Stortingsdebatt om helsenæring:– Medisinsk kunnskap dobles hver 72. dag

NYE MULIGHETER: – Brystkreft er ikke bare brystkreft lenger. Før ga vi samme behandling til alle. Nå blir den målrettet, sier Roche-forsker Astrid Kiermeier, her i Roche-konsernet hovedkvarter i Basel.Det gir lyse utsikter både for pasienter - og helsnæringa.
NYE MULIGHETER: – Brystkreft er ikke bare brystkreft lenger. Før ga vi samme behandling til alle. Nå blir den målrettet, sier Roche-forsker Astrid Kiermeier, her i Roche-konsernet hovedkvarter i Basel. Det gir lyse utsikter både for pasienter - og helsnæringa. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mengden av informasjon rundt helsetilstanden din øker så fort at håndteringen av data kan avgjøre liv eller død. Det kan gi Norge ny industri hvis man gjør som Sveits. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ARENDAL og BASEL, SVEITS (ABC Nyheter): – Utviklingen av medisiner blir mer og mer individualisert. Vi er jo overveldet av mengden informasjon. Men med riktig analyse gjør det at behandlingen blir mer målrettet, sier Astrid Kiermaier.

MONUMENTALT: Roche-pyramiden i Basel er symbol på den enorme verdiskapingen i farmasøytisk industri som er avlet fram i Sveits. Kan Norge komme etter? Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
MONUMENTALT: Roche-pyramiden i Basel er symbol på den enorme verdiskapingen i farmasøytisk industri som er avlet fram i Sveits. Kan Norge komme etter? Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Vi sitter i Sveits sin høyeste bygning, hovedkvarteret til Roche-konsernet, en av verdens giganter innenfor medisinindustrien, og hører Kiermaier fortelle om en industri som nå diskuteres i Stortinget, helsenæringa.

Kiermaier er forsker innen molekylærbiologi og onkologi og har mange års arbeid med persontilpasset medisin bak seg. Begrepet innebærer at medisiner og behandling innrettes på genene til pasienten, eller grupper av pasienter.

– Presisjonsmedisin er ikke nytt for oss. For 20 år siden startet vi med brystkreft, nå utvides områdene, forteller forskeren, med utsikt til heisekraner som er i gang med å utvide Roche sin produksjon her i Basel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å utvide verdiskapingen i norsk farmasøytisk og hjelpemiddel-industri er også målet når Stortinget skal behandle regjeringens stortingsmelding om å utvikle norsk helsenæring til økt verdiskaping og bedre tjenester.

Dette er historiens første stortingsmelding om helsenæringen. Med den ønsker regjeringen å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste.

Stortingets næringskomité har frist 19. november med å komme med sin innstilling i saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da kan erfaringer fra Sveits og selskaper som Roche være verdt å se til.

I Sveits 2016 sto bransjen for en verdiskaping på 28,9 milliarder sveitsiske franc, 270 milliarder norske kroner etter dagens kurs, veksten var 7,2 prosent årlig fra 2006-2016 og produktiviteten 4,3 ganger så høy som i hele økonomien, ifølge BAK Economics i 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge økte underskuddet for handelsbalansen fastland til 250 milliarder kroner i 2018. Utviklingen så langt i år gir et underskudd som er mer enn elleve prosent større enn i fjor, meldte NTB 15. november.

Datamengden kan gi flere jobber

– Vi har en formidabel akselerasjon i mengden av data. På 50-tallet doblet kunnskapen seg hvert 50. år. Nå hver 72. dag! utbryter Kiermaier.

Brystkreft er ikke lenger bare brystkreft, illustrerer hun.

HELSE OG INDUSTRI: Ny digital teknologi gir nye produkter til beste for pasient - og produsent. Som en mobilapp som kan måle skjelving, bevegelse og andre ting hos folk med MS, alzheimer, parkinson, huntington og andre sykdommer. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
HELSE OG INDUSTRI: Ny digital teknologi gir nye produkter til beste for pasient - og produsent. Som en mobilapp som kan måle skjelving, bevegelse og andre ting hos folk med MS, alzheimer, parkinson, huntington og andre sykdommer. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Og vi vet at hver celle i en svulst ikke er lik den andre. Det gjør det komplekst å behandle. Det er 200 kreftsvulsttyper som kan ha opptil 1,2 millioner mutasjoner, forteller Roche-forskeren.

– Du må avgjøre hvilken type som er viktigst for å finne ut valg av behandling. Det betyr at vi trenger redskaper, kanskje kunstig intelligens, for å fordøye all den informasjonen på en annen måte enn før, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette gir ikke bare pasienten større sjanser til å bli helbredet. Det kan gi grunnlag for industri.

Roche, som også har betydelig virksomhet i Norge, nøyer seg ikke lenger med å produsere medisin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kiermaier forteller at selskapet også utvikler hjelpemidler som får legene til å fatte riktigst mulig beslutninger.

Nytt produkt til støtte for beslutninger om liv og død

– Før hadde du diagnose på grunnlag av blodprøver. Nå også i form av gensekvensering og andre metoder. Å prosessere all denne informasjonen kan ikke gjøres av én lege. Man må samordne informasjonen fra immunologen, onkologen, kirurgen, patologen og radiologen, illustrerer Astrid Kiermaier.

– Dette må helseleverandører finne ut av. Vi prøver å finne løsninger ikke bare i form av medisiner, men også systemer for å støtte kliniske avgjørelser, sier hun.

Roche utvikler et dataprogram for dette som også kobler til litteratur og informasjon om det pågår kliniske prøver for denne lidelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gjenstår det da noe å avgjøre for legen?

– Systemet skaffer informasjonen i et format som gir bedre informert avgjørelse. Men avgjørelsen må fortsatt tas av spesialisten.

Giganter går inn i Norge - og blir

Roche har 90.000 ansatte over hele verden. Og 150 av dem befinner seg i Norge.

NORSK UTVIKLING: NEC OncoImmunity bruker kunstig intelligens til å utvikle persontilpasset immunterapi. Kjøpt opp av japanske NEC, forblir i Norge. Foto: NEC OncoImmunity AS
NORSK UTVIKLING: NEC OncoImmunity bruker kunstig intelligens til å utvikle persontilpasset immunterapi. Kjøpt opp av japanske NEC, forblir i Norge. Foto: NEC OncoImmunity AS

Giganter som Roche og Bayer samarbeider gjerne med små, innovative helsebedrifter og opprettholder gjerne virksomheten her i landet.

Roche samarbeider for eksempel med norske Vaccibody, som utvikler vaksiner i immunterapi.

Og nylig solgte investeringsstiftelsen Radforsk et norsk selskap som arbeider med kunstig intelligens til utvikling av immunterapi, Onco Immunity, til den japanske giganten NEC.

– De skal satse på AI og vil bruke Onco Immunity som spydspiss og skal drive videre i Norge, fortalte administrerende direktør i Radforsk, Jónas Einarsson, på et seminar om norsk helsenæring under Arendalsuka i august.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Råvaremangel: Pasienter til utprøving

På samme seminar oppfordret Fredrik Schjesvold, leder for Oslo myelomatosesenter (benmargskreft) til offensiv holdning fra forskermiljøene ved offentlige sykehus, til samarbeid med industrien.

SETT I GANG! Fredrik Schjesvold ved Oslo universitetssykehus om samarbeid med industrien i utvikling av nye legemidler. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
SETT I GANG! Fredrik Schjesvold ved Oslo universitetssykehus om samarbeid med industrien i utvikling av nye legemidler. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Ifølge ham kan kostbare kliniske studier (utprøving av nye medisiner på pasienter) bli billige hvis man får norsk og utenlandsk farmasøytisk industri med. Og vellykkede resultatene kan så kommersialiseres ved å opprette produksjon i Norge.

– Jo flere pasienter vi har på industristudier, dess mer sparer vi. Vi sparer mer på medisiner vi ikke bruker i disse studiene, enn utgiftene. Så er det vanskelig mange steder å få forståelse fra ledelsen for interaksjon med industrien, sa Schjesvold.

Men stabil tilgang til tilstrekkelig antall pasienter til kliniske studier, er noe av det som begrenser internasjonale selskapers appetitt på å utvikle medisiner i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dessverre har Sverige og Danmark levert mer treffsikkert, sa Kristina Sandström, medisinsk direktør i Janssen Nordic, om tilgangen industri får til pasienter for kliniske prøver i Norge.

– Vi må få sikre opplysninger om hvor mange pasienter man kan skaffe til kliniske studier. Vi har opplevd litt av det motsatte i Norge, la hun til.

– Da sier de internasjonale takk for seg

– Tiden er moden og helsenæringen er helt reelt en av de nye næringene som kan gi oss større skatteinntekter, sa Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet, i Arendal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge henne kan Norge bli best også om vi er små.

– Vi må tenke hvordan vi kan få næringsutvikling knyttet til helsedata og kliniske studier. På datainnsamling er vi blant landene i verden som er aller lengst fremme. Det må vi utnytte. Det haster, sa Fahlvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jan Frich, direktør medisin og helsefag i Helse Sør-Øst fortalte at de bruker 2,7 milliarder på forskning i året.

– Men jeg opplever mye juridiske spissfindigheter når vi snakker om samarbeid med industrien. Og da sier de internasjonale selskapene takk for seg, sa Frich.

Les også: Fagdirektør i Helse Vest: – Inspire kan hjelpe Beslutningforum stort

– Norge har ikke noe valg

STORSATSING: I februar satte statsminister Erna Solberg første spadestikk i jorda for det som i 2024 skal bli til Norges største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Blir det kommersialisering og produksjon ut av forskningen derfra? Foto: Ratio arkitekter/Mir
STORSATSING: I februar satte statsminister Erna Solberg første spadestikk i jorda for det som i 2024 skal bli til Norges største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Blir det kommersialisering og produksjon ut av forskningen derfra? Foto: Ratio arkitekter/Mir

Ifølge Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, har Norge ikke noe valg hvis landet skal ha ambisjon om bærekraftig helsenæring:

HÅPER DET BESTE: Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
HÅPER DET BESTE: Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Partnerskap mellom det private og det offentlige må skje på en mye mer målretta måte. Grunnen til at vi ikke har kommet lenger, skyldes at kliniske studier og det å bygge helsenæring har vært helt fraværende i tidligere politiske dokumenter.

Dette er ett av temaene som tas opp i regjeringens stortingsmelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«For å lykkes må vi bygge en sterkere kultur for samarbeid. Framtidens helse- og omsorgstjeneste utvikles i et samspill mellom pasientene, de som arbeider i tjenestene, sterke forskningsmiljøer og næringslivet.», heter det der.

«Vi ønsker derfor at norsk helse- og omsorgstjeneste skal være en attraktiv utviklingspartner for norsk og internasjonalt næringsliv. Vi ønsker også økt kommersialisering av medisinsk og helsefaglig forskning og ideer fra helse- og omsorgssektoren.», skriver regjeringen.