Verden
Venter på gjennombrudd: – Ukraina har et tidsvindu frem til høstregnet setter inn
Sommeroffensiven går ikke så raskt som ventet, men den ukrainske hæren jobber systematisk med å ødelegge russiske ammunisjonslagre, drivstoffdepot, kommandoposter, artilleristillinger og forsyningslinjer.
Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, har fulgt krigens gang tett. Han mener det fortsatt er helt åpent om Ukraina vil være i stand til å bryte gjennom russernes forsvarslinjer, og i beste fall nå helt fram til Azovhavet.
Da vil det kunne slås en kile mellom de russiske troppene i nord og sør, som risikerer å bli omringet og satt ut av spill. Bombing av Kertsj-broen, som forbinder Krimhalvøya med det russiske fastlandet, er en del av denne strategien.
Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!
– Vi vet ikke hvor utholdende styrkene er
– Ukraina har et tidsvindu frem til høstregnet kommer. Det kan hende det finnes en mulighet til å slå gjennom før det. Jeg ser at noen optimistiske kommentatorer tror det kan komme et gjennombrudd før høstregnet, men vi vet rett og slett ikke. Det hadde selvsagt vært bra for dem å komme ned til Azovhavet, både for egen moral og for å vise at vestlig støtte nytter. Krigen utvikler seg mer og mer til en utholdelseskamp. Vi vet ikke hvor utholdende styrkene er på begge sider faktisk er, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.
– Krigen kan også stoppe helt opp
Russland-eksperten tror det ville ha vært en klar fordel om Ukraina hadde kunnet startet offensiven tidligere, men viser til at de ikke har hatt nok våpen eller trening til å kunne gjennomføre et omfattende angrep.
Tre måneder inn i motoffensiven er Bukkvoll betenkt. Han tror krigen kan bli langvarig, og at det hele vil roe seg ned når det kommer en ny gjørmeperiode.
– Det kan selvsagt gå bra for Ukraina, men de har ingen garanti for at det vil skje. Krigen kan også stoppe helt opp. Vi er egentlig ikke noe nærmere et svar enn da krigen startet. Begge parter sliter nå med for lite ammunisjon og for mye utrente mannskaper. Russland startet krigen med mye godt trente soldater og offiserer, men så har de mistet mange. De har forsøkt å etterfylle med soldater og offiserer med lite trening. Vi ser det samme på ukrainsk side. Det er stor forskjell på avdelinger med mye og lite erfaring, påpeker Tor Bukkvoll.
(Artikkelen fortsetter under video)
Video: Russland: 35 drept og over 80 skadet
– Da vil det gå raskere
– Hvordan tror du Ukraina vurderer resultatet av motoffensiven så langt?
– Motoffensiven har gått sakte, og åpenbart saktere enn det Ukraina hadde håpet på. Det har Zelenskyj sjøl sagt. Jeg tror ikke nødvendigvis ukrainerne er overrasket, men jeg tipper at de fryktet at dette kunne skje, og at det er blitt minst like vanskelig som de fryktet. Det mest optimistiske som kan skje, er at ukrainerne får et gjennombrudd. Da vil det gå raskere. Russerne har ikke forsvarslinjer helt ned til Azovhavet. Dersom de skulle klare å komme gjennom på dypet der, må de også ha styrker til å følge opp bakfra som kan holde territorium og utnytte et gjennombrudd. Men det kan også hende at ukrainerne kjører seg fast, mener Bukkvoll.
– Det tyskproduserte Taurus-systemet er underveis
Han tror våpen og ammunisjon fortsatt vil være avgjørende for begge de krigførende partene.
– Både mengde og rekkevidde er viktig for Ukraina nå. Det meste av våpnene de har mottatt virker, men det er ikke nok av det. Nå kan det se ut til at Ukraina vil få flere langtrekkende våpen. Det tyskproduserte Taurus-systemet er underveis. Dette ligner litt på britiske Storm Shadow, men de tyske rakettene har kanskje noe lenger rekkevidde og et mer effektivt stridshode, forklarer sjefsforskeren.
– Ukraina og Russland nå har tilnærmet lik mengde artilleri
– Hvor svekket vil du si at det russiske forsvaret er etter 18 måneders krigføring?
– Jeg har hørt litt ulike estimat. Det siste jeg hørte vurderte russernes tapstall til å være drøyt 80.000 drepte russiske soldater, inkludert tap av Wagner-soldater, og cirka 160.000 sårede. På ukrainsk side er tallene enda mer usikre, men tapene kan være omtrent halvparten av dette. Tallene er basert på data innhentet av Mediazona, BBC og beregninger foretatt av Conflict Intelligence Team. De siste er en russisk avlegger av Belligcat. Russland har mistet enormt med utstyr. Noen mener at Ukraina og Russland nå har tilnærmet lik mengde artilleri, noe det russiske forsvaret trolig ser med bekymring på. De russiske luft- og landstyrkene, derimot, skal ha bevart nok styrker og offiserer, spesielt i Bachmut.
– Nå tenker de kanskje at de kan klare det
– Hvordan tror du krigen så langt blir tolket fra russisk side?
– De tenker nok at at det er verdt det hvis de vinner. I militære kretser i Moskva er det nå en viss optimisme ettersom den ukrainske motoffensiven ennå ikke er så ødeleggende som fryktet. Nå tenker de kanskje at de kan klare det. Så kan de bygge opp militæret etterpå. Skulle Ukraina klare å slå igjennom det russiske forsvaret før regnet begynner, så kan denne optimismen fort snus til pessimisme.
– Atomvåpen vil alltid være trumfkortet
– Nå som det russiske forsvaret ligger delvis med brukket rygg etter enorme tap og stor slitasje – kunne det ha vært et gunstig tidspunkt for Kina og Nato å angripe Russland?
– Ikke så lenge Russland har atomvåpen, og ingen av disse partene har heller noe ønske om å gjøre det. Atomvåpen vil alltid være trumfkortet. Hverken Kina eller Nato ville i sin villeste fantasi finne på det. Den største faren for det russiske regimet er nok på hjemmebane. Det kan hende at den russiske befolkningen ikke vil noe mer, at de går lei av krigen. Samtidig fortsetter de russiske soldatene å ofre sine liv. Noe av det som har fungert best på russisk side, er ingeniørvåpenet. Dette har gjort russerne gode på å forsvare seg.
– Jeg tror Putin tenker at «Vi kan ikke tape dette her»
– Hvor lenge kan Putin holde det gående før han innser at dette ikke lenger går?
– Jeg tror Putin tenker at «Vi kan ikke tape dette her.» Det vil være så ille for Putin, at han kan ikke en gang kan tenke at det skjer. I stedet håper han nok på at det er en reell sjanse for å komme seirende ut av krigen.
– Hva med fredsforhandlinger?
– Jeg tror ikke vi er der ennå, så fremt det ikke skulle skje at USA ikke vil fortsette støtten til Ukraina. Begge parter er fremdeles overbeviste om at de kan oppnå mer på slagmarken enn rundt forhandlingsbordet. For ukrainerne er det en kamp om landets eksistens, understreker sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll.
Video: Russer ville bli sjåfør: – De tok meg