Arktis har for alvor blitt mer aktuelt: – Dette gir oss den mest troverdige forsvarsevnen

Med Sverige og Finlands inntreden i Nato for snart to år siden, havnet hele Norden inn under samme forsvarsparaply for første gang. I desember i fjor ble alle de nordiske landene samlet under én felles Nato-kommando i det regionale Nato-hovedkvarteret i Norfolk i Virginia på den amerikanske østkysten.

– Hva er det viktigste Norge som forsvarsmakt kan bidra med i Arktis i tiden framover?

– Nå er hele Norden samlet under én Nato-kommando. Vi har både et tydelig mål, som er å avskrekke Russland fra å angripe Nato-land i nord, en tydelig plan, som er den regionale planen for avskrekking og forsvar i den nordvestre delen av Nato, også har vi et tydelig styrkebehov, som kommer ut av dette planverket, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til ABC Nyheter.

Les også: – Russland har behov for å beskytte disse kapasitetene

Han sier Norges mål for hvilke styrker vi skal ha tilgjengelig som en del av Nato er godt beskrevet i alliansens målsetninger for alle land.

– Det å oppfylle de nasjonale kravene, og gjøre det sammen med de nordiske landene og sørge for at vi har felles planer i rammen av Nato, er det som gir oss den mest troverdige forsvarsevnen, og dermed også best mulig avskrekkningsevne.

Grønland-dramatikk: – Russland er trusselen i nord

Tidligere i år ble det dramatisk da USAs president Donald Trump ikke ville avvise bruk av makt for å få ønsket sitt om å gjøre Grønland amerikansk oppfylt. Trusler om økte tollsatser ble rettet mot europeiske nasjoner som sendte noen få offiserer og soldater til øya som er kontrollert av Danmark.

Da eliten etter hvert møttes under Verdens økonomiske forum i Davos ble situasjonen roet ned. Det transatlantiske forholdet hadde likevel en relativt dyp ripe i lakken.

– Det er vel Russland som fortsatt er den største trusselen i nord, er det ikke?

– Det er Russland som er trusselen. Jeg ser på USA som en god alliert i nord. Det vi har jobbet med helt siden vi skjønte at Sverige og Finland skulle søke Nato-medlemskap våren 2022, er å integrere sikkerheten i Arktis inn i Nato-rammen, sier Kristoffersen.

I januar i år lanserte Nato oppdraget Arctic Sentry. Konseptet skal styrke alliansens militære nærvær i Arktis og koordinere medlemslandenes økte tilstedeværelse i regionen, inkludert øvelser.

– Dette er en mer helhetlig plan for hvordan sikkerheten i Arktis skal ivaretas. Det er både i de nordiske landenes interesse, og for USA og Canada, at vi ser dette i sammenheng. Jeg synes vi har fått hele Arktis inn på et fornuftig og godt spor der vi ser sammen på sikkerheten i området, sier forsvarssjefen.

Av de åtte landene som ligger i Arktis er det bare Russland som ikke er Nato-medlem.

– Når vi snakker om Arktis, må det være presist, faktuelt og trusselbasert. Her har norsk etterretning veldig mye å bidra med når det gjelder forståelse, særlig av Russland.

I januar skrev ABC Nyheter om hvordan Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) jobber med å sikre norsk sikkerhet og suverenitet i nordområdene og overvåke russisk aktivitet i området. 

FOH-sjef viseadmiral Rune Andersen kunne fortelle om et godt samarbeid mellom Norge og kongerikets allierte.

– Vi har daglig kontakt, både i rammen av Nato, men også bilateralt med nasjonene som er mest engasjert i nord. Dette gjelder blant annet USA, Storbritannia og Frankrike. Situasjonsbildet deles kontinuerlig.

Les også: Hybride trusler: – Ingen tvil

Nordisk motstandsdyktighet

Dette imponerte forsvarssjefen: – Overraskende

nyheter

Som følge av krigen i Ukraina og den økte spenningen mellom Nato og Russland har forsvar for alvor blitt aktuelt å åpne lommeboken for. Sommeren 2024 vedtok et enstemmig storting langtidsplanen for forsvarssektoren, som innebærer å bruke over 1600 milliarder kroner på forsvar mellom 2025 og 2026.

Det er ikke bare forsvarssektoren som skal styrkes i sikkerhetens navn. Det skal også sivil sektor gjennom totalforsvarskonseptet.

2026 er utpekt som totalforsvarsåret. Dette innebærer at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret skal planlegge og gjennomføre en rekke aktiviteter som omfatter flere sivile aktører gjennom året.

Målet er at Norge skal være bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Les også: Danmark forbereder storkjøp av fregatter

Overfor ABC Nyheter sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen at han mener det er viktig at vi ser totalforsvaret i rammen av Norden og prøver å finne løsninger på tvers av landegrensene gjennom totalforsvarsåret.

Forsvarssjefen peker på elementer som helse, logistikk, kommunikasjon og infrastruktur.

– Det gjør oss mer motstandsdyktige enn vi er hver for oss.