Nasjonal sikkerhet

Vil styrke norsk forsvarsindustri gjennom Ukraina-støtte: – Gjensidig fordelaktig

Både Ukraina og Russland lærer i høyt tempo av erfaringene fra fronten. Høyre vil bruke mer av den norske støtten til samarbeid mellom norsk og ukrainsk forsvarsindustri.

Ine Marie Eriksen Søreide var forsvarsminister fra 2013 til 2017 og utenriksminister fra 2017 til 2021. I februar i år tok hun over som Høyre-leder etter Erna Solberg.
Publisert

– I Ukraina ser vi en innovasjon i et ekstremt høyt tempo, der militære systemer utvikles, testes og brukes i løpet av uker, ikke år. Hvis den norske forsvarsindustrien ikke holder tritt med denne utviklingen, vil den ikke være relevant i fremtidige konflikter. Vi må aldri glemme at også russerne følger nøye med og lærer av utviklingen på slagmarken.

Det sier Høyre-leder Ine Eriksen Søreide til ABC Nyheter etter at hun la fram sine perspektiver på Ukraina og utfordringene Norge og Europa står overfor under Forsvarskonferansen i Trondheim.

– Derfor har vi i Høyre tatt til orde for at en større del av den norske Ukraina-støtten kan brukes til å finansiere samarbeid mellom norsk og ukrainsk forsvarsindustri.

Les også: Forsvaret oppretter ny kommando

Høyre-lederen er imidlertid klar på at dette må skje etter ukrainske behov. Likevel er dette noe som vil komme Norge til gode, mener hun.

– Dette vil være gjensidig fordelaktig: Ukrainerne kan dra full nytte av kompetansen og høyteknologien som finnes i norsk industri, mens de norske aktørene blir tettere koblet på utviklingen som skjer langs fronten.

Under Forsvarskonferansen i Trondheim denne uken var delte Ine Marie Søreide scene med Ukrainas ambassadør til Norge, Oleksij Havrysj (t.h) , og statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap).

 – Jeg er overbevist om at dette ikke stemmer

Siden Russland gikk til fullskala krig i februar 2022 har Norge gitt i overkant av 220 milliarder kroner i støtte til Ukraina. Hittil i år har 85 milliarder kroner funnet veien til Ukraina gjennom Nansen-programmet.

Samtidig fortsetter hverdagen i Norge, og flere spør seg om Norge kan bruke pengene på noe annet – som avgiftskutt på drivstoff.

– Noen tror at denne krigen bare handler om hvem som skal styre noen fylker helt øst i Ukraina, og at vi kan få freden tilbake hvis Ukraina gir disse til Putin. Jeg er overbevist om at dette ikke stemmer, sier Søreide.

Les også: Advarer om russisk trussel i Atlanterhavet

Hun beskriver Russland og andre autoritære stater som aktører som ønsker å undergrave internasjonale regler og normer, og returnere til en verden der den sterkestes rett gjelder.  

– At Norge støtter Ukrainas frihetskamp, handler altså ikke bare om solidaritet. Det er avgjørende for vår sikkerhet at Putin ikke erfarer at det lønner seg å angripe naboland.

– Avgjørende for Høyre

– Nettopp fordi utfallet av Ukrainakrigen påvirker norsk og europeisk sikkerhet direkte, har Høyre i flere omganger presset på for å øke den norske Ukraina-støtten.

Overfor ABC Nyheter understreker hun at det å øke støtten ikke er et mål i seg selv.

– Det som er avgjørende for Høyre er at støtten er innrettet så effektivt som mulig, slik at Ukraina får mest mulig forsvarsevne ut av pengene.  

Den russiske fullskalakrigen i Ukraina er nå inne i sitt femte år. Siden invasjonsdagen 24. februar 2022 har trolig flere hundre tusen mennesker – både sivile og militære – mistet livet til krigshandlinger.

Krigen i Ukraina raser videre. Bildet viser ukrainske brannmannskaper i aksjon etter et russisk luftangrep i Sumy 16. september.

Samtidig har den sikkerhetspolitiske spenningen mellom Russland og Europa og USA økt. Det har resultert i økt pengebruk på forsvar og beredskap.

For Norges del har forsvarsbudsjettet for 2026 en totalramme på 180 milliarder kroner. Dette inkluderer den militære støtten til Ukraina, som i år ligger på rundt 70 milliarder kroner.

Den økte sikkerhetspolitiske spenningen har for alvor satt fart på både norsk og europeisk forsvarsindustri.

Forsvarsministeren ser store muligheter for norsk næringsliv

I et intervju med ABC Nyheter i august sa administrerende direktør Torleiv Opland i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) at Norge står overfor en unik mulighet til å bygge en sterkere forsvarsindustri.

– Det er store budsjetter for å investere i forsvarskapasitet i Norge og andre land.

Les også: Ukraina bekrefter skarp bruk: Kan gjøre kampfly farligere

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sa i et annet intervju at han ser store muligheter for norsk næringsliv når det gjelder den forsvarsindustrielle utviklingen.

– Det åpner seg store muligheter for norske bedrifter når Norge og våre allierte nå bygger opp forsvaret. Dette kan skape arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet, men det er tøff konkurranse og ofte et proteksjonistisk marked.

Samtidig byr utviklingen på flere utfordringer.

Utfordringene kan du lese om her og her!