Framover mot den nye normalen

Flere kjenner på den tyngden av den nedtrykkende erkjennelsen: Coronakrisen kommer til å vare lenge. Livene våre kommer til å være annerledes i lang tid. Ingen kan gi svar på akkurat hvor lenge, og den usikkerheten gjør alt litt vanskeligere.

Men det kommer en tid etter coronakrisen. Den tiden er professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, svært interessert i.

– Hva slags verden skal vi bygge etterpå, når vi har nullstilt oss? Kanskje er det mulig å gjøre ting annerledes? Mer klimavennlig, mindre avhengig av globale verdikjeder, større vekt på nærmiljø og livskvalitet, mindre fokus på forbruk og vekst. Jeg vil gjerne se at det er tilfellet, sier Hylland Eriksen til ABC Nyheter.

Det bør ikke være et mål å gå tilbake til «normalen», mener professoren. Vi bør benytte anledningen til å søke etter noe bedre enn den gamle normalen.

Mener vi bør tenke nytt om økonomien

Nordmenn i verdenstoppen for bruk og kast: – Ikke bærekraftig

LES SAKEN

Norge har et forbruk per person som er helt i verdenstoppen. Ifølge indeksen for bærekraftig utvikling (SDI), er det kun fire land i verden som har et høyere materialforbruk per person enn Norge. Kun ni land slipper ut mer CO2 per innbygger enn Norge gjør.

Hvis innbyggerne i hele verden skulle levd som nordmenn, hadde vi brukt opp jordas fornybare ressurser 18. april hvert år, ifølge Earth Overshoot Day.

Livsstilen vår er ikke bærekraftig for planeten. Men trenger vi å kjøpe så mange ting og reiser for å ha det bra?

– Det er mange som nå erfarer at aktiviteter som er karbonnøytrale, som å gå turer og å sitte foran peisen med dem man er glad i, er bra for oss og gir oss glede. Jeg tror vi kan få en debatt om livskvalitet i våre samfunn i Vest-Europa etter krisen. Det vil være et skritt i riktig retning vekk fra forbruk.

Professoren mener en del av omstillingen etter krisen bør være å revurdere hva økonomien skal være for oss.

– Det rare ordet «økonomien». Vi snakker om det som om det var en halvgud, som vi forsøker å forstå som om det var en gud. I dag handler den globale økonomien om å holde liv i en vekst som bare noen få, meningsløst rike mennesker tjener penger på. Det bør isteden vær et middel for å gi folk noe å leve av, og noen utfordringer som gjør at du orker å stå opp om morgenen. Og du bør få anerkjennelse for det du gjør, sier Hylland Eriksen.

Hvis vi begynner å se økonomien som et middel som skal tjene folk og fremheve livskvalitet, vil vi gjøre og se ting annerledes, tror han.

– Alle typer omsorgsarbeid og frivillighetsarbeid vil regnes som mye viktigere. Kanskje vil de som pynter offentlige rom og gjør det hyggelig rundt oss, også regnes som mye viktigere for økonomien.

Næringslivet omfavner ordet «bærekraft»: – De forstår ikke hva det handler om

LES SAKEN

– Framsynt å tenke på klima nå

Ved å tenke utenfor boksen og redefinere hva økonomien er for oss, kan vi heve livskvaliteten vår samtidig som vi hjelpe klimaet, mener Hylland Eriksen.

– Klimakrisen er en krise som er mye dypere enn coronakrisen. Den vil vare mye lenger og være annerledes. Derfor må vi også tenke annerledes etter coronakrisen. Å tenke på klimaet nå, er å være framsynt.

Professoren tror coronakrisen gir oss en unik anledning til å omstille oss.

– Statsledere og næringslivsledere har snakket om at de ønsker å oppfylle klimamål i mange år. Likevel har det skjedd lite. Nå har de en mulighet til å gjøre noe med det, fordi vi har blitt tvunget til å sette bremsene på hele samfunnet. De kan slå to fluer i et smekk ved å klare å oppfylle klimamål, samtidig som de skaper, grønne arbeidsplasser.

Leder for Miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, har tidligere sagt til ABC Nyheter at han mener det er en fare for at krisetiltak for å få fart på økonomien vil øke verdens utslipp etter coronakrisen.

Det var nettopp det som skjedde etter finanskrisen. I 2009 økte de globale utslippene langt mer enn normalt.

Les mer: Zero-sjefen: – Jeg ser ingen lyspunkter for klimaet i coronakrisen

Hylland Eriksen velger å være optimist. Han tror det blir annerledes denne gangen.

– Det har gått 11 år. Vi vet mye mer. Ja, vi snakket om klimaendringene den gangen også. Men vi snakket ikke så mye om plasten i havet og om den omfattende artsutryddelsen som pågår. Flere temaer har kommet opp, som matsikkerhet og synkende produktiv i jordbruket. Klimakrisen har blitt mer mainstream. Flere deler bekymringene og flere skjønner alvoret.

Les også:

• Fersk analyse spår største årlige utslippskutt noensinne
  
• Når krisen rammer, går klimagassutslippene ned
  
• Forskere er enige: 1,5-gradersmålet er i praksis umulig å nå

SE VIDEO: Coronavirus-effekten: Utslippene i Nord-Italia synker: