Lytter heller på Luxembourg enn Hurdal

Vi som er gamle hadde i sin tid én viktig kilde for å få med oss det siste av pop og rock: Radio Luxembourg, The Station of the Stars.

I dag lytter man til ganske andre toner fra storhertugdømmet Luxembourg: EUs mektige domstol, som i praksis utformer politikk i EU og Norge, sistnevnte via EU-domstolens lillebror EFTA-domstolen, har begge base i Luxembourg.

Ja, så må vi ikke glemme at storhertugens rike er et skatteparadis. Blant annet skjuler eierne av 1350 eiendommer i Norge seg i landets ugjennomtrengelige registre, viser en gjennomgang DN har gjort.

I 2022 kartla Dagens Næringsliv, DN, at minst 9686 eiendommer spredt over hele Norge har ukjente eiere gjemt i skatteparadiser.

Hvem er det egentlig som eier bygningen som huser Joker på Bjølsen? Og Europris på Kolbotn, Coop Prix på Lilleaker og Lofoten fiskerestaurant og Rorbua Vertshus på Aker Brygge? For ikke å snakke om 250 små vannkraftverk spredt i norske bygder, Ikea-bygget i Asker eller Norges største kaianlegg for bilimport, Risgarden i Drammen?

Det aner ikke offentlige myndigheter, langt mindre offentligheten i Norge.

Åpenhet blir lovfestet!

Og hvem eier vindkraftverkene som tar sine jafser av norsk natur?

Sju av av de 10 største eierselskapene kan knyttes til skatteparadis, enten gjennom eierskapsstruktur eller finansiering. Totalt kan 42 prosent av norsk vindkraftproduksjon knyttes til skatteparadis, og dermed ha ukjente, reelle eiere, kom det fram av rapporten Vindkraftens skyggesider som organisasjonen Tax Justice Network publiserte i 2021.

De utenlandskeide vindkraftverkene har 42 prosent høyere finanskostnader per lånte krone enn de norskeide. Skattefradrag fra oppblåste rentebetalinger er en velkjent metode for aggressiv skatteplanlegging, skrev også organisasjonen.

Så: Hvem er de skjulte eierne av disse eiendommene i Norge? Hederlige folk, kriminelle, russere, eller skattesnytere? Skjules investeringer som skal brukes til terrorfinansiering? Spørsmålet har i mange år plaget Stortinget, som har ønsket å få på plass lover som krever åpenhet om hvem de reelle eierne er.

Den fire år gamle regelen om å registrere de reelle eierne i et åpent register, er aldri satt ut i live.

I 2015 vedtok de å få til noe sånt, og i 2019 ble Lov om register over reelle rettighetshavere vedtatt som ledd i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Siden den tid er det jo også oppstått et behov for å sjekke at ikke russiske interesser gjemmer seg i de skjulte nettverkene som eier norske eiendommer av forskjellig slag.

Som det framgår av navnet, skulle de reelle eierne pålegges å tre fram, og alle eiere skulle føres inn i et offentlig register.

Åpenhet, altså.

Slik vil ekspertene bli kvitt skatteparadisene

LES SAKEN

For risikabelt for Finansdepartementet

– Jeg vil sikre nasjonal kontroll, en forutsetning for det er å vite hvem som eier Norge, sa Senterpartiets finansminister Trygve Slagsvold Vedum i 2022, etter DNs avsløring om nesten 10.000 betydningsfulle eiendommer med ukjente eiere.

– Jeg er veldig opptatt av det, og partiet mitt er veldig opptatt av det. Også som finansminister er det viktig å vite hvem som eier eiendommer, og hvordan eierstrukturer er i skatteparadis, fortsatte han.

– Skatteparadisene finansierer Vladimir Putins krig i Ukraina

LES SAKEN

Så nå vil du kanskje titte litt på registeret og finne ut hvem som egentlig eier, la oss si Ikea-bygget i Asker? Som jo har ukjent eier.

Men det får du ikke. Den fire år gamle regelen om å registrere de reelle eierne i et åpent register, er aldri satt ut i live, enda den tekniske løsningen er på plass hos Brønnøysundregistrene.

Hvorfor ikke?

Mens departementet jobbet og jobbet og jobbet, begynte EU-domstolen å lee på seg. Og før vi visste ordet av det, konkluderte den 22. november 2022 med at et tilsvarende lovverk i EU, at opplysninger om reelle rettighetshavere skal gjøres tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår, var ugyldig.

Hvorfor?

Fordi det var i strid med grunnleggende rettigheter til respekt for privatlivet og beskyttelse av personopplysninger ifølge EU-pakten.

Dette mente Vedums departement gjorde loven av 2019 til et rettslig risikoprosjekt på grunn av EØS-avtalen som forplikter Norge til å følge EUs lover – enda EU-pakten EU-domstolen dømte etter, ikke er en del av EØS.

Tradisjon må vike for EU

– I Norge har vi tradisjon for åpenhet om eierforhold siden 1905. ... Hvis det ikke er åpenhet, er det umulig å vite hvordan man skal følge opp, fortsatte Vedum i DN i desember 2022.

EØS svekker verktøykassen vår

LES SAKEN

Ett år etter sendte departementet hans ut et forslag om endring av paragraf 11 i loven som var vedtatt i 2019. En høringsrunde med diverse kritiske innspill, er akkurat avsluttet.

Og hva går forslaget nå ut på?

Å svekke tradisjonen om åpenhet vi ifølge Vedum har hatt siden 1905, og som også er fastsatt i Ap/Sp-regjeringens Hurdalsplattform, nemlig å ha «et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap».

Paragraf 11, som Vedum ikke vil utfordre EU med, sier at Enhver skal ha tilgang til registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere, med unntak av opplysninger om fødselsnummer og D-nummer (min utheving.)

Nå skal «enhver» erstattes med relevante myndigheter.

Trass i Hurdalsplattformens punkt om fullverdig register. Jeg tar for gitt at det ikke var ment å være et lukket register unntatt offentlighet.

Mer pysete enn EU-land

I høringsrunden er det kommet motforestillinger mot innskrenkningen av åpenhet, blant annet fra bransjeorganisasjonen Eiendom Norge:

De mener, som Vedum tidligere har gjort, at åpenhet er helt grunnleggende for demokrati og tillit, og viser til at Danmark og Sverige og hele 12 andre land i EU beholder åpne registre over reelle rettighetshavere, også etter dommen fra EU-domstolen

De slutter seg fullt ut til det professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU nylig skrev i en kronikk i DN:

Det er svært underlig at Norge, med vår lange tradisjon for full åpenhet rundt mye mer invaderende informasjon som enkeltpersoners inntekter og formue gjennom skattelistene, skal være mer restriktive med å åpne registeret for reelle rettighetshavere, enn våre naboland, som også er EU-medlemmer.

Igjen ser det ut til at embetsverket i Finansdepartementet har greid å dressere en statsråd, slik det også klarte å avverge sterke grep fra daværende utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim (SV) da han i 2009 fikk forslag til tiltak av Skattefluktutvalget.

Med mindre regjeringen snur i tolvte time når de skal fatte sin endelige beslutning etter høringsrunden som er avholdt.

Det er to kryssende hensyn i denne saken, personvern kontra åpenhet for å unngå hvitvasking og skattesvindel. EU-retten har gjort sitt valg. Det har også Trygve Slagsvold Vedum gjort.

Så langt lytter han heller til Luxembourg enn Hurdalen.

Les flere av Thomas Vermes sine kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).