Forsvarer nei til nye behandlinger:

– Vi forhandler med en industri som ønsker å maksimere økonomisk gevinst

<p>– Vi ønsker alltid at pasienter skal få rask tilgang til virkningsfulle legemidler til en kostnadseffektiv pris. Vi vet at Sverige har sagt ja til bruk av pembrolizumab (keytruda), men vi vet ikke til hvilken pris, sier leder i Beslutningsforum for nye metoder Stig Slørdahl. Foto: Helse Midt-Norge RHF</p>
– Vi ønsker alltid at pasienter skal få rask tilgang til virkningsfulle legemidler til en kostnadseffektiv pris. Vi vet at Sverige har sagt ja til bruk av pembrolizumab (keytruda), men vi vet ikke til hvilken pris, sier leder i Beslutningsforum for nye metoder Stig Slørdahl. Foto: Helse Midt-Norge RHF

Lungekreftleger og pasienter fortviler fordi de ikke får tilgang til ny behandling. – Engasjementet gjør inntrykk, men vi må prioritere, sier leder for Beslutningsforum.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er Beslutningsforum for nye metoder som avgjør hvilke metoder som kan innføres til bruk i spesialisthelsetjenesten.

Flere nei-vedtak i Beslutningsforum på innføring av nye behandlinger mot lungekreft har fått et samlet fagmiljø til å reagere, som ABC Nyheter meldte torsdag.

– Til sammen er det en stor gruppe pasienter som ikke får den behandlingen vi mener de burde ha, sier Odd Terje Brustugun, onkolog og leder i Norsk lungekreftgruppe, til ABC Nyheter.

Lungekreftforeningen forteller om fortvilte pasienter og varsler demonstrasjon mandag i forbindelse med Beslutningsforums neste møte.

Les saken: – Fire av fem alvorlig syke lungekreftpasienter får ikke den beste behandlingen

– Industrien ønsker å maksimere økonomisk gevinst

– Et slikt engasjement gjør inntrykk, men vi er pålagt å prioritere innenfor de rammer som samfunnet har satt for bruk til den offentlige helsetjenesten, sier leder for Beslutningsforum, Stig Slørdahl, til ABC Nyheter i en e-post.

– I denne prosessen må blant annet nytte av behandlingen vurderes sammen med alvorlighet og ressursbruk. Vi må ikke glemme at vi forhandler med en industri som ønsker å maksimere økonomisk gevinst. Når leverandør tilbyr en kostnadseffektiv pris, vil vi vurdere legemiddelet på nytt, fortsetter han.

Hvilke priser leverandørene har tilbudt vet bare de som er med i prosessen. De senere årene har legemiddelpriser i offentlige anbud vært hemmelige. Ikke alle ønsker at det skal være slik.

Slik er prosessen fra forslag til beslutning for nye metoder

Alle, fra privatpersoner til klinikere, leverandører, produsenter og brukerorganisasjoner, kan sende inn forslag om nye metoder som ønskes vurdert for spesialisthelsetjenesten.

I tillegg vil Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet komme med varsler på nye metoder en viss tid før metodene er ventet å komme på det norske markedet.

Alle forslag og metodevarsler legges ut på nettsiden til Nye metoder hvor de ligger åpent for innspill i cirka fire uker. I tillegg sendes alle forslag/metodevarsler ut for innspill til fagmiljøene i helseforetakene, Helsedirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Sykehusinnkjøp, Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.

Bestillerforum RHF beslutter hvilke nasjonale metodevurderinger som skal gjennomføres og hvilken type metodevurdering som skal utføres. Bestillerforum RHF, som består av de fire regionale fagdirektørene og to representanter fra Helsedirektoratet, gir oppdrag om nasjonal metodevurdering til enten Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kobles inn dersom en metode involverer stråling.

Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Sykehusinnkjøp HF er observatører i Bestillerforum.

Sykehusinnkjøp HF har ansvar for å gjennomføre forhandling av pris.

Når en utreder (Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet) er ferdig med en metodevurdering sendes den til oppdragsgiver Bestillerforum RHF.

Når Bestillerforum RHF har klarert at oppdraget er ferdigstilt sendes metodevurderingen til de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) ved fagdirektørene og deres sekretariat.

Saksbehandlingstiden i RHF-ene fra en metodevurdering er mottatt til den legges frem for beslutning i Beslutningsforum for nye metoder vil kunne variere noe.

RHF-ene forbereder metodene som skal legges frem for beslutning i en intern prosess.

Det er Beslutningsforum for nye metoder som avgjør hvilke metoder som kan innføres til bruk i spesialisthelsetjeneste.

Beslutningsforum består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene.

I tillegg er det en observatør fra brukerutvalgene, mens Sekretariat fra Helse Midt-Norge RHF, Statens legemiddelverk, de fire fagdirektørene, fagdirektørsekretariatet og helsedirektøren er bisittere.

Se en beskrivelse av prosessen frem til Beslutningsforum fatter et vedtak i faktaboksen.

Les også: Lungekreftlege: – Den viktigste årsaken til lungekreft er uflaks

– Stemmer ikke at store pasientgrupper stiller dårligere

Tidligere var «nøytralitet med hensyn til pasientgruppens størrelse» et av prinsippene som Beslutningsforum la til grunn for sine beslutninger. I 2016 kom imidlertid Prioriteringsmeldingen som endret på dette.

Og da Beslutningsforum i slutten av februar sa nei til å tilby en ny kombinasjonsbehandling med immunterapien pembrolizumab og cellegift, som ville være aktuell for en stor gruppe lungekreftpasienter, var en del av begrunnelsen for avslaget at den «totale kostnaden for helsetjenesten er for stor».

Brustugun i Norsk lungekreftgruppe mener det er et uheldig prinsipp at man ikke bare skal ta hensyn til kostnad og nytte for den enkelte pasient, men også se på totalgruppen. Han mener det gjør det ekstra utfordrende for de pasientene som er del av en stor pasientgruppe, å få tilgang til ny behandling.

Også pasientorganisasjonen reagerer kraftig:

– Det blir helt feil at vi skal lide fordi vi er så mange, at vi ikke skal få de beste medisinene fordi vi er en stor pasientgruppe, sier nestleder Cecilie Bråthen i Lungekreftforeningen.

– Er det slik at pasienter som er del av en stor pasientgruppe, skal stille dårligere i det offentlige helsevesen når det gjelder å få tilgang til ny behandling, Slørdahl?

– Vi ønsker å behandle store og små pasientgrupper på en lik måte og det stemmer ikke at store pasientgrupper stiller dårligere, svarer Slørdahl og fortsetter:

– I Prioriteringsmeldingen vurderes det at budsjettkonsekvensene kan bli så store at det ikke bare er tiltakene som allerede eksisterer som er minst kostnadseffektive, men at også mer kostnadseffektive tiltak kan risikere å bli skjøvet til side.

Les også: – Vi må øke kunnskapen om lungekreft og få ned skyldfølelsen

Kriterier: Nytte, ressurs og alvorlighet

Slørdahl bekrefter at det før den nye prioriteringsmeldingen kom, ikke ble tatt noe forbehold om størrelsen på pasientgruppen når nye metoder ble innført. Men nå inngår skjønnsmessige vurderinger, som budsjettkonsekvenser og kvalitet av dokumentasjon, i totalvurderingen av et tiltak, forklarer han.

– Det er vanskelig, men nødvendig å prioritere hvordan vi bruker midlene som bevilges til den offentlige spesialisthelsetjenesten. Vi må sikre at alle pasientgrupper blir ivaretatt og at tilbudet er likeverdig og trygt.

– Tiltak i helsetjenesten skal alltid vurderes ut fra de tre prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre før det tas en beslutning, sier lederen for Beslutningsforum.

Les også : Lungekreftmedisinene som er godkjent i Europa, men ikke kan brukes i Norge

– Vi vet ikke hvilken pris Sverige betaler

Brustugun i Norske lungekreftgruppe mener det er åpenbart at Norge henger etter når det gjelder å innføre ny behandling på lungekreftfeltet. Han viser til at man i Sverige har innført alle de tre behandlingene som Beslutningsforum har gitt avslag på, pluss en av dem som er til vurdering i Norge.

– Behandlingstilbudet er et helt annet rett over grensen, sier overlegen.

Lungekreftforeningen synes det er fortvilende å vite at lungekreftpasienter i nabolandet får et mye bredere behandlingstilbud.

– Hva er forklaringen på at man i Norge ikke åpner for behandling som er gjort tilgjengelig for pasienter i Sverige, som det er naturlig å sammenligne seg med?

– Vi ønsker alltid at pasienter skal få rask tilgang til virkningsfulle legemidler til en kostnadseffektiv pris. Vi vet at Sverige har sagt ja til bruk av pembrolizumab (keytruda), men vi vet ikke til hvilken pris, svarer Slørdahl.

– Hvis leverandør tilbyr oss en god og fornuftig pris vil vi vurdere legemiddelet på nytt, gjentar lederen i Beslutningsforum for nye metoder.

Les mer om de to siste avslagene:

Beslutningsforum sa nei til ny kreftbehandling: – Kostnaden er for stor

Lungekreftpasienter får ikke den livsforlengende medisinen Tagrisso

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden