Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Men dette kan bli en felle.
Frp måles stabilt som Norges største parti, og har knapt stått sterkere. Men jo nærmere partiet kommer regjeringsmakt, desto større blir dilemmaet: hvordan beholder man protestvelgerne samtidig som man overbeviser moderate velgere om at man kan styre landet?
I en kronikk på tampen av fjoråret skrev jeg om hvordan Frp kom til å nå 30 prosent på målingene.
Partiet tjener på kaos på venstresiden, og saker Frp har eierskap til fortsetter å dominere nyhetsbildet. Men dersom denne oppslutningen skal vare, eller kanskje til og med øke, må Frp balansere det å være et protestparti med et mer samlende styringsparti som over tid appellerer til moderate velgere.
Frp surfer på den samme høyrebølgen som har løftet lignende partier i store deler av Europa.
Frps utfordring er at partiet nå må være både systemkritiker og statsministerparti samtidig.
Alt ligger til rette for at Frp kan fortsette å vokse. Høyre sliter fortsatt med å posisjonere seg i skvisen mellom et sterkt Frp og et styrende Arbeiderparti. Et Arbeiderparti med få mandater sliter med å styre når venstresiden er fragmentert.
Frp vokser også fordi resten av politikken har beveget seg i deres retning. Frp surfer på den samme høyrebølgen som har løftet lignende partier i store deler av Europa. I Norge er velgere opptatt av dyrtid og senkede skatter og avgifter. Temaer som mer politi i gatene, kriminalitetsbekjempelse, restriktiv innvandring og at læreren skal være sjefen i skolen er i vinden.
Når andre partier nærmer seg Frps politikk, kan fristelsen bli å skjerpe retorikken ytterligere for å beholde særpreget. Sterk oppslutning kan også gi partiet en følelse av at velgerne ønsker et tydeligere og mindre kompromissvillig Frp.
Frp har trolig alt å tjene på å gjøre seg spiselig for større velgergrupper. Partiet vil trenge støtte fra andre partier dersom de skal danne regjering i fremtiden. Kompromissløs og hard retorikk kan gjøre krefter i Høyre og KrF skeptiske. Venstre har allerede slått fast at de ikke vil støtte en Frp-ledet regjering.
Jo større Frp blir, desto viktigere blir spørsmålet om hvem som faktisk vil styre sammen med dem. Konfronterende utspill kan mobilisere egne velgere, men samtidig gjøre potensielle samarbeidspartnere mer skeptiske.
Dersom Frp skal fortsette å vokse, må de tiltrekke seg flere velgere til venstre for seg selv. Det er få velgere å hente til høyre for linjen partiet allerede har i dag.
Frp er blant de mest moderate høyrepopulistiske partiene i Europa. Frp er stuerent nok til å ha sittet i regjering fra 2013-2020. Partiet har en økonomisk liberal profil med en viss ideologisk bredde, og utfordrer ikke grunnleggende trekk med den norske modellen. Dette skiller seg fra mer proteksjonistiske, systemkritiske, nativistiske og enda mer skandalepregede partier i for eksempel tyske AfD, svenske SD, franske Nasjonal samling og britiske Reform UK.
Spørsmålet er hvordan Frp håndterer rollen som landets største opposisjonsparti, og som landets største parti på målingene. Å være størst og sikte mot å styre landet kan kanskje gjøre Frp mer opptatt av å fremstå ansvarlig og styringsdyktig. Men sterk oppslutning kan også få Frp til å tro at partiet har råd til å bli skarpere. Det kan bli en felle.
Faren for Frp oppstår dersom partiet beveger seg for langt i retning av splittende retorikk, som for eksempel når Listhaug kaller Arbeiderpartiet for en trollfabrikk, og Støre for en løgner. For moderate velgere kan rasismeskandalen være en påminner om tidligere skjeletter i Frps skap på dette området.
Problemet for Frp oppstår dersom moderate velgere begynner å oppleve partiet som mer opptatt av konflikt enn styring.
Velgere kan ønske seg Frp-politikk uten å ønske seg Frp-retorikk.
Listhaug forsøker allerede å flytte Frp inn i en mer statsministeraktig rolle. Hun sier Frp er beredt til å ta ansvar dersom regjeringen ikke finner flertall på venstresiden. Listhaug og Frp forsøker i økende grad utvide sitt sakseierskap, blant annet på skolepolitikk og utenrikspolitikk.
Frp har vokst ved å være tro mot egen politikk og stil, men også på grunn av internasjonale konflikter som har bidratt til dyrtid, og en historisk svak regjering og historisk fragmentert venstreside.
Det som gjør et parti stort i opposisjon, er ikke nødvendigvis det som gjør det regjeringsdyktig. Opposisjonspartier belønnes ofte for å være kompromissløse. Regjeringspartier vurderes etter helt andre kriterier: stabilitet, ansvarlighet og evne til å samle flertall.
Hard konfrontasjon fungerer best helt til man faktisk skal styre.
For å bevare – og styrke – posisjonen som Norges største parti må Frp forstå at veien til regjeringskontorene ikke går gjennom stadig skarpere retorikk, men gjennom å overbevise vanlige borgerlige velgere om at partiet kan styre landet.
Bare da kan Frp sikre seg Norges neste statsminister.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.