Geir Hågen Karlsen advarer om følgene av russisk seier: – Da vil alt bli mye verre

Det sier tidligere hovedlærer på Stabsskolen, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Han ble mandag assosiert partner i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese.

Karlsen har fulgt krigen mellom Russland og Ukraina tett siden Russlands president Vladimir Putin sendte 110.000 soldater over grensen til Ukraina natt til 24. februar 2022.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Dersom krigen skulle ende med militært nederlag for Ukraina, vil det kunne føre til fremskutte militærbaser nær grensen til Polen, Romania og Ungarn, har ISW tidligere advart mot. Putin vil da få kontroll med 40 millioner innbyggere i Ukraina, og på sikt kunne innlede et angrep på Nato-land.

– Da risikerer vi alvorlig konflikt i Europa og Asia samtidig

– Det står om europeisk sikkerhet i lang tid fremover. Det som er enda mer dramatisk, er hvilke vurderinger Kina vil gjøre. Kineserne følger nøye med på hva som skjer i Ukraina. Hvis de konkluderer med at Vesten gir seg til slutt dersom presset blir for stort, vil risikoen for et angrep på Taiwan øke dramatisk. Dette vil ha helt andre, og mye mer alvorlige politiske og økonomiske effekter globalt enn krigen i Ukraina. Alt vil bli mye verre, og vi vil få en helt annen situasjon og trusselbilde. Da risikerer vi alvorlig konflikt i Europa og Asia samtidig, sier Karlsen.

– Situasjonen er mye mer ustabil enn det virker som utad

Selv om Russland den siste tiden har kunnet innkassere enkelte militære seire, og Putin har kunne fryde seg over vinglende vestlige støtte til Ukraina, kan det være et tidsspørsmål før det smeller også internt i Russland.

– Det kan fortsatt skje mye politisk internt i Russland. Situasjonen er mye mer ustabil enn det virker som utad. Det vi så under det dramatiske Wagner-opprøret, hvor soldater ved fronten gjorde opprør og marsjerte mot Moskva, forteller meg at det kan komme mer. Det er mange russiske soldater som har hatt det ille ved fronten, med en meningsløs krig, dårlig ledelse, logistikk, utstyr og våpen. Vi kan derfor ikke utelukke at det skjer igjen, og at soldatene sier at «nok er nok». Det kan også komme et kupp, sier Karlsen.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Latterliggjør Putin: – Hva skjedde med han over natta?

– Ting ser mørkt ut fra Moskva nå

– Men Putin gir inntrykk av det motsatte?

– Ting ser mørkt ut fra Moskva nå. De har tatt enorme tap, økonomien går feil vei, pengene de har stjålet, er sanksjonert. De har kommet strategisk veldig dårlig ut. Makrotallene i Russland ser gode ut akkurat nå. Putin har blåst opp økonomien på grunn av krigsproduksjonen, men på lang sikt er økonomien kraftig nedadgående. Forbruket er alt for høyt i forhold til verdiskapningen. Dette vet mange russere. Derfor kan det skje et sammenbrudd og en desintegrasjon, advarer militæreksperten, og legger til:

– Det kan komme en dag hvor russerne går ut i gatene, og tenker at politiet kan bare slå oss med batongene. «Vi har mistet våre kjære, vi har ikke mer å tape». Det er svært vanskelig å forutse, men det har skjedd tidligere i historien, og det kan skje igjen hvis folk får nok, svarer Geir Hågen Karlsen.

– Denne motivasjonen mangler russiske soldater

Han var tidlig ute med å beskrive invasjonen som en utmattelseskrig. Nesten to år senere sier han det samme.

– Denne krigen blir langvarig. Det har vi sett, og slik vil det fortsette. Det ser vanskelig ut for begge parter. Nå gjelder det å holde ut lengst, da kan du vinne. Det er ikke sannsynlig at det kommer et brått taktskifte eller et avgjørende slag. Ukrainerne har noe meningsfylt å slåss for, det vil si egen og neste generasjons frihet. Denne motivasjonen mangler russiske soldater. Moral er alltid en avgjørende faktor i krig, minner Karlsen om.

– Har utviklet seg til å bli en femfronts-krig

Den tidligere oberstløytnanten mener det pågår en krig på flere plan, og at disse påvirker hverandre.

– Dette har utviklet seg til å bli en femfronts-krig. Frontene består av en bakkekrig, en drone- og missil-krig, en industriell krig for å produsere nok våpen og ammunisjon, en økonomisk krig, og en politisk krig, som er den overordnede fronten. Hvis vi bare ser på biter av konflikten, mangler du helheten. Vi må se på alle biter samtidig for å forstå hele situasjonen, forklarer han.

Karlsen beskriver bakkekrigen som fastfrosset, og at det er lite sannsynlig med større endringer i løpet av vinteren. Men behovet for flere soldater og mer ammunisjon vil vedvare.

– Det vil føre til flere flyktninger og legge press på Vesten

Den andre fronten, bruken av missil og droner, får for øyeblikket mest oppmerksomhet.

– Russland har satt i gang de store angrepene, som forventet. De går etter infrastruktur og fjernvarmesentraler. Russerne håper at de skal klare å slå ut så mye kraftforsyning at det blir ulevelig for ukrainerne. Det vil i sin tur føre til flere flyktninger, som igjen vil legge press på Vesten. Putin håper dette vil undergrave kampviljen i vest.

– I fjor slo de ut cirka halvparten av Ukrainas kraftforsyning, men det var ikke nok til å få en strategisk effekt. Ukrainerne bet tennene sammen og kjempet videre. Nå har russerne spart opp missiler og droner. I tillegg bruker de ammunisjon, raketter og droner fra Nord-Korea og Iran. Ukrainas svar på dette er rop om mer luftvern, radarer, utskytingsramper og særlig missiler. Dette er dyrt utstyr, og ikke lett tilgjengelig.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Skal vise nedskyting av russiske missiler

– Prøver å undergrave tilliten til Putin

Han ser likevel en dreining i hvordan Ukraina prøver å bekjempe sin russiske fiende.

– Ukraina kjemper nå på større avstand enn tidligere i krigen. De har slått ut store fartøy på Krim, men de trenger mer langtrekkende missiler. Samtidig har de lært å bygge om militært utstyr og fått stor fart på droneproduksjonen. De har også utført en del sabotasjeaksjoner dypt inne på russisk territorium. Den russiske Svartehavsflåten er skjøvet lenger unna, og utgjør nå en mindre trussel. På denne måten prøver de å undergrave tilliten til Putin internt ved å føre krigen nærmere Russland.

Karlsen mener den industrielle siden av krigen vil bli helt avgjørende.

– USA vant 2. verdenskrig fordi de klarte å produsere mer våpen og ammunisjon enn tyskerne. Det er kritisk viktig med nok ammunisjon, våpen og annet utstyr. Hvis Ukraina mangler ammunisjon, både til luftvern og artilleri, vil situasjonen kunne bli dramatisk, advarer han.

– Jeg tror ikke det er nok politisk vilje

– Hvorfor gir ikke Vesten Ukraina det de trenger for å vinne krigen?

– Vesten er økonomisk, teknologisk og industrielt overlegen Russland, men det er ikke vilje til å gjøre de nødvendige politiske prioriteringene. Russerne har gjort det motsatte. Putin har militarisert samfunnet. Dermed får styrkene det de trenger av penger, teknologi, reservedeler og alt de ber om. Jeg tror ikke det er nok politisk vilje til å prioritere militær produksjon i Vesten, eller langt mindre gå over i krigsøkonomi eller militarisering av samfunnet i europeiske land. Vi risikerer at Russland over tid nedkjemper Ukraina.

– Jokeren er de frosne russiske midlene

– Det ser i øyeblikket mørkt ut med tanke på langvarig militær og økonomisk støtte fra USA?

– Det er flertall i USA for å støtte Ukraina, men det stilles betingelser med tanke på tilstramming av den amerikanske grensekontrollen i sør, så dette er komplekst. Men jeg tror det kommer mye penger. Jokeren er de frosne russiske midlene, som kan utgjøre 350 milliarder dollar. Når det gjelder EUs støtte er jeg helt trygg på at EU finner en løsning med eller uten Ungarn.

– Vi er helt overlegne Russland på alle områder hvis vi vil

Han tviler på om nordmenn flest ville akseptere å gå ned i levestandard, eller gi grønt lys til høyere skattenivå, for å hjelpe Ukraina til å vinne krigen.

– Er det norske folk villig til å ofre velferd for dette? Til syvende og sist er det politikken som avgjør. Det er den viktigste faktoren. Russland satser på at vi ikke er utholdende nok. Men vi er helt overlegne Russland på alle områder hvis vi vil, bortsett fra på ett område; den politiske viljen. Alt det andre er vi i stand til å håndtere.