Høie om persontilpasset medisin: – Helsetjenesten ikke godt nok forberedt

Helseminister Bent Høie medgir at norsk helsevesen ikke har vært godt nok forberedt på utviklingen med persontilpasset medisin.
Helseminister Bent Høie medgir at norsk helsevesen ikke har vært godt nok forberedt på utviklingen med persontilpasset medisin. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge henger etter andre land når det gjelder å ta i bruk persontilpasset medisin. – En stor omstilling som må smøres med penger, mener Arbeiderpartiet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

OSLO (ABC Nyheter): Persontilpasset medisin handler om å tilpasse forebygging, behandling og oppfølging av pasienter mest mulig til den enkeltes biologi. Målet er mer effektiv behandling og mindre unødvendige bivirkninger.

Under et seminar om fremtiden for persontilpasset medisin i Norge mandag, pekte både legemiddelselskapet Roche og teknologiselskapet IBM på at andre land har kommet lengre enn Norge når det gjelder persontilpasset medisin. Helseaktører trakk frem diagnostikk og treghet med å ta i bruk nye behandlinger som viktige utfordringer.

– Er du enig i at Norge ligger bak på dette området, helseminister Bent Høie?

– Jeg er enig i at dette er en utvikling den norske helsetjenesten ikke har vært godt nok forberedt på. Systemet for nye metoder må utvikle seg for å ta høyde for utviklingen av persontilpasset medisin. Dette arbeidet er i gang. Persontilpasset medisin vil gjøre at flere behandlinger skreddersys til den enkelte i fremtiden, svarer Høie (H) i en epost til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: – Persontilpasset medisin er et kjempeskritt fremover for å bekjempe sykdom

– Stort rom for feilinvestering, men det er verdt å satse

– Det er mye nytt og i starten er det et stort rom for feilinvestering. Men det er verdt å satse for å nå målet om at vi kan behandle pasienter på den mest effektive måten, mener Ap-politiker Ingvild Kjerkol. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Det er mye nytt og i starten er det et stort rom for feilinvestering. Men det er verdt å satse for å nå målet om at vi kan behandle pasienter på den mest effektive måten, mener Ap-politiker Ingvild Kjerkol. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol har forståelse for at helseindustrien og fagfolk er utålmodige og etterlyser mer fart i omstillingen i Norge.

Under mandagens seminar beskrev hun Arbeiderpartiet som en masekråke overfor regjeringen når det gjelder persontilpasset medisin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må huske på at den dyreste behandlingen er den som ikke gir effekt, og de tyngste bivirkningene er dem du ikke hadde trengt å bli påført fordi behandlingen ikke var riktig for deg. Når skal man i norsk helsevesen kunne si at «du vil ha god effekt av denne behandlingen, og denne behandlingen vil ikke hjelpe deg»? spurte Kjerkol.

– Vi må akselerere og handle raskt, det er ting vi kan gjøre allerede i morgen som vil hjelpe dette i gang. Og dette er ikke så komplisert av vi politikere ikke forstår det. Vi forstår at vi må samle inn data, fra for eksempel helseregister og populasjonsundersøkelser, men også at vi må ha gode kjøreregler for bruk av de dataene som kommer inn, for å sørge for at dette fører til god forskning og ny behandling, fortsatte hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjerkol mener politikerne har en viktig rolle når det kommer til å få fart på persontilpasset medisin i Norge, og hun er åpen for samarbeid med aktører fra industrien i denne sammenheng. Kjerkol viste til Helsenæringsmeldingen som skal behandles i Stortinget denne høsten, som en mulighet til å løfte temaet politisk.

– Det er mye nytt og i starten er det et stort rom for feilinvestering. Men det er verdt å satse for å nå målet om at vi kan behandle pasienter på den mest effektive måten, og slutte med å gi behandling som ikke hjelper dem eller som påfører unødvendig mye bivirkninger.

– Det er for eksempel mye av den kreftbehandlingen som vi bruker i dag, som gjør at folk overlever sykdommen, men får et helt annet liv etterpå på grunn av store senskader, sa Ap-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ny behandling mot arvelig eggstokkreft godkjent i Norge: – Persontilpasset medisin på sitt beste

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et eventyr som kan gi bedre behandling og redde liv

Hva er biomarkører og storskalaanalyser?

Biomarkører og storskalaanalyser er viktige begreper innen persontilpasset medisin.

  • En biomarkør er en biologisk komponent som høstes fra en pasientprøve. Ved å se på endringer i mengden eller andre forandringer av biomarkøren kan man si noe om pasientens helsetilstand. Typiske biomarkører som brukes i dag er proteiner, metabolitter, DNA, og hormoner.
  • Storskalaanalyser innebærer å analysere store mengder biologisk informasjon samtidig fra en enkelt pasientprøve. Storskalaanalyser kan gjøres av ulike biomarkører.

Det er ofte kreft som nevnes når det er snakk om persontilpasset medisin. Kjerkol er også opptatt av de sykdommene som ikke så langt har fått mye omtale når det er snakk om persontilpasset medisin, sykdommer som gjerne ikke har sterke legemiddelprodusenter bak seg.

Sepsis (blodforgiftning) er et slikt eksempel. Til enhver tid er fire prosent av alle sykehussenger i Norge i bruk av pasienter med sepsis, og flere tusen dør av sepsis hvert år, forklarte Kjerkol.

– Gjennom gode registerdata og befolkningsundersøkelser som HUNT i Trøndelag og Tromsøundersøkelsen, har man kartlagt mikrobene som har gjort alle med sepsis i Trøndelag syke de siste 20 årene. Så har man fått internasjonale data fra enda større populasjoner. Når dette kobles med kunstig intelligens og bioinformatikerne har vi kanskje et eventyr der en av verdens mest dødelige sykdommer kan få bedre behandling og man kan redde flere liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er derfor paradigmeskifte eller hamskifte brukes i når man snakker om persontilpasset medisin. Digitalisering og maskinlæring vil gi oss data på en helt annen måte, noe som kan gi oss helt ny kunnskap og nye muligheter, utdypet Ap-politikeren overfor ABC Nyheter.

Les også: Gry Hege ble rammet av sepsis og mistet hendene og føttene

– En stor omstilling som må smøres med penger

Under mandagens seminar pekte både Helse Nord-direktør Lars Vorland og generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen på diagnostikk som en utfordring for å komme videre med persontilpasset medisin i Norge i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva kan man gjøre med det?

– De nye persontilpassede behandlingene, terapiene og legemidlene kommer uansett hva vi gjør, og Vorland og Ryel peker på noe vesentlig. Hvorfor kan vi ikke si at vi skal bli best på persontilpasset diagnostikk, at vi skal ha de mest presise diagnosene for en persontilpasset terapi og behandling? svarte Kjerkol.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men i dag beskriver kreftleger det å få gjort nødvendige tester av kreftsvulster som den viktigste flaskehalsen for å kunne tilby persontilpasset kreftbehandling. Hvordan skal man snu på det?

– Det viser jo bare at dette er en stor omstilling. Når man skal omstille et så stort tankskip som den norske helsetjenesten er, så må man gjøre det kontrollert. Man må også smøre omstillingen med ekstra midler, svarte Kjerkol og fortsatte:

– Så langt har helseminister Høie lansert strategier, men man må også smøre med penger. For eksempel kan man dedikerer investeringer til å løse denne flaskehalsen. Man må ha ordentlige helsebudsjetter med denne typen prioriteringer.

Les også: – Beslutningsforum er ikke rigget for å håndtere persontilpasset behandling

Helseministeren: – Vi har vært bakpå

Helseminister Bent Høie (H) er enig i at det må legges bedre til rette for fornuftig bruk av de nye diagnostiske verktøyene som er nødvendig for å kunne tilby skreddersydd behandling til den enkelte pasient.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han har ikke tro på å opprette egne finansieringssystemer for persontilpasset medisin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil gå på tvers av de kriteriene vi har for å prioritere ressurser, som også Arbeiderpartiet har stilt seg bak, sier Høie til ABC Nyheter i en e-post.

– Vi må heller utvikle finansieringsordningene slik at de stimulerer til en fornuftig bruk av de nye diagnostiske verktøyene. Her har vi vært bakpå, men Helsedirektoratet er nå i gang med å revidere takstene for sekvensering og analyser, slik at det kommer på plass, fortsetter helseministeren.

Les også: Genforskning på kreftsvulster: – Det viktigste som skjer innen kreftforskning

– Viktig for utprøving av nye medisiner

Høie forklarer at han for et år siden ga helseregionene i oppdrag å sikre etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Helse Sør-Øst har satt av fem millioner til å etablere en infrastruktur for presisjonsdiagnostikk innenfor kreft med dedikerte ressurser. Det er et godt initiativ som vi vil følge med på, sier han.

I tillegg er Helse- og omsorgsdepartementet i startfasen av arbeidet med en handlingsplan for kliniske studier, som også vil være viktig for å ta i bruk mer persontilpasset behandling i Norge, forklarer han.

– Informasjon om pasientens genprofil blir også stadig viktigere for å kunne delta i kliniske studier, og det er også viktig for å få utprøvinger av ny medisin til Norge. Handlingsplanen for kliniske studier vil se særskilt på hvordan vi kan legge til rette for studier innenfor persontilpasset medisin, slik at vi får dokumentasjonen vi trenger for å belyse sikkerhet og effekt av de nye medisinene. Planen kommer neste år, sier Høie til ABC Nyheter.

Les også: Beslutningsforums leder: – Vi forhandler med en industri som ønsker å maksimere økonomisk gevinst