Stortingsmelding om helsenæring:

– Regjeringen vil få mer helseindustri ved å teste nye medisiner på flere pasienter

HELSENÆRING: Ruth Grung (Ap, til venstre) og Torill Eidsheim (H) ivrer begge for å bygge opp helseindustri til en stor næring i Norge. Men hvordan?
HELSENÆRING: Ruth Grung (Ap, til venstre) og Torill Eidsheim (H) ivrer begge for å bygge opp helseindustri til en stor næring i Norge. Men hvordan? Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

I sin stortingsmelding om helsenæring vil regjeringen slå to fluer i ett smekk. Men da må metodene snarest forandres, sier Ruth Grung (Ap).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det systemet vi har for metodevurdering for godkjenning av nye medikamenter, er at du må dokumentere at medisinen virker for mange pasienter. Men den persontilpassede medisinen som er under utvikling, går ut på å målrette presist på den enkelte pasient. Derfor må vi få gjort noe med disse prinsippene snarest.

Det sier Arbeiderpartiets Ruth Grung, som lenge har arbeidet med regjeringens stortingsmelding «Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester», til ABC Nyheter.

I meldingen setter regjeringen som mål at flere norske pasienter skal få tilgang til det siste av det siste i avansert medisin, nemlig å la dem delta i utprøving av nye medikamenter.

Samtidig skal tilgangen til et større antall pasienter til slike kliniske tester lokke flere farmasiselskaper til produksjon og verdiskaping i Norge.

Partiene i Stortingets næringskomité skal avgi sin innstilling om saken 19. november.

Nå blir det skreddersøm

Da blir spørsmålet om Norge klarer å kopiere Sveits, der farmasøyitisk industri står for en stor del av eksportinntektene.

I så fall må norske myndigheter og forskere innstille seg på persontilpasset medisin, slik ABC Nyheter fikk fortalt i hovedkvarteret til den globale helsegiganten Roche i Sveits.

Saken er nemlig at én og samme medisin ikke virker for alle med samme diagnose, for eksempel brystkreft.

Forsker Astrid Kiermeier ved den sveitsiske legemiddelgiganten Roche fortalte for eksempel til ABC Nyheter at det er 200 typer kreftssvulster som kan inneholde opptil 1,2 millioner mutasjoner.

Utviklingen av kjapp diagnostisering og så utvikling av nye medisiner krever at industrien får tilgang til tilstrekkelig antall pasienter til klinisk utprøving. I Norge med offentlig helsetjeneste krever det gjerne at forskere ved offentlige sykehus, registre for helsedata og industrien samarbeider.

– Gullet vårt er de nasjonale dataene, sa Giske Ursin, administrerende direktør i Kreftregisteret, på et seminar om helsenæringa under Arendalsuka i august.

Men da må lovverk, metoder og tankegang endres, omtaler stortingsmeldingen.

– Det som har skjedd, er at mye av godkjent medisin virker bare for rundt 40 prosent av pasientgruppen den skal virke for. Det man kaller for presisjonsmedisin blir tilpasset til den enkelte. Men da må du bruke helsedata, sier Ruth Grung til ABC Nyheter.

– Må gi tilgang til helsedata

– Norge er jo veldig gode på å ha offentlige data for helsetilstanden i befolkningen, og data er viktig for næringsutvikling innen helse. Hva hindrer bruken av disse dataene for å lage kommersielle produkter?

Spørsmålet går til administrerende direktør i investeringsstiftelsen Radforsk, Jónas Einarsson.

– Vi har Kreftregisteret og andre nasjonale registre som er bedre enn i de aller fleste land takket være at vi kan spore dataene til den enkelte pasienten. Problemet nå er at vi har veldig strenge personvernregler, sier Einarsson.

– Men det må også bli mulig å få disse dataene ut anonymisert. Da må det gjøres noe lovmessig, og det er det vi ønsker skal skje nå, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Se intervju med Jónas Einarsson

Må dele på gevinsten

– Her har Norge mulighet til å ligge i forkant. Da kan vi få opp ny legemiddelproduksjon. I mange land er det private sykehus, mens vi har fordelen av offentlige sykehus som deler data, samtidig som vi var veldig tidlig ute med gode helseregistre, sier Ruth Grung (Ap).

– Det vi ser, er at hvis vi starter opp i Norge, blir aktiviteten ofte værende i Norge, sier Grung.

Hun trekker fra selskapet Algeta som eksempel, som Bayer kjøpte. De fortsetter med forskning og produksjon her.

– En annen ting som er viktig for Ap er at disse helsedataene ikke har noen verdi før de utvikles. Da blir de forskere som finner verdifulle medikamenter, rike. Men vi må sikre en rettferdig fordeling for merverdien mellom forskeren, det offentlige som har investert i hele infrastrukturen, selskapet som produserer og de som leverer dataene, framholder Grung.

– I dag kan enkeltforskere stikke av med hele merverdien. Vi må få en ordning som oppmuntrer alle parter til samarbeid om forskning og utvikling, slår Ruth Grung fast.

Personvernpolicy