Halv skatt: Tusenlappene kan være falsk glede

Det er deilig å logge inn i nettbanken når du får lønn i november eller desember og se at utbetalingen er litt større enn den ellers er.

Det er fordi det er halvt skattetrekk.

Men lykkerusen kan bli kortvarig, advarer forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen.

– Det er viktig at folk vet om de er à jour med skatten sin i 2026, sier Eliassen.

Les saken: Slik kan du få 1000–2000 kroner mer å rutte med hver måned

Bare en beregning

Hver desember får du et nytt skattekort.

Det viser hvor mye skatt arbeidsgiveren din skal trekke av lønnen din det kommende året før du får den inn på konto.

Men skattekortet er bare en beregning, ikke en fasit på hvor mye skatt du skal betale.

Store endringer i inntekt og/eller gjeld i løpet av året kan resultere i at du skal betale mer eller mindre skatt enn beregningen sier.

– Hvis du ikke har vært inne og justert det i løpet av året, så kan det hende at du har betalt for lite skatt. Da er det en falsk glede, sier Eliassen om halv skatt.

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

Det som mange ikke tenker på, sier Eliassen, er at hvordan du ligger an med skatten ikke trenger å være en vel bevart hemmelighet frem til skatteoppgjøret kommer til våren.

– Du kan alltid gå inn på ditt skattekort hos Skatteetaten og se beregnet skatt og hvor mye av denne du alt har betalt inn.

Har du halv skatt i desember, kan du sjekke det etter at du har fått lønn i november.

– Dersom jeg da ser at jeg ved å legge til en halv måned skatt har betalt nok i år, er det kanskje lettere å bruke penger i desember med god samvittighet, sier Eliassen.

Derfor kan 1500 kroner i måneden gjøre en enorm forskjell

Tre råd

Med en norsk medianlønn på i underkant av 670.000 kroner vil du få nesten 8000 kroner ekstra utbetalt ved halvt skattetrekk.

Forteller regnestykket deg at du faktisk har litt ekstra å rutte med, har Eliassen tre råd om hvordan du kan disponere pengene.

Dersom du har en trang økonomi, er rådet å betale ned utestående på kredittkort eller regninger som du har utsatt å betale.

– Hvis noen av disse pengene hjelper deg til å få hodet litt over vann, så er det en viktigere og riktigere prioritering enn julegaver til voksne, sier Eliassen.

For andre kan pengene være en anledning til å komme i gang med en bufferkonto, råder forbrukerøkonomen.

Det er en konto hvor du har penger stående til uforutsette utgifter. Det kan for eksempel komme godt med når oppvaskmaskinen plutselig begynner å lekke en tirsdag.

Bufferkonto: Du trenger sannsynligvis mindre enn du tror

Det tredje rådet gjelder uavhengig av din økonomiske situasjon, og er: Lag en plan.

– Se på det beløpet som kommer på konto, ha i hodet hvor mye du uansett setter av til å betale mat og regninger, og få oversikt over hva du sitter igjen med, sier Eliassen.

En forbrukerundersøkelse Respons har gjennomført for Sparebank 1 Nord-Norge viser at hver femte voksne frykter dårlig rad i høy (5 prosent) eller en viss grad (15 prosent) i januar på grunn av for høyt juleforbruk, sier forbrukerøkonomen.

Hun ville ha satt seg ned i ti minutter med penn og papir og sett på hvor du bør sette grensen for pengebruk på julegaver, og mat og drikke, som det for mange går med større beløp til i julen enn ellers.

– Hvis du er dårlig til å planlegge, ender du opp med å bruke mer penger.

Du investerer vel ikke disse pengene?