Bil
Stjernesmell for kontoen
Mercedes-Benz S 580 L 4Matic koster det samme som en mellomstor bedrift med litt pengeproblemer. Men at lykke ikke kan kjøpes, stemmer dårlig.
Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.
Vannsenger, hvite skinnmøbler og yuccapalmer har dessverre mistet sin popularitet etter jappetiden på 1980-tallet, men andre investeringer har holdt seg bedre. Rolex-klokker og Frogner-villaer, for eksempel, samt Porscher med «911» på motordekselet og Mercedes-Benz Geländewagen.
Men hva med Sonderklasse? Unge fremadstormende med vanlig kredittgrense i 1985 kunne kanskje smykke seg med en 280 SE, men hvis du virkelig hadde røkt sigar med banksjefen, sto det 500 SEL på bagasjelokket.
Nomenklaturen er siden blitt endret, men denne S 580 L 4Matic bør være minst like imponerende som SEL-bilen var den gang. Riktignok er det noe løgnaktig ved navnet, for her finnes ingen 5,8-litersmotor under panseret.
Partytrikset til 4-literen er åtte sylindre. To turboer og 537 hestekrefter drar den 5,3 meter lange luksussedanen fra 0 til 100 km/t på fire sekunder blank. Motoren kommer vi tilbake til.
Topptur
For tidene er ikke helt som de var. I sin maniske streben etter å fremstå som sunne friskuser, går dagens nordmenn Hoka-skoene av seg for å kjøpe alt mulig som til nøds kan omtales som en SUV. Å fremstå som en sigarrøkende disponent, diplomat eller statsråd ser ut til å være helt off, skal man tolke salget av luksusflak som dette.
Sånn bør det jo ikke være. Riktignok koster testbilen 3.648.314 kroner og 80 øre etter at 1.393.652 kroner har gått til staten som avgifter og moms, men oi, så deilig det er å kjøre en ordentlig luksusbil – også sammenlignet med en stor SUV.
Forskjellen er større enn det man kanskje tror, for steget opp til S-klasse er betydelig. Her flyter man avgårde som i den allerede omtalte vannsengen, samtidig som styringen er overraskende skarp.
Luftfjæring er en selvfølge i dette svimlende prisleiet, men på den omfattende ekstrautstyrslisten har noen vært smarte nok til å huke av for såkalt E-Active Body Control, med uavhengig hydraulisk kontroll av hvert hjul. Whoops, det kostet visst 104.000 kroner inkludert moms, men til gjengjeld var ikke den fine lakken i Emerald Green Metallic så dyr; bare 15.840 kroner.
Uansett: Bilen ligger mer presist på veien enn antatt, særlig om man setter den i Curve-modus, som korrigerer for krengning – en ypperlig funksjon på mange svingete norske landeveier.
Les også: Fra «dårlige greier» til «elsker bilen»
Business hver dag
Setene er det helt kurant å omtale som fantastiske, også foran, men det er først når man vandrer til neste seterad at det virkelig drar seg til – særlig på høyre side. Begge baksetene er individuelt regulerbare, men siden sjåføren trenger et visst minimum av plass, er det dette baksetet som er best å bruke. Der har man det litt som på oversjøisk businessklasse med ekstra skinnkvalitet, selv om det utrolig nok ikke finnes noen integrert champagneholder. I det minste er midtsetet ikke-eksisterende, så «Ihr Freiraum» er sikret.
For ordens skyld koster det litt å få baksetene til å se slik ut. Her er det krysset av for «Baksetepakke» til 73.840 kroner, «Baksete komfortpakke plus» til 89.840 kroner og «MBUX High-End underholdningssystem bak» til 60.640 kroner – alt inkludert moms. I tillegg er det lagt til en «Exclusive pakke» til 86.400 kroner og noe som heter «Premium Plus Package» til 78.896. Burmester-anlegget klokker inn på 87.280 kroner.
I det hele tatt er interiøret såpass raffinert at man føler man må dresse seg opp for å kjøre rundt i denne bilen, så legg også inn en tur til ekviperingsforretningen om du sitter klar med fyllepennen og kontrakten.
For selv om samme produsent også har en helt egen, elektrisk versjon som kalles EQS, er det vesentlig høyere byggekvalitet i denne «ekte» S-klassen.
Nå virker også rattet
Bak rattet er det mange nyheter i denne ansiktsløftede 2027-modellen. Denne bilen, med internkode W223, har nemlig vært i produksjon helt siden 2020, da som 2021-modell.
Du har sikkert savnet oppvarmede sikkerhetsbelter? Ikke det?
Den vertikale midtskjermen er i hvert fall skiftet ut med en stor, horisontal glassflate med hovedskjerm i midten og egen passasjerskjerm. Foran føreren finnes en egen skjerm som minner om den i den utgående modellen.
Mercedes har også byttet ut rattet, og det var faktisk ikke et minutt for tidlig. Det forrige rattet, som ennå sitter i nye G-klassebiler, var belemret med haptiske berøringsflater som påfører migrene. Det nye rattet har fått tilbake fysiske rullehjul som faktisk gjør det du ber dem om. Hvor vanskelig kan dette være?
Den nye skjermløsningen fungerer i hovedsak tilfredsstillende, selv om vi gjerne kunne tenkt oss enda mer intuitiv og direkte betjening uten å måtte gå via skjermen. Det eneste vi virkelig reagerte på under en langtur med bilen, var at den stadig fortalte om en annen fartsgrense enn den som faktisk gjaldt. Slikt bør være i orden når bilen koster en toromsleilighet.
Formel 1-motor?
Utvendig har bilen gjennomgått den samme forblingingen som mange andre Mercedeser de senere årene, herunder større grill og flere Mercedes-stjerner i lyktene både foran og bak.
Vi har alltid likt den klassiske Mercedes-følelsen av å se en stjerne stikkende opp fra grillen mens vi kjører, og i tidens ånd kan denne stjernen nå leveres opplyst.
Under panseret har det likevel skjedd viktigere ting enn lys på stjerner. Det er snakk om en helt ny V8-motor kalt M177 Evo. I motsetning til den utgående M176 har den såkalt flat-plane-veivaksel, som – uten å bli altfor teknisk – til nå har vært brukt mest i racing.
Sammenlignet med en tradisjonell cross-plane-veivaksel gir løsningen jevnere eksospulser til de to turboene og dermed raskere respons, og dessuten lavere roterende masse – og ikke minst: mer effektiv forbrenning og eksosrensing, som sammen med et foredlet mildhybridsystem reduserer forbruket og demper CO2-utslippet.
Ulempene med flat-plane skal være økt vibrasjon og et «styggere» lydbilde enn det man forventer fra en V8-er, men denne nedsiden har Mercedes-Benz gjort en god jobb med å kamuflere. Her brummer det vellydende og akkurat så dypt som man ønsker seg fra en bil med et høyt tall på bakluken, og vibrasjoner? Det merket vi ingenting til.
Les også: Ny og bedre – med solid priskutt
I rene tall er selve motorvolumet holdt uendret på 3.982 kubikkcentimeter, altså 4,0 liter, mens effekten er økt fra 503 til 537 hestekrefter og dreiemomentet fra 700 til 750 newtonmeter.
Som før er det en egenutviklet 9G-Tronic-girkasse som fordeler kreftene til alle fire hjul, med 55 prosent til bakhjulene via en mekanisk senterdifferensial.
Åtteren henger høyt
I øvrige Europa kommer S-klassen også som S 350 d, S 450, S 450 d, S 450 e og S 500, men til tross for ganske mange høye tall, sitter det treliters rekkeseksere under panseret på alle disse.
Man kan la seg forlede av enda en modell kalt S 580 e, som er en ladbar hybrid med hele 585 hestekrefter. S 580? Da er den vel utstyrt med samme V8-motor som i testbilen?
Slett ikke. Også der er det en rekkesekser på 3,0 liter, hvilket betyr at testbilen er den eneste på den «vanlige» S-menyen (Mercedes-Maybach og Mercedes-AMG holdt utenom) som er utstyrt med åtte sylindre.
Nå er det vel ingen som kjøper en S 580 som bekymrer seg like mye som Vedum gjør for bensinprisene, men blant det som overrasket oss mest var forbruket.
I henhold til testprosedyren WLTP (den brukes ikke bare for elbiler), skal bilen drikke 1,12 liter bensin per mil ved blandet kjøring. På frisk langkjøring endte vi på 0,91 liter, og dermed må anslaget sies å være temmelig riktig. Ikke verst fra en V8-er med over 500 hestekrefter.
Ellers er alt dyrt med en S 580, men den beviser at ganske mye lykke kan kjøpes for penger. Ikke minst kan du kose deg med god samvittighet for å ha bidratt med nesten 1,4 millioner til sykehjemsplasser og Nav-utbetalinger.