Arbeiderpartiets EØS-stat skviser norske bedrifter med tariffavtaler

Politisk retorikk må av og til kobles til virkelig politikk. La oss teste Arbeiderpartiets og de rødgrønnes hyllest av et seriøst arbeidsliv. Gjerne kalt «den norske (eller nordiske) modellen».

La oss se på deres politikk for offentlige innkjøp. For noen muskler det offentlige har! De kjøper varer og tjenester for om lag 835 milliarder kroner i året. 

I bygg- og anleggs-bransjen er Norge nå inne i en bølgedal. Permitteringer skjer. Lærlinger får kuttet av sine planlagte vei til fagbrev. På tre år er over 20.000 jobber innen bygg og anlegg blitt borte. 

Da skulle man for eksempel tro at den enorme sykehusbyggingen som foregår i Oslo, ville sikre sysselsettingen i selskaper som oppfyller de politiske målene om et velordnet arbeidsliv i Norge.

Det skjer da også. Til en viss grad.

Men når milliardkontrakter skal inngås, foretrekker den statlige byggherren Sykehusbygg HF mest av alt selskaper dominert av utenlandske arbeidere uten tariffavtale. 

Fra vondt til verre

Avisa Klassekampen har gått gjennom de store anbudene tildelt i de to bygge-prosjektene for Nye Aker og Rikshospitalet. Resultatet er tankevekkende.

Av bygg- og anleggskontrakter på 9,4 milliarder kroner de siste to årene har 5,13 millarder gått til bedrifter uten tariffavtale. Organiserte bedrifter med tariffavtaler har vunnet kontrakter for bare 4,25 milliarder.

Så la oss høre hva administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge, Marianne Wætnes Røiseland, sier til Klassekampen om liv og lære i det staten bedriver med sykehusbygging nå:

Kan stå overfor enda en styringskrise

stemmer

Om det ikke er så viktig at vi skal være selvforsynt med håndverkere, kan man fortsette med politikken vi har. Det er et tankekors at regjeringen bruker mye energi på å oppfordre bedrifter til å ta inn lærlinger fra norsk videregående skole. Politikere burde bruke minst like energi på å sikre at de samme lærlingene kan få jobber, sier hun.

Godt sett. Hvorfor argumenterer utdanningsministeren for at flere bør ta yrkesfag, når staten selv foretrekker billig utenlandsk arbeidskraft? 

Skal vi fortsette politikken som vi har den, spør rørleggerbransjens talskvinne. Tømrerer-bransjen, elektrikerbransjen og andre kan lure på det samme.

Saken er at staten ikke vil fortsette som før.

For Stortinget har vedtatt endringer i Anskaffelsesloven. De nye formuleringene som ble gjeldende fra 1. juli, kan brukes som argument for å svekke kravet til seriøsitet når offentlige organer inngår kontrakter.

Med EØS som politisk brekkstang

Loven sier at kontrakter fra det offentlige minst skal ha med bestemmelsene i det som kalles allmengjorte tariffavtaler.

Det blir mye ord her, men i praksis betyr dette minstelønn. Krav om å følge tariffavtaler, som selvsagt kan gi langt mer enn minstelønn og andre viktige vilkår, er ikke nevnt. Tvert imot kan lovendringene brukes som argument for å nekte krav om tariffavtale når offentlig sektor ber om anbud.

For strenge krav kan være forbudt etter EUs lover, som vi er forpliktet av gjennom EØS-avtalen. Da kan offentlige innkjøpere og regjeringen ty til den EØS-tilpassede loven, som stadig også skal forandres i takt med endringer som pågår i EU nå.

De kan påstå at krav om tariffavtale for å få en offentlig byggekontrakt, er forbudt etter EØS-avtalen.

Om det er riktig, er høyst tvilsomt.

«Vi følger utviklingen i EU tett – både når det gjelder rettspraksis og revisjonen av anskaffelsesregelverket som nå pågår. Men regjeringen har ikke på nåværende tidspunkt noen konkrete planer om å innføre et krav om tariffavtale i offentlige anskaffelser,» skriver statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Klassekampen.

Når Støre-regjeringen setter Bane Nor over Stortinget

Sykehusbygging i Oslo er ikke det eneste eksemplet på at Arbeiderpartiet påberoper seg EØS for å få gjennom sin politikk.

Som jeg tidligere har skrevet om små jernbanestasjoner, hevdet regjeringen at det statlige foretaket Bane Nors ord ifølge EØS-avtalen er lov i Norge – som Storting og regjering ikke kan overprøve!

Også Erna Solbergs regjering kjørte EØS-avtalen foran seg da det i korona-tida oppsto en vanvittig historie.

Som krisetiltak for verftsnæringa bevilget Stortinget 110 millioner kroner til byggingen av et nytt forskningsskip til Havforskningsinstituttet. Men oppdraget og og de norske skattepengene gikk til et nederlandsk verft!

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik utfordret i mars 2021 Høyres fiskeriminister Odd Emil Ingebretsen på hvordan i all verden noe sånt kunne skje.  

«Omgåelse av EØS-avtalen og proteksjonistiske tiltak er ikke i tråd med regjeringens politikk,» het det i Ingebrigtsens svar. 

En torpedo midtskips

I spørsmålet om seriøsitetskrav i offentlige kontrakter, får EØS-jussen allerede sin virkning.

I Telemark vedtok fylkestinget i 2020 et offensivt regelverk for strenge seriøsitets-krav for fylkets innkjøp. Telemarks-modellen har vært forbilde for Oslo og andre. I juni i år gjentok fylkestinget kravene – men føyde nå til forbehold om at de ikke kan bryte med lover og forskrifter. Les: Den nyoppussede anskaffelsesloven.

Nå skal dette ut på høring. 

Jeg har snakket med en kjentmann på utallige arbeidsplasser, Boye Ullmann, som i 20 år har vært organisasjonsarbeider for ulike deler av Fellesforbundet. 

– Det Sykehusbygg driver med, er en torpedo de sender midtskips mot den seriøse rørleggerbransjen, sier han. Sykehusbygg har som rettesnor at utarifferte bedrifter foretrekkes. De tradisjonsrike, som Assemblin, Bravida Rød og GK Rør, har tapt og tapt.

Joda, også bedrifter med tariffavtale får oppdrag. Men blant dem finnes også noen som setter ut deler av arbeidet til underleverandører der billige utlendinger brukes. 

Ullmann minner om at norsk pensjon i form av AFP kan koste 13.000 kroner for en ansatt i året. Selskaper som opererer med denne norske ordningen, skal så konkurrere på pris mot arbeidsgivere som ikke tilbyr ansatte noen AFP, og bare betaler minstelønn. 

Dessuten undergraves arbeidstids-bestemmelsene den norske modellen skal innebære. Mange polakker og baltere er i Norge kun for å jobbe, og pendler hjem. De foretrekker lange arbeidsdager-, -uker og -måneder for så å tilbringe tid hjemme. 

Og myndighetene lar selskapene beregne gjennomsnittlig arbeidstid over 52 uker, noe som gir stor fleksibilitet for kjempelange økter i strid med intensjonen i norsk arbeidsliv. 

– Polakker og litauere som ikke er bosatt i Norge, vil ikke melde seg inn i fagforeninga, er dessuten Ullmanns erfaring fra sitt arbeid med å verve medlemmer. 

Fagorganisering og trepartssamarbeid mellom en organisert fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjon og staten er ellers noe som hylles i festtaler.

Ullmann understreker at Sykehusbygg ikke er nødt til å drive sånn. Et annet statlig foretak, Statsbygg, tar ifølge ham oppgaven med å fremme et ordentlig, norsk arbeidsliv mer på alvor. 

Oppsiktsvekkende for en havnasjon

Tause EØS-motstandere

Andre partier har heller ikke mye å skryte av i denne saken, viser Stortingets behandling av endringene i anskaffelsesloven. Ingen fremmet forslag om å styrke, framfor å svekke kravene til seriøst arbeidsliv. 

Ikke engang EØS-motstanderne i Rødt og Senterpartiet.

Sp som i mange år hadde sin årvåkne og aktive representant Per Olaf Lundteigen i Stortingets arbeids- og sosialkomité, er ikke engang representert i denne fagkomiteen. 

Politikerne vil nok påstå at de fine formuleringene de vedtok, tvert imot er en styrking av de gode formålene. Da er det på sin plass å sitere en av Lundteigens visdomsord:

I Stortinget passer politikerne på å være presist upresise i sine formuleringer. 

«Lønner seg ikke å være tariffbundet»

Sakens alvor kom klarere fram i en uttalelse fra Bergen kommune i høringsrunden forut for Stortingets behandling av anskaffelsesloven:

På de fleste allmenngjorte områder er det kun enkelte timelønnsbestemmelser og enkelte tillegg som er tatt inn i allmenngjørings-forskriftene. Overtidsregler, lønn etter ansiennitet, kompetansetillegg, lønn til lærlinger, samt helligdags- og ulempetillegg er sjelden eller aldri allmenngjort.

Det innebærer at det lønner seg for leverandører til det offentlige å ikke være tariffbundet. Noen ganger kan dette føre til en vridning mot den useriøse delen av markedet. Dette er en uheldig konkurransevridende effekt som bør reguleres bedre.

Bergen kommune mener derfor at en her bør gå bort fra todelingen og at offentlige oppdragsgivere alltid skal stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.

Bedre med Norge alene?

Heller EU-integrering enn handlingsrom

Og akkurat som at Stortinget godtok at norske skattepenger skulle bidra til korona-krisetiltak for et nederlandsk, framfor et norsk verft, hadde dagens stortingspolitikere i februar en godbit på lur:

Målet om at offentlige innkjøp skal legge til rette for lærlinger, kan likegodt dreie seg om utenlandske læringer:

Utenlandske leverandører kan oppfylle kontraktsvilkåret ved å benytte lærling fra en lærlingordning i opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kontraktsvilkåret oppfylles ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet, fastslo en samlet komité.

Men krav om tariffavtale, det vil ikke politikerne ha.

Ja, mulighetene for statlig politikk for fremme av en nasjonal næringsutvikling er inngjerdet av EØS-avtalen og dets forbud mot diskriminering av utlandet.

Men hvor blir det av mantraet om at Norge må «benytte seg av handlingsrommet i EØS»?

Interessen for å bli stadig mer integrert i EUs favn, ser mer framtredende ut i styre og stell. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.