– Oppslutningen om EØS bygger på en myte, viser ny meningsmåling

EØS-MISFORSTÅELSE: – Undersøkelsen tyder på at det er myter og misforståelser bak folk flest sin tro på at vi må ha EØS-avtalen for å få solgt varene våre, sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland
EØS-MISFORSTÅELSE: – Undersøkelsen tyder på at det er myter og misforståelser bak folk flest sin tro på at vi ha EØS-avtalen for å få solgt varene våre, sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland Foto: Nei til EU
Artikkelen fortsetter under annonsen

EØS-avtalen får økende oppslutning på meningsmålingene. Nå viser det seg at 6 av 10 nordmenn tror det blir toll på norske industrivarer hvis Norge sier opp EØS.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi trenger en kunnskapsbasert debatt. Her må myndighetene ta ansvar for å oppklare misforståelsene.

Det sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland til ABC Nyheter, etter at organisasjonen nylig fikk Sentio til å gjennomføre en meningsmåling.

I denne undersøkelsen fikk folk spørsmålet:

«Tror du det vil bli innført toll på norske industrivarer til EU om EØS-avtalen sies opp?»

I undersøkelsen, som ABC Nyheter har fått innsyn i, svarer 59 prosent «ja», 13 prosent «nei» og de resterende 28 prosentene «vet ikke».

Slik varierer antakelsene mellom ulike grupper:

  • De med universitetsutdannelse ser svartest på utsiktene: 65 prosent sier ja, mot 57 prosent blant dem med grunnskole.
  • 60 prosent av oslofolk, 49 prosent av bygdefolk tror det går så galt.
  • Blant Venstre-velgerne tror 71 prosent det blir toll. Velgerne til det mest entusiastiske EØS-partiet, KrF, er minst pessimistisk - med 44 prosent.
  • 66 prosent av EØS-avtalens tilhengere tror det blir toll, men det gjør også over halvparten av EØS-motstanderne - 53 prosent.

– Dette tyder på at det er myter og misforståelser bak folk flest sin tro på at vi ha EØS-avtalen for å få solgt varene våre, sier Kleveland.

– Industrivarer er sikret nulltoll uten EØS

Nei til EU sier stikk i strid med det folk flest tror, at Frihandelsavtalen fra 1973 i tillegg til avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon WTO, vil sikre norsk vareeksport.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
LAKS TIL EU: Kathrine Kleveland tror ikke EU vil la norsk importlaks stå og råtne på grensa dersom Norge sier opp EØS-avtalen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
LAKS TIL EU: Kathrine Kleveland tror ikke EU vil la norsk importlaks stå og råtne på grensa dersom Norge sier opp EØS-avtalen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Frihandelsavtalen fra 1973 er ikke et dødt dokument. Den har blitt benytta flere ganger siden EØS-avtalen ble inngått, senest som overgangsordning ved østutvidelsene av EU. Avtalen gir full tollfrihet på alle industrivarer, sier Kathrine Kleveland.

– Bearbeidet fisk er jo også industrivare. Vil også denne viktige eksporten få nulltoll uten EØS?

– Det får den ikke med EØS heller, fordi fisk ikke er med i EØS-avtalen.

Derimot omfattes også fisk av veterinæravtalen som inngår i EØS-avtaleverket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva da med EØS-tilhengernes påstand at norsk laks vil bli stående og stampe på grensene til EU for kontroll, uten denne avtalen?

– 60 prosent av fisken EU trenger må importeres. Island og Norge er kjempestore eksportører av fisk til EU. Jeg kan ikke forstå at EU vil la fisken vår stå og vente på grensa. De trenger både kvaliteten og volumene fra Norge, svarer Kleveland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ubearbeidet laks blir ifølge henne ilagt 2 prosent toll både med og uten EØS-avtale.

Brexit påvirker også

– Blir den stadig viktigere tjenesteeksporten like godt dekket av frihandelsavtalen fra 70-tallet?

– EU-landene selger mer tjenester til Norge enn vi selger til EU, så det vil være i EUs egen interesse å fortsette tjenestehandelen som i dag, svarer Nei-lederen på det.

– Frihandelsavtalen regulerer ikke tjenester, men WTO har en egen tjenesteavtale som i hovedregel forbyr hindringer også for handel med tjenester, legger hun til.

– Store deler av norsk tjenesteeksport til EU i dag er offshore leverandørindustri, der Storbritannia er det klart største markedet. Etter brexit vil denne handelen altså foregå utenfor EU.

Handelen med EU er enorm

Handelen med EU er åpenbart viktig for Norge, viser statistikken.

I årets tre første måneder importerte EU varer fra Norge for 19,4 milliarder euro, inkludert olje og gass, melder Eurostat. I samme periode solgte de varer for 11,4 milliarder euro.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På tjenester har EU et årlig overskudd i handelen med verden på over 190 milliarder euro - hvorav det største overskuddet i 2017, 60,4 milliarder, stammet fra EFTA-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein, melder Eurostat.

Sveits ønsket ikke å delta i EØS-avtalen av hensyn til sin suverenitet, men handler også med EU.

– De aller fleste land i verden selger sjømat og andre varer til EU uten en EØS-avtale. Det kan vi også gjøre, konkluderer Kathrine Kleveland.