21. århundre.

Mange vil overraskes over at 36 prosent av dansker og 28 prosent av svensker ville støttet at deres land skaffet egne atomvåpen allerede i april 2025. Henholdsvis 39 prosent og 53 prosent var imot. Det hadde vært meget interessant å se oppdaterte tall, spesielt de danske. 

Risikonivået kommer til å være høyt i mange år fremover, uansett hvilke valg vi tar.

Dette viser at begivenhetenes gang i seg selv påvirker opinionen, kanskje fortere og kraftigere enn vi antar. Én av tre i Canada, Frankrike, Storbritannia og USA tror det er sannsynlig at et atomvåpen vil bli brukt i en krig innen de neste fem årene. Om det – Gud forby – skulle skje, tror jeg den allmenne interessen for effektiv atomavskrekking vil bli altoverskyggende.

Til og med den svenske statsministeren har åpnet døren på gløtt for idéen om nordiske atomvåpen. Det er viktig å huske at Ikkespredningsavtalen aldri var ment å være en selvmordspakt. Med eksplisitt henvisning til at Nato kunne gå i oppløsning, insisterte blant annet Vest-Tyskland og Italia på at avtalen måtte inneholde en reell retrettmulighet.

Juss er fortsatt viktig, men vi erkjenner nå at makt er enda viktigere. Hvis USA vil, kan Norden og Polen utvikle atomvåpen under deres vern, uten at det blir et fnugg lettere for Iran å gjøre det.

Den viktigste utfordringen våre diplomater har nå, er dermed å overbevise amerikanerne om at det er i deres interesse å gjøre den europeiske forsvarslinjen hel med et komplett forsvar – og gjøre alvor av sine vyer om å skaffe seg sårt trengte sterke allierte.

Vi er i en strategisk brytningstid. Risikonivået kommer til å være høyt i mange år fremover, uansett hvilke valg vi tar.

Et viktig spørsmål vi alle bør stille oss nå, er om vi er villige til å investere ekstra mye svette, skatt og bekymringer på kort og mellomlang sikt, for å kunne oppnå varig regional sikkerhet for våre etterkommere? 

Les også på Altinget: Soldaten var først erklært død ved fronten og begravet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.