Følg lystene i Amsterdam

AMSTERDAM, NEDERLAND (ABC Nyheter): Døren er knapt synlig i det unnselige smuget inn fra hovedåren Nieuwezijds Voorburgwal. Jeg snubler faktisk i den lille murtrappen som leder opp til den anonyme døren og videre inn til The Supper Club.

Et beskjedent dørskilt i halvmørket forteller oss at vi er fremme.

Les også: 9 ting du må gjøre i Amsterdam

Mat på sengen

En mann i 50-årene, kledelig ubarbert og grovt bygget i en sort tunika som strekker seg til knærne, tar oss imot. På hver side av hornbrillene i retrostil, under en glattbarbert isse, dingler tre–fire centimeter lange gummidildoer. Det virker som en noe barnslig tildragelse, et pek myntet på besøkende som vil ha bildet av Amsterdam som syndens pøl bekreftet.

– Velkommen inn, pludrer han vennlig, og viser vei ned i baren i underetasjen.

Innerst i lokalet slanger seks par seg på ditto sjeselonger, men med klærne på. Og stripperne dukker aldri opp, selv om farge- og musikkvalg bærer bud om at noe syndig er på gang. Til slutt våger også et amerikansk ektepar seg inn og bestiller en drink hos den noe überkule barmannen.

– Følg meg, roper plutselig verten med dildoene fra den opphøyde trappen bak baren, og de rundt tretti gjestene som denne kvelden har satt seg fore å innta et femretters måltid i The Supper Club, følger lydig med opp til restauranten. Der benker vi oss parvis på madrassene som ligger langsetter en meterhøy avsats.

Det går ikke lang tid før sjampanjen er servert. Lysene dempes, og forventningen stiger, både til maten og til at noe annet og mer vågalt skal skje denne lumre torsdagskvelden.

Les også: Hit vil ambassadørene at du reiser

Saken fortsetter under bildet

HOVEDGATEN: Warmoesstraat er gjerne første møte med Amsterdam om du kommer til byen med tog fra flyplassen.

I dildosjappa

The Supper Club er ikke lenger et stereotypisk fenomen for den hollandske hovedstaden, men et restaurant- og klubbkonsept eksportert til flere storbyer. Den fremstår heller ikke så avantgardistisk og provoserende som på begynnelsen av 1990-tallet. Likevel klarer den fremdeles å begeistre de fremmøtte med sin helt spesielle, kulinariske tilnærming.

Det mest provoserende i dag må være antydningen om at noe mer vågalt skal skje. Nettopp slik manges forestilling er om Amsterdam; en by der dopet angivelig flyter fritt, og horer selges over disk.

På denne Paris-restauranten spiser du biff i blanke messingen

LES SAKEN

For du tror du kjenner Amsterdam før du har vært der, og stusser muligens over forskjellen mellom forestillingen du hadde og inntrykket av den når du endelig kan spasere innover Warmoesstraat fra Sentralbanestasjonen. Handlegaten minner litt om Strøget i København, og antyder hvor liten byen egentlig er, og hvor relativt enkel den er å orientere seg i.

Hasjkafeene og horestrøket i kvartalet ved siden av blir nesten som rekvisitter å regne, fenomener mest myntet på turistene.

– Det er ikke mange lokale som havner her. De har bedre ting å foreta seg, forklarer min venninne Anna der vi vandrer i vrimmelen langs den smale gaten Oudezuds, med den billedskjønne kanalen på den ene siden, og bordeller og sexbutikker på den andre.

– Hvordan fungerer denne? undrer en lett brydd indier, som tydeligvis har vært innom en av de utallige barene i samme område før han våget seg til raden av dildoer i pornosjappa vi etter hvert befinner oss i.

Han henvender seg til sine kompiser, som heller ikke synes å være faste kunder her, og venter ikke å få noe svar. De kniser som uskikkelige smågutter over de ofte merkelige hjelpemidlene som er å finne blant SM-utstyr og oppblåsbare «sjømannsbruder».

Ekspeditøren sukker oppgitt, for som besøkende flest er kompisene bare innom for å få seg en god latter, og kanskje gi fantasien et løft.

Deretter ramler de ut i kveldsmørket, og slenger noen bemerkninger til jentene som i minimalt med tekstiler står på utstilling bak vinduene. Blikket i ansiktene er dødt, inntil noen henvender seg til dem direkte. Da agerer de som trekkoppdukker, med innøvde replikker og bevegelser.

Mer til forlystelse enn for lysten.

Les også: Tips til å spare penger på reise - fra en som har besøkt alle verdens land

Saken fortsetter under bildet

KANALBY: Det er hele 165 ulike kanaler i Amsterdam, med til sammen 1281 broer. Et av områdene fra 1600-tallet er på UNESCOs verdensarvliste.

Fristedet Amsterdam

Amsterdam ble grunnlagt som en liten fiskerlandsby på 1200-tallet, og utviklet seg rundt en dam ved elven Amstel (derav navnet). Ikke før på slutten av 1500-tallet fremsto byen som et økonomisk sentrum. Det skjedde i kjølvannet av krigen mellom Spania og England. Da ble den langt større byen Antwerpen erobret av spanjolene, noe som førte til at Amsterdam raskt tok føringen.

Mange kjøpmenn fra de erobrede provinsene flyktet til Amsterdam, noe som forsterket byens posisjon. Mellom 1585 og 1595 skjedde det nesten av fordobling av innbyggertallet, og på 1600-tallet var Amsterdam en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, og sentrum for Nederlands sterkt ekspanderende kolonirike

Syv historiske plasser som Europa har glemt

LES SAKEN

Parallelt hadde inkvisisjonen drevet mange ulike trossamfunn til byen, blant annet jøder fra Spania og hugenotter fra Frankrike. Dette bidro til å etablere Amsterdam som et religiøst og kulturelt fristed, en merkelapp som har hengt ved byen helt inn i vår tid.

Jødenes innflytelse i Amsterdam var betydelig, både fordi mange av dem som flyktet hit var ressurssterke, og i tillegg hadde et bredt internasjonalt kontaktnett. I flere hundre år satte de sitt preg på byen, inntil andre verdenskrig nesten utraderte dem.

Jødenes betydelige bidrag er likevel fremdeles tydelig i mange av bygningene i sentrum, særlig i bydelen Jordaan, der vi ender opp etter en sykkeltur vestover fra Damplass, hvor både Red Light District og Warmoesstraat munner ut.

Les også: Keukenhof - blomsterbalsam for sjelen

Skiltet på veggen

Dagen er solrik og varm, og trengselen i gatene er stor. Alle byens innbyggere ser ut til å være ute samtidig, i tillegg til hærskarer av turister. Særlig i området rundt Westermarkt er det folksomt. Det skyldes ikke bare de mange handelsbodene rundt Westerkerk-katedralen, men et mer beskjedent utseende hus like bortenfor.

Hadde det ikke vært for køen av mennesker, som bukter seg et par hundre meter avgårde inn en sidegate, i tillegg til ansamlingen av mennesker foran den anonyme døren, hadde jeg trillet rett forbi. Menneskemengden får meg imidlertid til å stoppe opp.

I mengden hører jeg blant mange andre språk kinesisk, svensk, tysk og russisk. Jeg sikksakker meg frem til døren alle ser ut vil å være opptatt av, og som det poseres foran med brede smil. Litt malapropos, tenker jeg når jeg setter sammen bokstavene på det hvite, kvadratiske navneskiltet på den ellers dystre, sorte døren: «Anne Franks Hus»

Reisemålene der du garantert får se dyr

LES SAKEN

Opptrinnet bekrefter hvordan den tragiske historien om den jødiske jenta fenger nye generasjoner, både fordi den leder vei inn i et ungt menneskes innerste tanker, og forteller historien om det jødiske folks skjebne i Europa. Anne Franks dagbok gjorde utryddelsen av seks millioner mennesker fattbar, hevet jødenes skjebne ut av tåkeleggende statistikk, og fikk deres lidelser til å angå oss alle.

Oppløftende nok er det hovedsakelig unge mennesker som stimler sammen rundt døren, noe som viser at historien har evig relevans.

Der jeg med en klump i halsen blir stående og undres over menneskets anlegg for bunnløs ondskap, frir jeg meg heller ikke fra å tenke over hvor deilig det må ha vært å vokse opp i dette nabolaget. De mange kafeene langs de underskjønne kanalene, blomsterbodene du finner overalt, og de vakre, ofte skummelt skjeve bygningene, de fleste pælet ned i grunnen med omfangsrike, 10–12 meter lange trestokker.

Der jeg sykler videre innover i Jordaan er det med tanken om at det var godheten som tross alt seiret for mer enn 60 år siden.

Les også: Hit vil vi reise i sommerferien

Hos Van Gogh

Kafeliv er en sentral fritidssyssel i Amsterdam, om det gjelder de noe tvilsomme «coffeshops» eller «high tea» på de finere kaffehusene.

– Amsterdam er motsetningsfylt, en liberal by på noen områder, men også stokk konservativ på andre. I bunn og grunn er vi bare pragmatiske, forklarer Anna og gir et eksempel:

– Alle vet jo at kvinner bruker langt mer tid på toalettet enn guttene, noe som skaper kø. Derfor har mange utesteder droppet speil på dametoalettene, forklarte hun lattermildt over en klassisk eplekake på kafeen Winkes.

En liten, men megetsigende detalj ved det typisk amsterdamske. Det er også greit å vite at selv i toleransens erklærte høyborg er ikke alt rosenrødt. Cannabis er ikke, slik mange tror, legalisert. Bruken blir bare tolerert. Det samme gjelder horehusene ved kanalene.

Museet som er en reise verdt

LES SAKEN

Alt dette er som en erkjennelse av mennesket som skjørt og ofte villfarent, og at de basale behov ikke alltid lar seg dekke på ønskelig vis. For hollandske myndigheter er det snakk om en hårfin balansegang, der årsak og effekt blir nøye overvåket.

En helt annen form for overvåking, som er langt hyggeligere og mer utbredt enn noen annen, er å sitte på noen av kafeene, for eksempel på Rembrandts plass. Her kan du nippe til teen og samtidig bli underholdt av gatemusikere fra hele Europa.

På Café ’t Smalle i Egelantiersgracht har du praktfull utsikt over en av kanalene. På dette klassiske stedet fra slutten av 1700-tallet, bare et steinkast fra Westermarkt og Anne Frank-museet, var det lenge genever det meste handlet om. De lagde sågar sin egen. I dag går det mest i kaffe og te.

Men en «lille en» til kaffen hører selvsagt med.

Senere, rastløse som vi er, vandrer vi videre langs kanalene, forbi Hermitage Amsterdam ved elven Amstel, den eneste underavdelingen av det berømte kunstmuseet i St. Petersburg.

Vi stopper ikke der denne gangen, men hopper på trikken som tar oss sørvestover, mot mote- og museumsdistriktet. I skyggen av det imponerende Rijksmuseum, på vei mot den gedigne Vondelpark, ligger nemlig Van Gogh-museet, som er et must for alle som besøker Amsterdam.

Som med Anne Frank er de flestes forhold til Van Gogh og bildene hans styrt av følelser. Før han begikk selvmord etter mange års sykdom hadde han bare solgt ett bilde. Ikke før etter sin død vokste det frem en forståelse for hans kunst, som i dag anses på høyde med de aller største.

Kåret til verdens beste restaurant

LES SAKEN

Innenfor i foajeen er det ofte konserter på fredager. I dag spiller en gruppe som opererer i et musikalsk landskap som minner om det hovedpersonen selv befant seg i: Mellom fantasi og virkelighet, det ekspressive og det rent dokumentariske. Stringent jazz og improvisert elektronika.

Opplevelsen av bildene, satt sammen som en reise i Van Goghs mentale univers og liv i fattigdom, får et ekstra løft av de såre tonene som sprer seg opp gjennom etasjene og inn i krokene. Det er vakkert og føles betydningsfullt, med en sårhet som er å finne i mange av Van Goghs bilder.

Konserten toner ut ved ti-tiden, men både bildene og lydsporet følger oss videre ut i kveldsmørket, hele veien videre tilbake til hjertet av Amsterdam.

Turistinformasjon

www.iamsterdam.com

Sov godt

The College Hotel ligger i et tidligere skolebygg, og er fortsatt skole, nå for fremtidige hotelldrivere. Det gjør et opphold her spesielt hyggelig. I tillegg er omgivelsene utsøkte.

Designhotellet Lloyd Hotel er et interessant konsept, med fem ulike stjerneklasser under ett tak.

For den med litt mer økonomisk armslag er velkjente Intercontinental Amstel Hotel å anbefale.

Spis godt

Det finnes en rekke spennende etniske restauranter i Amsterdam, nært knyttet til Nederlands fortid som kolonimakt. Det florerer av for eksempel indonesiske spisesteder i byen, fra de helt enkle til de mer avanserte. Ett godt sted er Blue Pepper.

Den pågående gentrifiseringen av Red Light District har blant annet ført til at flere gode restauranter har etablert seg i bydelen. Mata Hari i Oudezijds serverer ypperlig middelhavsmat, med nederlandsk vri, og Brasserie Bark byr på utmerket fisk.

Av kafeer trivdes vi godt på Café ’t Smalle og Café Nol. Ellers går byens befolkning mann av huse for å få seg en stykke eplekake på Winkel i Noordermarkt på lørdagene.

På Nieuwmarkt byr ’t Loosje på Leffe-øl og de klassiske «bitterballen». Et flott ettermiddagssted.

For den som jakter på de berømte «coffeeshops» er The Bulldog et kjent alternativ.

Se

Amsterdam er en kulturby av de sjeldne, med noen av verdens flotteste gallerier og museer. Van Gogh-museet er nevnt. I tillegg bør både Rijksmuseum, Anne Frank House og det nye, glitrende Eye Film Institute besøkes.