Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
«Den menneskelige siden av dette begynner å bli kritisk. Vi kjenner til tilfeller hvor sjøfolk har mistet sine nærmeste, men de kommer seg ikke hjem for å kunne ta farvel. Situasjonen er en enorm belastning for den mentale helsen», skriver Norges rederiforbund i en pressemelding.
– Vi er i en prekær situasjon. Det handler om sjøfolkenes helse og vi kan i verste fall risikere at man kommer i situasjoner der skipene ikke kan bemannes på en forsvarlig måte, og da kan hele verdenshandelen stoppe opp. Sjøfolkene fortjener å bli avløst, utdyper administrerende direktør i Norges rederiforbund, Harald Solberg til ABC Nyheter.
De er blant flere organisasjoner internasjonalt som roper varsku. De ber internasjonale myndigheter opprette en korridor for sjøfolk, slik at de kan mønstre av og på uten å bli rammet av nasjonale reiserestriksjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Hurtigruten vil ansatte opptil 300 norske sjøfolk
«Vi kan ikke risikere at politiske ledere tar ferie uten å ha lagt til rette for forsvarlig mannskapsskifter i det omfang som trengs. Det vil i verste fall kunne føre til ytterligere forlengelse av tjenestetiden om bord for sjøfolk som allerede er svært slitne. Det rammer sjøfolks mentale helse, arbeidsforholdene og til syvende og sist også sikkerheten om bord», heter det i pressemeldingen.
– Vi hadde en samtale med UD mandag og det foreløpige anslaget er at vi klarer å hjelpe 25 prosent av de som melder inn at de har opplevd problemer gjennom internasjonale kanaler. Problemene går som oftest på restriksjoner i landene de er i og forskjellige nasjonale karanteneregler som endrer seg på kort varsel. Det er veldig vanskelig å få oversikt og vi forsøker å hjelpe de vi kan, sier Jens Folland, seniorrådgiver ved Norsk sjøoffisersforbund til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan sier det er relativt uproblematisk å få nordmenn til og fra land i Europa, mens det utenfor er mye vanskeligere. De har forsøkt å kartlegge hvor det er størst ansamling av nordmenn og hvilke problemer de har.
– Det er typiske land der det jobber mye nordmenn, som Brasil. Vi opplever også problemer i USA der det er et kronglete regelverk. Også flere steder i Afrika og Asia er det vanskelig å legge til rette for sjøfolkene, sier han.
Les også: Regjeringen ignorerte vedtak om maritim krisehjelp
Anslaget til sjøoffisersforbund er at det er i overkant av 400 nordmenn som ikke vet når de kommer hjem. I starten av coronakrisen var det i overkant av 600. De som har vært lengst på sjøen har ikke vært hjemme på om lag seks måneder. En typisk arbeidstid for en nordmann på sjøen er gjerne maks tre måneder.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorges Rederiforbund og Norsk sjøoffisersforbund har jobbet tett med utenriksdepartementet for å bistå norske sjøfolk å komme seg hjem og ut på arbeid. De omtaler dette samarbeidet som godt.
– Norge har et godt apparat for å bistå nordmenn i utlandet, og det har våre sjøfolk også hatt glede av. På konkrete saker har det vært veldig god bistand. Så er det en problemstilling som må drøftes på et høyere politisk nivå for å finne løsninger der man kan skifte mannskaper i større volum enn det som i dag er mulig, sier Solberg.
I mars ble internasjonale rederier og fagforeninger enige om å forlenge kontrakter og stanse utskifting av mannskaper, for å holde den internasjonale handelen i gang mens viruset spredte seg til en pandemi og flere land stengte sine grenser. Tre måneder senere får mange fortsatt ikke sette sine bein på landjorda, langt mindre dra hjem til sine familier.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noen sjøfolk har vært om bord mer enn et år, og mens pandemien har spredd seg har de blitt forhindret av myndigheter å komme i land, selv for kun en gåtur, og mer alarmerende har de blitt hindret medisinsk nødhjelp, sier Dave Heindel ved Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) i en uttalelse til CNN.
– Vi har sjøfolk som dreper seg over utsikten til at denne elendigheten fortsetter uten ende. De kaller skipene «flytende fengsler», utdyper han.
Solberg i Norges Rederiforbund kjenner igjen beskrivelsen.
– Vi frykter for den mentale helsen til sjøfolk. Det stemmer at folk i desperasjon har gått til alvorlige tiltak og vi frykter at det kan bre om seg. Vi må unngå at smitteverntiltakene skaper andre store helsemessige utfordringer andre steder i samfunnet. Vi må ta større grep internasjonalt for å unngå det, sier Solberg til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det har ikke kommet noen meldinger inn til Norsk sjøoffisersforbund om helsemessige problemer for norske sjøfolk i utlandet.
– De er fortvilte selvfølgelig, men vi har heldigvis ikke fått noen indikasjoner på at det går på helsa løs. Nordmenn er gjerne på fartøy som er godt rustet, men det vil selvfølgelig tære på alle mennesker å leve i en slik usikkerhet, sier Folland.
– Sjøfolk er sjøfolk og mange av dem har vært ute en vinternatt før. De gjør en vanvittig innsats og det håper jeg folk blir klar over. Selv om de vil hjem bidrar de til å holde hjulene i gang, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nå kommer de nye reiserådene
Til CNN sier Richard Barnes, en britisk skipskaptein på en kjemisk tanker, at han er glad for at han jobber for et «veldig bra» europeisk selskap, men at forholdene på skipene varierer mye. Han har jobbet på sjøen i 43 år og måtte jobbe på sjøen i to måneder lengre enn planlagt, da han ikke kom seg hjem til Storbritannia via USA.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har aldri opplevd lignende, sier han til den amerikanske nyhetskanalen.
Han sier situasjonen er langt verre for hans kolleger fra Kina, Vietnam og Filippinene da flyreiser til disse landene fra Europa mer eller mindre har stoppet helt opp. Det er disse nasjonene, i tillegg til andre store sjøfartsnasjoner som India og Sør-Korea det er viktig at tar situasjonen på alvor.
– I starten var det ikke nok fokus på det. Nå opplever vi i større grad at disse utfordringene tas på alvor internasjonalt. Bare de siste ukene har det vært bedring der vi har fått til ting som tidligere var bortimot umulig, sier Solberg i rederiforbundet og peker på at man blant annet i Hongkong har fått gjennomført større mannskapsskifter den siste tiden.
Ifølge CNN er det omtrent 1,2 millioner sjøfolk om bord skip til enhver tid i verden, der omtrent 200.000 av disse er strandet om bord, mens ytterligere 200.000 ikke får kommet på skipet for å avløse dem. 80 prosent av all handel med gods gjøres som skipsfrakt og store deler av denne kan stoppe opp om skipene ikke får nytt mannskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi ber ikke engang myndighetene komme opp med en plan. Den har vi allerede. Vi ber dem kun implementere den. Det er et spørsmål om politisk vilje, sier Guy Platten ved bransjeorganisasjonen International Chamber of Shipping (ICS) til CNN. Han sikter til en veileder for trygge mannskapsskifter, utarbeidet i mai i regi av FNs maritime organisasjon IMO.
– Vi må antagelig leve med covid-19 lenge og da må vi ha gode løsninger for å kunne kombinere smittevern med at verdenshandelen må kunne flyte og fungere parallelt. Hvis ikke vil situasjonen bli alvorlig, supplerer Solberg.
