Derfor er Amazonas så viktig

Skulle regnskogene bli borte, vil konsekvensene være katastrofale for klima, biomangfold, landbruket og matsikkerheten i verden. Neste år kan avskogingen bli enda verre enn i fjor, frykter ekspertene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Skulle regnskogene bli borte, vil konsekvensene være katastrofale for klima, biomangfold, landbruket og matsikkerheten i verden. Neste år kan avskogingen bli enda verre enn i fjor, frykter ekspertene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampen om Amazonas er en kamp på liv og død for de som bor i skogen. Resultatet vil bestemme klodens fremtid. – Konsekvensene kan bli store, også for Norge, mener Regnskogfondet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av de siste 50 årene har 20 prosent av regnskogen i Amazonas forsvunnet. Etter noen år der avskogingen så ut til å avta, har den nå tatt seg kraftig opp igjen. Ifølge Brasils romforskningsinstitutt INPE forsvant hele 10.100 kvadratkilometer skog fra juli 2018 til juli 2019, et areal større enn det samlede arealet til Kypros.

Det er mye, men:

– Neste år kan det bli enda verre.

Det tror Tasso Azevedo, en av Brasils største eksperter på regnskogen og leder for Mapbiomas Institute, som er et initiativ som skal synliggjøre hvilke endringer i landsektoren som finner sted i Brasil.

– Avskogingen av Amazonas risikerer å øke, ettersom det ikke er gjort noen nye tiltak for å forhindre brann foran årets tørkesesong. Det er sannsynlig at det vil bli verre i år enn i fjor, med mindre noe drastisk skjer i løpet av de neste to, tre månedene, uttalte Azevedo i et møte med norsk presse, deriblant ABC Nyheter, i midten av januar i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regnskogen i Amazonas er nemlig truet fra mange hold.

Fem grunner til at Amazonas er viktig

Klima: Regnskogen lagrer CO2. Når trærne hugges, eller regnskog brennes for å lage jordbruks- og beiteland, slippes den lagrede CO2-en ut i atmosfæren og bidrar til klimaendringer.

Naturmangfold: Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas dyr- og plantearter lever i verdens tropiske skoger. Når skogen blir borte fører det til at mange arter dør ut.

Medisiner: Regnskogens enorme biomangfold fungerer både som et apotek og et supermarked, med et variert utvalg av mat, materialer og medisiner. Medisinene kan behandle kreft, malaria, hjertesykdommer, bronkitt, dysenteri og tuberkulose. Kanskje finnes også kuren til neste epidemi her.

Mennesker: Rundt 260 millioner mennesker bor i og er avhengige av regnskogene. De vil miste livsgrunnlaget sitt hvis skogene ødelegges. I brasilianske Amazonas regner man med at urbefolkningen utgjør en million personer. De sitter på en unik kunnskap som kan gå tapt.

Migrasjon: Regnskogen produserer regn. Det vil si at regnskogen forebygger tørke. Om regnskogen forsvinner, vil mange mennesker miste livsviktig nedbør – som igjen vil føre til mer migrasjon og enda flere klimaflyktninger.

Hogst, skogbranner og annen avskogning tar for seg for å gi plass til gruver, industri og kvegdrift. I tillegg fører klimaendringer til stadige oversvømmelser og mer sol i det sårbare økosystemet, som kan inneholde så mye som en tredjedel av verdens kjente plante-, dyre- og insektsarter.

Les også: Dette er den offisielle avskogingen i Brasil i 2019: – Misvisende, sier brasiliansk forsker

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsekvensen kan være katastrofal

Den pågående avskogningen er den høyeste på ti år, og er representativ for en trend som fryktes å fortsette under Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro.

Bolsonaro tror ikke på global oppvarming, og har som politikk og uttalt mål å åpne regnskogen for næringsinteresser, ikke minst for å få fatt i de 23.000.000.000.000 dollarene hans regjering mener ligger i verdier der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har fått verdenssamfunnet til å reagere - og Norge til å holde tilbake 300 millioner kroner i regnskogstøtte til Brasil.

Grunnen er enkel:

Skulle regnskogene bli borte, vil konsekvensene være katastrofale for klima, biomangfold, landbruket og matsikkerheten i verden.

Går avskogingen for langt, risikerer man å nå et vippepunkt der regnskogen ikke lenger er i stand til å opprettholde seg selv.

– Når du fjerner skog, blir landskapet tørrere. Dermed blir brannene også mer ødeleggende. Det blir en ond spiral, som kanskje kan være vippepunktet for Amazonas, frykter Tasso Azevedo.

Å brenne land er en velkjent metode for å rydde land og lage beiteland. Høysesongen for avskoging starter i mai, etter at regntiden har gitt seg.

Les også: Kraftig økning i avskogingen i Amazonas

Saken fortsetter under bildet

Artikkelen fortsetter under annonsen
Bilde fra staten Para i Brasil, som viser hvor regnskogen har måttet gi tapt for kvegdrift. Bare i juli i fjor mistet landet 2200 kvadratkilometer regnskog. Det tilsvarer samme areal som gamle Vestfold fylke, og er tre ganger mer enn skogdekket som gikk tapt i samme måned i 2018, ifølge BBC. Foto: AP / NTB scanpix.
Bilde fra staten Para i Brasil, som viser hvor regnskogen har måttet gi tapt for kvegdrift. Bare i juli i fjor mistet landet 2200 kvadratkilometer regnskog. Det tilsvarer samme areal som gamle Vestfold fylke, og er tre ganger mer enn skogdekket som gikk tapt i samme måned i 2018, ifølge BBC. Foto: AP / NTB scanpix.

Vil kunne endre jorda for alltid

Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet, kaller det som skjer i Amazonas i dag for en kamp. En kamp på liv og død for de som bor i skogen, der resultatet bestemmer klodens fremtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Taper vi kampen, er jorda endret for alltid, og våre etterkommere vil oppleve en verden med fattigere natur, varmere klima, og mindre mat. Vinner vi, vil vi ha bevart vår viktigste natur og et fantastisk kulturelt mangfold, og de som bor i skogen kan bestemme sin egen utvikling, forteller Eggen til ABC Nyheter.

Les også: HRW: Kriminelle nettverk truer regnskogforkjempere i Brasil

Amazonas har av og til vært beskrevet som «verdens lunger». Det er imidlertid en upresis beskrivelse, ettersom verdens regnskoger forbruker like mye oksygen som de produserer. Det betyr ikke at ikke Amazonas er viktig.

Faktisk er den enda viktigere enn lunger, skrev tidligere leder i Norad, Jon Lomøy, i et innlegg i Stavanger Aftenblad i fjor høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her pekte han på tre viktige grunner til hvorfor vi ikke har råd til å miste regnskogen:

• For det første er regnskogen verdens mest avanserte renseanlegg for klimagasser.

• For det andre fungerer regnskogens enorme biomangfold både som et apotek og et supermarked, med et variert utvalg av mat, medisiner og materialer.

• For det tredje produserer regnskogen regn. Det vil si at regnskogen forebygger tørke. Om regnskogen forsvinner, vil mange mennesker miste livsviktig nedbør – som igjen vil føre til mer migrasjon og enda flere klimaflyktninger.

– Store konsekvenser, også for Norge

En brann i Amazonas 15. september 2019. Foto: Reuters / NTB scanpix.
En brann i Amazonas 15. september 2019. Foto: Reuters / NTB scanpix.

Bekymringene deles av Øyvind Eggen i Regnskogsfondet, som mener det vil få store konsekvenser, også for Norge, dersom Amazonas forsvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mister vi regnskogen, mister vi ikke bare jordas mest verdifulle natur, vi vil også miste ethvert håp om å stanse klimaendringene, forteller Eggen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forklarer det med at Amazonas lagrer karbon tilsvarende inntil 140 ganger de årlige menneskeskapte utslipp, og klimaet vil løpe løpsk om hele skogen forsvinner.

– Det vil også svekke verdens matforsyning dramatisk, fordi store deler av verdens matproduksjon, inkludert norsk landbruk og fiskeoppdrett, er avhengig av soya fra Brasil, og denne er avhengig av nedbør skapt av regnskogen i Amazonas, utdyper Eggen.

Les også: Brasils miljøminister ber om hjelp for å stanse avskoging

Han mener situasjonen i Brasil for tiden er så kritisk at alle må bidra, for eksempel ved å unngå varer produsert med risiko for avskoging.

– Dessuten må vi være flinkere til å si tydelig i fra hva vi synes om utviklingen i Brasil. Det blir lagt merke til, for i Brasil er man veldig opptatt av utenlandske markeder. Norge har en særlig viktig posisjon, fordi norske bedrifter er viktige investorer og handelspartnere i Brasil og den norske regjeringen er kjent for sitt regnskog-engasjement. Det gir også den norske regjering en særlig viktig rolle, mener Øyvind Eggen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

Regnskogene produserer sitt eget klima gjennom vann som suges opp av trærnes røtter og fordamper gjennom trekronene. Med klimaet er skjørt og kan ødelegges. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix.
Regnskogene produserer sitt eget klima gjennom vann som suges opp av trærnes røtter og fordamper gjennom trekronene. Med klimaet er skjørt og kan ødelegges. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix.

Urbefolkningen rammes særlig

Ifølge en rapport fra Human Rights Watch (HRW) drives avskogingen av Amazonas i stor grad av kriminelle nettverk som bruker vold og trusler mot dem som prøver å stoppe dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Særlig utsatt er urfolk eller andre beboere i regnskogen som melder fra om den ulovlige avskogingen til myndighetene.

Ifølge tall fra WWF lever det i dag over 30 millioner mennesker totalt i Amazonas-regionen. Det er vanskelig å gi noen eksakte tall på hvor mange av disse som er urbefolkning, men anslagene ligger på rundt en million individer i brasiliansk Amazonas.

Brasil alene har 170 ulike urfolksgrupper. Ifølge National Geographic kan så mange som 84 urfolksgrupper være samfunn som ikke ennå har hatt kontakt med sivilisasjonen.

Les også: Unik video viser isolert indianerstamme for første gang

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

Et samfunn i Amazonas man antar ikke har hatt kontakt med sivilisasjonen reagerer overfor et fly som passerer over dem i mars 2014. Foto: Reuters / NTB scanpix.
Et samfunn i Amazonas man antar ikke har hatt kontakt med sivilisasjonen reagerer overfor et fly som passerer over dem i mars 2014. Foto: Reuters / NTB scanpix.

Professor Torbjørn Haugaasen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås gir uttrykk for bekymring for utviklingen.

– Urfolket som lever der, har en utrolig kunnskap knyttet til hvilke planter som virker mot hva. Blir skogen borte og urfolkene fordrevet fra Amazonas på grunn av branner eller avskoging, mister vi i tillegg all kunnskapen de sitter på, sier han til Faktisk.no.

Du kan kanskje sammenligne brannene og avskogingen i Amazonas med en brann i et bibliotek. Et bibliotek full av bøker du ikke har lest.

Les også: Amazonas brenner: Nå etterlyses samme engasjement som da Notre-Dame brant

– Vi merker forandringene

Brasilianske Ralf Lima (35), fra Mura-folket, er født og oppvokst i regnskogen omlag tre timer vest for storbyen Manaus i hjertet av Amazonas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til ABC Nyheter forteller han at de også merker at regnskogen er i ferd med å forandre seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han gir skylden for forandringene til klimaendringer.

– Det har blitt for varmt her. Selv for oss som bor her. Dessuten er det hyppigere oversvømmelser. Før skjedde slike store oversvømmelser kanskje én gang hvert hundrede år. Nå har vi hatt tre etter hverandre, sier Lima.

– De som bor her har begynt å bli redde for sola. Før kunne de jobbe ute hele dagen, nå er sola for sterk. De våger ikke lenger. Og luftfuktigheten har blitt ekstrem. Hver dag er den på rundt hundre prosent.

– Hva kan folk gjøre, tror du, for å redde Amazonas?

– Vi hører jo om global oppvarming hver dag. Vi må få det til å stoppe. Vi må ta vare på planeten vår. Om ikke, vil det være for sent.

Les også: – Ti prosent av villmarken tapt på 20 år