Norsk Sagbruksmuseum er et museum på Spillum, like sør for Namsos. Museet åpnet i 1991 med utgangspunkt i Spillum Dampsag & Høvleri. Foto: Norsk Sagbruksmuseum
– Namsos er en sagbruksby, ikke en rockeby
Sagbrukshistorien står sterkt i Namsos, der landets eneste bevarte dampsagbruk tar imot besøkende. – Vi er et levende museum og det gir oss en egen dimensjon, forteller konservator Kjell Roger Eikeset.
Artikkelen fortsetter under annonsen
NAMSOS (ABC Nyheter): Like sør for Namsos befinner det seg en tidsboble av de helt sjeldne. Her ligger Spillum Dampsag & Høvleri, Norges eneste bevarte, større dampsagbruk der du reiser tilbake til slutten av 1800-tallet så snart du kommer innenfor dørene.
– Sagbruksnæringen var den viktigste i lange perioder, både i produksjon og økonomisk betydning, den var til og med større enn fiskerinæringen i eksportverdi, forteller Kjell Roger Eikeset til ABC Nyheter. Han er konservator ved Norsk sagbruksmuseum som holder til i det gamle brukets lokaler.
Sagbrukenes storhetstid var på siste halvdel av 1800-tallet, og på det meste fantes det omkring fire hundre store bruk rundt om i Norge i tillegg til noen mindre.
– Museet har som en av de viktigste oppgavene å ta vare på kulturminnet Spillum Dampsag & Høvleri som ble etablert 1884 og var i drift i godt og vel hundre år frem til 1986. I dag er det unikt i den forstand at det er det eneste dampsagbruket som fremdeles er intakt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGullalder og ferdig-hus
Omkring 1840 kom den industrielle revolusjon til Norge. På 1860-tallet kom de første dampsagbrukene som følge av at stadig flere flyttet inn til byene og behovet for trelast til industri og boliger meldte seg. Høsten 1884 ble så Spillum Dampsag & Høvleri grunnlagt av Peter Torkildsen, og produksjonen kom i gang for fult etterjulsvinteren året etter.
– Det var det første sagbruket nord for Trondheim som begynte å produsere tilkuttede ferdighus etter standardtegninger der alle bestanddelene til hus ble laget fra gulv til tak, både innendørs og utendørs panel, inventar, trapper og så videre, forteller Eikeset.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Utover 1880-tallet vokste bedriften både i omfang og ansatte. Mellomkrigsårene var tøffe, og mot midten av 1920-tallet gikk prisene ned mens etterspørselen etter trelast, ferdighus og andre treprodukter stupte. Da det gikk konkurs i 1933, kom det inn en ny eier som fikk i gang driften med kapital fra Klinga kommune. Samtidig skiftet det navn til A/S Spillumbruket.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sagbruket ble modernisert vesentlig fra 1937 til 1947, da de gikk over til elektrisitet. Etter krigen var det voldsom vekst i produksjonen som følge av stort behov for bygningsmateriale til gjenreisning etter krigen, særlig i Namsos. Bruket var på sitt største på denne tiden, i toppsesongen jobbet det 80 personer her.
Les også: Lyngdals historiske annerledeshotell
Kroken på døra
Sagbruket ble gjenstand for massiv modernisering etter krigen og ble topp moderne etter datidens standarder. Så sto utviklingen litt stille frem til 80-tallet, samtidig som man fikk stadig større konkurranse fra andre sagbruk.
I november 1986 kom beskjeden om at Norske Skogindustrier skulle kjøpe Spillumbruket, og en måned senere ble bruket avviklet. Det var ikke lenger lønnsomt å gjennomføre nødvendig modernisering.
– Samtlige ansatte fikk jobb ved Van Severen i Namsos, som også var eid av Norske Skogindustrier, så ingen mistet jobben og ble arbeidsledig. De fikk mulighet til å jobbe videre i samme type næring og arbeidsplasstype. Noen få gikk ut i pensjon, men så godt som alle fikk nesten identisk type jobb. Sånn sett ble det ikke en dramatisk overgang, sier Eikeset.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Norges siste levende fyrtårn
Nytt liv etter nedleggelsen
Med nedleggelsen var det over hundre års sagbrukshistorie på Spillum ved veis ende. Men etter hvert skulle det få et nytt liv – som museum.
Industripipe og fyrhus. Foto: Kjell Roger Eikeset/Norsk Sagbruksmuseum
– I 1989 begynte norske myndigheter å se seg om etter passende lokalitet som kunne bli utgangspunkt for norsk sagbruksmuseum, de ville ha det på plass fordi sagbruk hadde utgjort en svært viktig del av norsk næringsliv. Siden Spillumbruket var så intakt, var det det eneste som kunne benyttes til et slikt formål, forteller konservator Kjell Roger Eikeset.
De neste årene ble det jobbet intenst med å få finansieringen på plass slik at prosjektet kunne gjennomføres, og siden midten av 90-tallet har de mottatt midler fra Riksantikvaren for å kunne ta vare på bygget.
– Siden 1990 og frem til i dag er det brukt 70 millioner på å ta vare på bygget. Det er et stort anlegg på 9000 kvadrat gulvareal, det ligger en tømmerbom ute ved elva, det er også 900 meter med skinneganger der vogner fraktet materiale, to store kaier, industripipe og andre bygninger som dampmaskinbygg, kontorbygg og smie. Det er rett og slett et stort anlegg som det krever arbeid å ta vare på.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Film, jazz og falne konger i Haugesund
Et levende museum
Som det eneste intakte større dampsagbruket i Norge, er Spillum Dampsag & Høvleri ett av femten teknisk-industrielle kulturminner av nasjonal betydning i Norge i dag. Og på det gamle sagbruket er det fremdeles liv i de gamle sagene og høvelen.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
På Norsk Sagbruksmuseum holdes de gamle maskinene, og kunnskapen, i hevd fremdeles. Museet er ett av få som kan omtale seg som levende. Foto: Norsk Sagbruksmuseum
– Vi produserer på de gamle maskinene fremdeles, og vi får tommel opp fra Riksantikvaren. Det er flott å kunne ta vare på bygningsmasse og maskiner, men det er jo bare et skall. Det er like viktig å ta vare på kunnskapen til å kunne både drive og ikke minst produsere på de gamle maskinene slik det ble gjort for 30 år siden, forteller Eikeset før han fortsetter:
– Vi er et av få i den norske museumsverden som bevarer gjennom bruk. Vi er et levende museum og det gir oss en egen dimensjon. Her skal de besøkende kunne kjenne sagflislukt når vi fyrer i den gamle dampmaskinen, det gir jo opplevelsen av å komme hit en ekstra dimensjon.
Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge
Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»
