Kan turisme redde Amazonas?

Video: Kan da turisme være med på å redde regnskogen? ABC Nyheter tilbragte fire døgn i hjertet av Amazonas.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amazonas er i fare, advarer forskerne. Kan da turisme være med på å redde regnskogen? Vi dro til Amazonas´ hjerte og møtte de som bor og jobber der. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

AMAZONAS, BRASIL (ABC Nyheter): – Jeg kan da ikke spise den der! Stemmen i hodet mitt virker sikker i sin sak. I min venstre hånd ligger en stor og feit billelarve som vår guide Ralf akkurat har trukket ut av en palmenøtt.

Ralf sier at larven er en delikatesse, full av proteiner og næringsstoffer.

– Den smaker litt som en kokosnøtt, sier han.

Jeg ser ned på larven igjen. Den er levende, ingen tvil om det. Vi spiser jo østers levende, men østers har ingen form, ingen fysiske trekk som umiddelbart får oss til å plassere den i dyreriket. Dessuten hadde jeg knapt sett forskjell på en levende og død østers, ikke en gang om det hadde stått om penger eller liv.

Det jeg har i hånda, derimot, det drar jeg kjensel på. Dette er dyreriket av beste merke. At den hvite larven attpåtil beveger seg gir meg ikke akkurat mer lyst til å tygge på den.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg plukker opp kamera. Filmer meg selv. Forsøker å si noen velvalgte ord. Sier noe svada. Så gjør jeg det. Det jeg aldri hadde trodd.

Mer om det om litt.

En økolodge midt i regnskogen

Det har ikke vært det beste året for Amazonas. De dårlige historiene har florert. Om en regnskog i krise, om avskoging, klimaforandringer, branner.

Og så har vi flyskammen, da. Karbonavtrykk. Kortreist fokus. Borte bra, men hjemme best. Du trenger ikke en master i matematikk for å legge to og to sammen og konkludere med at turister bør holde seg langt unna Amazonas.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Juma Amazon Lodge - midt i den brasilianske regnskogen, sett fra luften. Foto: Juma Amazon Lodge.
Juma Amazon Lodge - midt i den brasilianske regnskogen, sett fra luften. Foto: Juma Amazon Lodge.

Så befant vi oss her likevel. Midt i den brasilianske delen av den enorme regnskogen. Vi hadde fløyet til storbyen Manaus, tatt båt innover Amazonas-floden, deretter bil, deretter båt igjen. Til slutt var vi ved Juma Lodge, en økolodge i en sideelv og uberørt del av regnskogen, med hytter på høye påler, fokus på resirkulering og lave miljøavtrykk. Et sted uten internett og TV, hvor maten er høstet og fanget rett utenfor døren, et sted hvor brølapenes skrik vekker oss om morgenen, som hanegaling i Syden, og Tyrkias minareter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og for å ta det problematiske først: Siden 1950-tallet er 18 prosent av Amazonas’ opprinnelige størrelse helt avskoget, og opp til 50 prosent er delvis ødelagt av menneskelig aktivitet.

Kan da menneskelig aktivitet som turisme bidra til å redde regnskogen?

Ja, mener flere.

– Turisme hjelper veldig. Folk trenger jobb, og turismen gir dem det. Om du ser rundt stedet der vi er nå, Juma, så har folk sluttet å kutte ned trær, forteller vår guide Ralf Lima (35).

Vår guide Ralf Lima (35) tilhører det lokale Mura-folket og er født og oppvokst her i regnskogen. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Vår guide Ralf Lima (35) tilhører det lokale Mura-folket og er født og oppvokst her i regnskogen. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Han tilhører det lokale Mura-folket, og er født og oppvokst her i regnskogen.

Før han begynte å jobbe med økoturisme, holdt han på med landbruk. Han var en av dem som kuttet ned trær. Han lagde plantasjer for kassava og bananer.

For menneskene som bor her handler det om å overleve. Å overleve og å brødfø familien. Det er vanskelig å nekte dem det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men for fem år siden sluttet jeg med å hugge ned skog, rett og slett fordi jeg ikke trenger det. Det jeg tjener på å jobbe her, med turisme, er nok til å klare meg, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter ble invitert på pressetur til Amazonas av det brasilianske turistbyrået Embratur. Dette er en fri og uavhengig skildring fra turen.)

Unikt i verdensmålestokk

Eksemplet er langt fra enestående og bekreftes av blant andre Greenpeace.

– Turisme gir en grunn til å bevare dyrebare områder som regnskogen i Amazonas, og kan bidra til at den blir tilstrekkelig beskyttet, ettersom turister flest heller ønsker å se den intakt, i all sin prakt og full av liv, enn som et jordbruksområde, uttalte Alison Kirkman i Greenpeace til avisen Telegraph i september i fjor.

Og det mangler ikke på liv her. Det biologiske mangfoldet i regnskogen i Amazonas er unikt i verdensmålestokk. Det kan slå i bordet med 40.000 plantearter, minst 427 ulike arter pattedyr, som for eksempel flodsvin og jaguar, kjempebeltedyr og den unike amazonastapiren, som begge er rødlistet og truet av utryddelse - og muligens så mange som 2,5 millioner insektsarter, hvorav bare et fåtall har blitt beskrevet av vitenskapen. Her er trær og elver hjem til over tusen fuglearter og hundrevis av amfibier og reptiler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er tall som dette som er med på å lokke turister fra hele verden hit for å oppleve Amazonas og regnskogen.

Slik dekker ABC Nyheter klima: Vi kommer ikke til å gi urealistiske håp, men vi skal være konstruktive

Uslettelige inntrykk

En ape vi møtte under oppholdet i Amazonas. Artikkelforfatteren til høyre. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
En ape vi møtte under oppholdet i Amazonas. Artikkelforfatteren til høyre. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Vi hadde knapt vært ti minutter på Juma Lodge før den første apen dukket opp, en nysgjerrig liten ullape som vi skal komme til å passere flere ganger hver dag mens vi går trestien mellom hyttene, på påler flere meter over bakken. Noen ganger har den selskap av en annen ape også.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Inntil nylig var det også en vill tapir som var glad i å traske rundt her, men den flyttet på seg før regntiden startet og har ikke kommet tilbake, forklarer Ralf.

Det er unektelig noe magisk ved å se dyrene der de naturlig hører hjemme og ikke i fangenskap eller på film. Og selv om mange av organismene som lever her i regnskogen har en fantastisk evne til å kamuflere seg selv, er vissheten om at de finnes her med på å begeistre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undertegnede lå flere timer i hengekøye og lyttet til de tropiske lydene og skuet utover en av Amazonas sideelver, mens papegøyer og tukaner fløy over. Store sommerfugler svermet rundt med sin utrolige blåmetalliske farge, og krokodilleaktige kaymaner vekker oss fra døsen med plutselige plask.

Slike øyeblikk gjør uutslettelige inntrykk.

Et besøk til Amazonas er litt som å vandre side opp og side ned i en naturfagsbok. Man kunne nesten sagt at det eneste som mangler er David Attenboroughs stemme.

Du må være stor, smart eller giftig for å klare deg

Økoturisme i Amazonas´ regnskog er et relativt nytt tilbud. Ifølge USA Today er det først det siste tiåret at det har begynt å bli mer vanlig. Det handler ikke bare om å sette minimale miljøavtrykk, men også om å bringe folk nærmere naturen og fremme bevisstheten rundt miljø og kulturarv.

Her kunne vi neppe funnet noen bedre enn Ralf Lima.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av dagene i Amazonas tar han oss med på innsiden og forsøker å få oss til å lese regnskogen slik han leser den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han skjønner hvor tarantellene bor, hvilket tre du skal bruke om du har kuttet deg, vet hvor de feite larvene er - de som kan gi deg viktige proteiner om du plutselig trenger næring, larver som undertegnede journalist fra Norge puttet i munnen og drepte med et desperat raskt og bestemt tygg mens smaken av kokosnøtt eksploderte i munnhulen.

(Saken fortsetter under videoen)

Se video: ABC Nyheter-Sverre spiser larve. Reaksjonen var sterkere enn forventet:

Ralf viser oss hvordan vi kan lage krutt, flette vifte, fiske piraya, finne krokodiller, lokke til oss rosa ferskvannsdelfiner, hva vi kan spise og ikke spise, hvor vi kan gå og ikke gå. Med lommelykt i mørket peker han ut dovendyr fra trærne og viser oss hvordan øynene til tusenvis av edderkopper kan få et tre til å glinse som syttitallsdico.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunnskapen han besitter, deler han villig vekk med respekt og omtanke.

Han sier at han liker hvordan ting fungerer i regnskogen.

– For å overleve her må du være stor, smart eller giftig, forklarer han.

Ralf er smart.

Han lærte seg flytende engelsk etter at han begynte å jobbe på Juma Amazon Lodge. Han lærte det selv ved å snakke med turistene. Nå kan han forklare inngående på flere språk om hvordan naturen fungerer her i regnskogen, og legge ut om sine egne erfaringer.

– Alle de levende organismene her finner en måte å fungere sammen i fellesskap. Når du har funnet din plass, da er du trygg. Det handler om respekt. Du må respektere selv den minste lille ting, selv en liten maur må du respektere her ute, forklarer Ralf, og legger til at han synes vi mennesker har blitt for egoistiske i møte med naturen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

En padletur i Amazonas er en stor opplevelse. I bakgrunnen sees hyttene som står på påler. Når vannet er maksimalt høyt kan det gå helt opp til hyttene.
En padletur i Amazonas er en stor opplevelse. I bakgrunnen sees hyttene som står på påler. Når vannet er maksimalt høyt kan det gå helt opp til hyttene.

«Slash and burn»

Her i regnskogen er alt avhengig av alt. Slik er regnskogens sinnrike økosystem, et system det har tatt millioner av år for naturen å bygge opp, men bare et par generasjon for mennesket å rive ned.

Vi så det tydelig fra flyet fra Sao Paolo til Manaus. Store sletteområder der det ble drevet jordbruk og kvegdrift. Illegal hogging og avskoging har økt siden 2018. Vanligvis skjer det gjennom såkalt «slash and burn», altså trefelling og avbrenning. Man tenner rett og slett på planter og trær, som deretter legger seg som et lag aske på skogbunnen som gjødsler jorden. Deretter sår man gress. Men etter noen år er jorda utpint, og da er det lettere å avskoge et nytt område. Så starter runden på ny.

Et tre er forresten ikke bare et tre her i Amazonas, men både et helt økosystem og et enormt vannkraftverk, som i løpet av et døgn suger opp vann, produserer nedbør og påvirker klodens kretsløp av vann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Daglig kan et tre gi fra seg flere tusen liter vanndamp, som danner hvite alvedansaktige slør over regnskogen, som flytende elver, og sørger for livsnødvendig fuktighet og regn her nede.

Tar du vekk trærne, tar du også vekk økosystemet og klimaet det skaper.

Stigende vann

Vi besøker Amazonas i regntiden, det betyr at vannstanden øker med rundt ti centimeter hver dag. Men dagene er ikke fulle av regn, regnet kommer som kraftige skurer et par ganger i løpet av dagen, så er det oppholdsvær resten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er unektelig en spesiell følelse å kjøre båt gjennom tretoppene, vel vitende om at det finnes skog flere meter under oss - og at vannet skal ytterligere opp. Fargen på stammene på trærne langs elva viser med all sin tydelighet hvor høyt vannet pleier å gå.

Omtent midt på bildet skjuler hodet til en krokodille (cayman) seg. Foto: Sverre Bjørstad Graff.
Omtent midt på bildet skjuler hodet til en krokodille (cayman) seg. Foto: Sverre Bjørstad Graff.

Hvordan finner de som bor her fram i mylderet av vann og tretopper? Vi besøkende stiller spørsmålet flere ganger til hverandre i beundring og forbauselse. For oss uinnvidde ser alt likt ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Ralf er definisjonen på en jungel at du ikke kan se lenger enn fem meter foran deg. Amazonas er en jungel. Den er ikke for amatører. Det er et sted hvor sansene får testet seg. Det krever sin mann og kvinne å finne fram. Du må være deg bevisst hvert skritt. Helst ikke berøre noe du ikke vet hva er.

Wifi-treet

På sitt vakreste er regnskogen ubeskrivelig vakker. Storslått. Rik. Med en søtlig duft som et baderom med eteriske oljer og et utseende som en botanisk hage på steroider.

Men er du ikke varsom, kan du møte på boaslange, bli angrepet av fryktede maur, stukket av dødelig veps. Gå deg vill. Uten internett eller kompass kan hjelpen synes langt unna for den ukyndige. Men også her vet vår mann Ralf råd.

– Om vi går oss vill i jungelen kan vi bruke disse trærne til å kommunisere. Ved å slå på stammen, kan lyden høres så langt som to kilometer unna, forklarer Ralf.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han peker på et stort tre med et imponerende rotsystem. På det lokale språket kalles treet «Parakutaka». Et mer moderne navn kunne vært wifi-treet. Han plukker opp en stokk fra bakken for å demonstrere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stokken er passordet, ler han. Så slår han stokken mot stammen. Lyden er dyp og hul og gir gjenlyd gjennom hele skogen.

– Dette treet er veldig viktig for å finne folk i jungelen eller for å orientere seg.

Ralf slår et nytt slag mot treet. Det dype ekkoet høres langt unna.

(Saken fortsetter under videoen)

Video: Ralf demonstrerer hvordan Wifi-treet fungerer:

Dyrker til eget forbruk

En av dagene i Amazonas-jungelen besøker vi en lokal familie som bor på en høyde ved elva. 30 år gamle Adriano fra Mura-folket, hans kjære Rute på 21 og datteren på tre. De har ryddet seg litt land, skaffet noen griser, dyrker til eget forbruk og serverer den saftigste ananasen vi noen gang har smakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Adriano har et sørgmodig drag over ansiktet i det vi besøker. Han har nettopp fått melding om at sønnen hans har brukket armen. Han ble lagt inn på sykehuset i Manaus dagen før. Adriano skulle gjerne vært der sammen med ham. Meldingen kom med båten. Det er gjerne slik meldinger overleveres her. Ikke gjennom telefon og internett, men gjennom muntlige overleveringer fra person til person.

Adriano gjør likevel alt han kan for å vise fram og demonstrere overfor oss besøkende hvordan de bor og lever her. Han gir oss litt selvdyrket cupuaçu - en slags kakaofrukt med hvitt, slimete fruktkjøtt, og presser saft av vill kassava og koker saften for at giften skal forsvinne. Den ufarlige saften kan deretter brukes i matlaging som en slags chilierstatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det tar ett år for en slik kassavaplante å vokse opp og bli klar til bruk, forklarer Ralf, mens Adriano skreller skallet av den tropiske rotfrukten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Villkassava er både frokost, middag og kvelds her. Den kan sørge for at en familie her får nok mat.

Vi spør Adriano om han merker noe til at klima endrer seg.

Han svarer et klart ja.

– De siste fire årene har vært unormale, med mye mer regn enn vanlig. I tillegg er det for varmt å være i sola når sola skinner.

Han gir uttrykk for at han er redd for framtida til Amazonas, i hvert fall med den veien utviklingen går nå.

Om noe kan gjøres? Ja, han er ikke i tvil om det.

– Vi må bli flinkere til å bevare regnskogen. Slutte med avskogingen og forurensningen, sier han.

Men hva tenker han da om turister her? Adriano smiler beskjedent, men varmt.

– Det hjelper masse! Ikke bare for meg, men for mange andre familier som bor her.

Regnskogfondet: – Må fokuseres på bærekraft

Også norske Regnskogfondet mener økoturisme kan gi et viktig bidrag til bevaring av regnskogen. Så fremt det fokuseres på bærekraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig for folk som bor i skogen å ha noe inntekt som kan gi dem tilgang til klær, medisiner og transport. Det gjør det veldig mye enklere å ta vare på skogen, og å argumentere mot folk som ønsker å hogge ned skogen for kortsiktig gevinst. Lokalbasert økoturisme er en slik mulighet, sier Øyvind Eggen i Regnskogfondet til ABC Nyheter.

Han understreker samtidig viktigheten av å velge en seriøs aktør, en aktør som arbeider i tråd med lokalsamfunnets ønsker og lokal lovgivning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Amazonas bør imidlertid ikke og kan ikke bli et sted for masseturismen. Det vil ingen høste fordeler av, aller minst klima. Men om du skal ta én stor reise i livet, da kan kanskje Amazonas være stedet.

Vi tar farvel med regnskogen etter tre netter og fire dager. Med i båten tilbake er både Ralf og Adriano. Adriano skal være med til sykehuset i Manaus. Han sitter stille og gleder seg til å se sønnen sin igjen. Ralf skal bare sørge for at vi i gruppen med internasjonale journalister kommer trygt fram, så skal han reise hjem til regnskogen og se familien igjen.

– Jeg hadde ikke overlevd mer enn én dag i byen, smiler han.

Og i det vi ser konturene av storbyen åpenbare seg på andre siden av den store Amazonasfloden, tar jeg meg selv i å tenke ... Er vi i ferd med å ankomme sivilisasjonen, eller var det den vi forlot?