Vi må ta strukturelle grep for å løse kompetansegapet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

NHOs kompetansebarometer 2025 viser at nesten sju av ti bedrifter har et udekket kompetansebehov. Det svekker omstillingsevnen i både privat og offentlig sektor.

Vi diskuterer ofte hvor mange studieplasser vi trenger. Mindre oppmerksomhet rettes mot hvordan vi organiserer samspillet mellom utdanning og arbeidsliv.

Men nettopp her ligger en viktig del av løsningen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Kompetansegapet skyldes ikke bare mangel på personer med riktig kompetanse. Det handler også om at utdanning og arbeidsliv fortsatt kobles sammen for sent. Når studenter møter arbeidslivet først etter fullført grad, går både læringsmuligheter og innovasjonspotensial tapt.

Skal vi møte behovene NHO beskriver, må koblingen mellom studier og arbeidsliv bygges inn i selve utdanningsstrukturen. Ser vi til internasjonale erfaringer fra høyere utdanning i Sverige, Danmark og Canada, så finner vi gode eksempler på at arbeidsintegrert læring styrker studentenes overgang til arbeidslivet. 

Les også på Altinget: Ikke kritiser studentene som er motiverte til å gå inn i krevende yrker

Verdifull kompetanse og faglig identitet

Ved Kristiania jobber vi systematisk med såkalt arbeidsintegrert læring (AIL) i samarbeid med flere internasjonale partnere. Studentene våre skal oppleve samarbeid med arbeidslivet i ulike former, gjennom hele studieløpet med reelle problemstillinger i samarbeid med ulike bransjer. Kompleksiteten i oppgavene de skal løse, øker gradvis slik at de utvikler seg faglig i organisasjoner i ulike sektorer.

I løpet av studietiden får de dermed både faglig fordypning og kompetanse som kan brukes i arbeidslivet på tvers av kontekster. La oss vise til et eksempel:

Dave McKay er tidligere student ved Waterloo, han studerte til å bli ingeniør. Et av hans praksisopphold var i en av Canada sine største banker. Han tenkte først at dette ikke var en relevant sektor for ham og hans kompetanse. Men han tenkte feil – og er i dag CEO i Bank of Canada og en ivrig forkjemper for AIL.

AIL gir ikke bare bedriftene verdifull kompetanse i studentene, men studentene utvikler også tydeligere faglig identitet og forståelse for hvordan deres kompetanse er relevant i ulike deler av arbeidslivet. 

Kompetanseutvikling gjennom hele livet er ikke lenger et tillegg til utdanningspolitikken.

Strukturene må endres

Denne typen kobling mellom studier og arbeidsliv bør bli normen, men da må vi ha rammebetingelser som støtter det.

Tre grep bør vurderes:

• For det første bør finansieringssystemet i større grad premiere dokumentert og systematisk samarbeid med arbeidslivet gjennom hele studieløpet.
• For det andre må det legges bedre til rette for fleksible og modulbaserte tilbud som gjør det mulig med kompetansepåfyll gjennom livslang læring i ulike livsfaser.
• For det tredje bør det stilles tydeligere politiske forventninger om at høyere utdanning skal bidra aktivt til regional og nasjonal omstilling.

Kompetanseutvikling gjennom hele livet er ikke lenger et tillegg til utdanningspolitikken. Det er en forutsetning for konkurransekraft og bærekraftig samfunnsutvikling.

Kompetansebarometeret gir oss et tydelig faktagrunnlag.

Nå må strukturene følge etter. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.