Byen der alvor er pakket inn i jovial stemningMoskva: Stalins hemmelige gjemmested

MANGE KIRKER: Gylne løkkupler er spredt rundt over hele den russiske storbyen.
MANGE KIRKER: Gylne løkkupler er spredt rundt over hele den russiske storbyen. Foto: Bjørn Moholdt
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den en gang så superhemmelige Bunker-42 i hjertet av Moskva er en av attraksjonene som gjør millionbyen til en av planetens mest spennende – og undervurderte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De stolte ikke på noen.

Vi befinner oss 65 meter under bakken med den joviale guiden Oksana, i det som var den super-hemmelige Taganka-bunkeren i hjertet av millionbyen. Hun forteller om frykten som regjerte på den tiden, på begge sider av «Jernteppet», og som resulterte i det enorme underjordiske nettverket av ganger og oppholdsrom.

I dag er Bunker-42, som den offisielt kalles, en påminnelse om vår nære historie. Den gir et spennende – noen vil si skremmende – vindu inn bak maktens kulisser, og paranoiaen som hersket i etterkrigstidens Sovjetunionen.

Bunker-42 i Moskva befinner seg 65 meter under bakken. Foto: Gilmanshin / Shutterstock / NTB scanpix
Bunker-42 i Moskva befinner seg 65 meter under bakken. Foto: Gilmanshin / Shutterstock / NTB scanpix

Store forskjeller

Etter hvert som du begynner å skrape litt i den imponerende, glansede overflaten er Moskva en by med uendelig mange attraksjoner, også bortenfor de mest åpenbare. Den er enorm. Det er den største byen i Europa, en metropol som brer seg over mer enn 2 500 kvadrat-kilometer (Oslo 454 kvm) langs Moskvaelven og en av Volgas sideelver – Oka.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er innbyggerne imøtekommende og trivelige. Går du deg bort i vrimmelen av mennesker er de raskt på pletten og viser vei. De unge vi møtte i det imponerende undergrunns-systemet eller på byens spisesteder snakket godt engelsk, mens de eldre forbausende ofte behersket tysk.

Tilsammen gjør dette det relativt enkelt å bevege seg rundt i byen.

– Folk er nysgjerrige på besøkende, bekrefter da også Gayana Takhmazyan som store deler av oppholdet viste oss rundt til noen av Moskvas hovedattraksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er en av millioner av mennesker fra det tidligere Sovjetunionens satellitt-stater som fant veien hit i jakten etter en fremtid for seg og sine. Russlands hovedstad skinner på overflaten, men som Gayana sier – du skal ikke langt av gårde bortenfor indre by før du møter en annen og langt hardere virkelighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I større grad enn andre byer i Europa og Nord-Amerika på denne størrelsen er forskjellen mellom by og land i dagens Russland fortsatt skremmende stor.

Gayana er forsiktig med å svartmale situasjonen, men bekrefter langt på vei at man bortenfor Moskva befinner seg mange tiår – for ikke å si århundrer – tilbake i utvikling.

– Veldig mye i Russland handler om Moskva, innrømmer Gayana.

Som Russlands ansikt ut mot verden er Moskva overøst med midler til utvikling resten av landet – kanskje med unntak av landets nest største by St. Petersburg – bare kan drømme om.

UNDER JORDEN: «Stalin» ved arbeidsbordet i Bunker-42, som visstnok hadde underjordisk forbindelse helt til Kreml. Foto: Bjørn Moholdt
UNDER JORDEN: «Stalin» ved arbeidsbordet i Bunker-42, som visstnok hadde underjordisk forbindelse helt til Kreml. Foto: Bjørn Moholdt

Endelig hovedstad

Overflate er viktig for russerne. Det går ofte i gull, fra løkkuplene i Kreml til bilparken blant Moskvas nyrike. Makt og velstand kommer til uttrykk i arkitektur og pengebruk. Slik har det vært gjennom store deler av historien, og noe som blant annet førte til revolusjonen i 1917.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da hadde forskjellene mellom de mange fattige og svært få, regjerende rike, utviklet seg til en himmelropende avgrunn mellom de to.

Det begynte imidlertid i det små. Den første referansen til Moskva kan dateres mer enn 800 år tilbake i tid. Da hadde skandinaviske vikinger allerede drevet handel i denne delen av Europa. De har siden fått mye av æren for å etablere det første russiske riket. Etter indre stridigheter mellom de ulike slaviske folkegruppene ble nemlig vikingene invitert inn som en stabiliserende faktor, og var i større eller mindre grad tilstedeværende i landets gjøren og laden i flere hundre år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På den tiden var Novgorod den viktigste byen i denne delen av Russland. Moskva var i grunnen bare en liten provinsby, inntil den etter mongolenes herjinger på 1300-tallet ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme. Men det var ikke før Ivan III vant den endelige seieren over mongolene i 1480 at Moskva ble tildelt rollen som hovedstad i Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle imidlertid ikke vare.

– Moskva opphørte som hovedstad da Peter den Store grunnla St. Petersburg, som Russlands «vindu mot vest», forklarer Gayana om hvorfor det så brått tok slutt.

Det skiftet varte i 200 år. Etter den russiske revolusjonen ble Moskva 12. mars 1918 hovedstad i Føderasjonen av russiske sosialistiske sovjetrepublikker – det fremtidige Sovjetunionen.

Russlands hovedstad var «kommet hjem».

Les også : Johanne (23): – Russland er meir enn Putin!

Moskva har unik arkitektur, og blir møtt med beundring fra turister. Foto: Viacheslav Lopatin / Shutterstock / NTB scanpix
Moskva har unik arkitektur, og blir møtt med beundring fra turister. Foto: Viacheslav Lopatin / Shutterstock / NTB scanpix

Ny-gotisk eksperiment

De siste 200 årene har tæret hardt på det russiske folket. Opprøret på begynnelsen av 1900-tallet er forståelig. Under tsarens flere hundre år lange umenneskelige åk var de fleste innbyggerne i det enorme landet som slaver å regne. Resultatet var millioner av døde.

Det ble ikke særlig bedre under kommunismens monomane, paranoide tidsalder. Millioner døde som følge av feilslått politikk og utrenskninger, med Den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig) som et foreløpig nullpunkt – tross seieren over nazistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historikere har omtrentlig beregnet at innbyggertallet i dagens Russland ville vært mer enn dobbelt så høyt om ikke historiens gang hadde rammet landet så hardt. Vi snakker om mer enn 150 millioner mennesker som bare har forsvunnet ut av tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er viktig å ha i bakhodet når du vandrer gatelangs i Moskva, besøker museene og de monumentale innslagene av russisk stormannsgalskap. Menneskene der er preget av de siste hundre års forferdelige prøvelser. Utenpå bærer ikke dagens ungdom på denne byrden, men i landets DNA og politiske og samfunnsmessige orden og utforming ligger den dramatiske historien som en ulmende påminnelse like under overflaten.

PUTIN: Presidenten spiller en sentral rolle i russisk dagligliv, ikke minst som symbolsk kraft. Foto: Bjørn Moholdt
PUTIN: Presidenten spiller en sentral rolle i russisk dagligliv, ikke minst som symbolsk kraft. Foto: Bjørn Moholdt

Overfladisk sett fremstår Moskva som hvilken som helst annen vesterlandsk storby i rasende utvikling. Moter og butikkfasader er noenlunde som i Los Angeles eller Oslo. Det samme er de nye og moderne høyhusene i betong og glass. Moskva City ble for eksempel planlagt allerede året etter overgangen fra sovjetisk planøkonomi, i 1992. Et helt nytt område på én kvadrat-kilometer med høyhus og skyskrapere fylt med finansselskaper og banker, butikker, fornøyelsesparker, leiligheter og kontorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er et fascinerende ny-gotisk eksperiment som virker mer inspirert av Batmans Gotham enn New York og London. Du merker at folk flest ikke helt klarer å henge med i svingene, i byens indre og ellers. For som den russiske nobelprisvinneren i Litteratur, Svetlana Alexievich, har beskrevet om utfordringen befolkningen sto foran i 1991:
«De som ble født i det gamle Sovjetunionen, og de født etter at den kollapset, deler ingen felles erfaringer. Det er som de tilhører ulike planeter».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fascinerende metro

Om Moskva City henter inspirasjon fra vestlig arkitektur, er det andre og langt mer spennende godbiter for den som er mer inngående interessert i den slags. Vasilij-katedralen på den røde plass, med de elegante løkkuplene, for eksempel, eller Frelseren Kristus-katedralen ved Moskvaelven.

Under Stalins regime fra 1930-tallet til begynnelsen av 1950 ble flere kirkebygg revet, blant annet sistnevnte. «Stålmannen», som etternavnet kan oversettes til, skulle nemlig modernisere Moskva, og fikk eksempelvis bygget flere enorme bulevarder, noen med hele ti felter i bredden. De mest kjente bygningene fra den tiden er trolig De syv søstre, syv katedrallignende skyskrapere som fortsatt preger Moskvas skyline.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Diktatoren skal ha vært inspirert av lignende bygg i New York, blant annet Manhattan Municipal Building.

De ikoniske byggverkene med intrikat eksteriør og et høyt, sentralt spir var samtidig utpreget sovjetisk i sin stalinistisk-gotiske utførelse, og er den dag i dag gjenstand for stor oppmerksomhet – og beundring.
Det er også byens metro-system, både på grunn av størrelsen, at vognene stort sett går på tidtabell, og undergrunns-stasjonenes fenomenale utsmykning.

– Metroen ble påbegynt i 1935, og under beleiringen av Moskva, da tyskerne bare var noen kilometer unna Kreml, fortsatte arbeidene under jorden ufortrødent videre, forklarer Guyana under vår siste tur rundt i byen.
I likhet med London under andre verdenskrig, ble metrosystemet brukt som bomberom under det massive tyske angrepet på storbyen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
FRA OVEN: Utsikt over byen fra baren i Swissôtel Krasnye Holmy. I bakgrunnen til høyre ved Moskvaelven ligger en av «De syv søstre». Foto: Bjørn Moholdt
FRA OVEN: Utsikt over byen fra baren i Swissôtel Krasnye Holmy. I bakgrunnen til høyre ved Moskvaelven ligger en av «De syv søstre». Foto: Bjørn Moholdt

Aldri ferdig

Erfaringene fra andre verdenskrig satte naturlig nok en støkk i Moskvas befolkning, og landets ledelse med Stalin i spissen, som ikke flyktet fra byen da fienden banket på døren i 1941, men holdt stand.

Reiseinformasjon om Moskva

Turistinformasjon

www.moscow.info , www.bunker42.com

Reisen dit

Aeroflot er et moderne selskap med en relativt ny flåte, god service og ditto direkteforbindelser til Oslo.

www.aeroflot.com

Sov godt

Vi bodde bekvemt på Renaissance Moscow Monarch Centre Hotel.

www.marriott.com

Spis godt

Russisk mat er preget av det jorden gir – salater i ulike varianter, samt rødbetesuppe (borsj), pannekaker (blinis), paier (piroger) osv. Moskva preges ellers av alle innflytterne fra hele det veldige russiske riket, fra stekte poteter fra Hviterussland til fylt gjedde fra det jødiske kjøkken.

En av de fremste og mest populære av de finere restaurantene i Moskva er White Rabbit, som herved er anbefalt.

www.whiterabbitmoscow.com

Besøket i metroen ledet oss derfor nærmest naturlig videre til stedet som på mange måter kan stå som en manifestasjon på frykten for en ny, verdensomspennende og «endelig» krig. Etter andre verdenskrig hadde seierherrene, med Vesten på den ene siden og kommunistene med Sovjetunionen i spissen på den andre, delt verden mellom seg. «Jernteppet», som Churchill kalte splittelsen under den kalde krigen, senket seg like etter krigens slutt, og det skulle gå nærmere 50 år før det hevet seg igjen.

Noen vil sågar hevde at det fortsatt henger der, om enn mer som en rullegardin.

Bunker-42 er Russlands eneste såkalte «de-klassifiserte» militære installasjon, og ble bygget for å tåle et direkte kjernefysisk angrep på Moskva. Under kodenavnet «Object 02» begynte arbeidene med bunkeren tidlig på 1950-tallet, etter at Sovjetunionen hadde klart å fremstille sitt eget atomvåpen-arsenal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om det var komplisert nok, var ikke det tekniske arbeidet den største utfordringen med Bunker-42. Det viktigste var å holde lokalbefolkning og derigjennom også utlandet fullstendig uvitende om dens eksistens.

Her under jorden vi befinner oss ble det nærmest bygget en hel by, med leiligheter, restauranter, kommandosentraler og alt det som ellers kreves for at hundrevis av mennesker skulle kunne holde seg avsondret fra omverdenen i måneder i strekk.

Dagens oppsett er dypt fascinerende, ikke minst hvordan man har klart å gjøre den kalde krigen til en eneste stor underholdnings-maskin med barer og restauranter innhyllet i dyp rød sovjetisk mystikk og tilhørende regalier, i tillegg til de ulike tablåene rundt om i det massive underjordiske universet.

Det er også rystende – og ikke så rent lite moro på samme tid.

Litt som Moskva by, egentlig. Alvor pakket inn en jovial stemning med attraksjoner attåt. Ikke ulikt andre storbyer vi aldri blir ferdige med, og dermed alltid ønsker oss tilbake til.