Putin innrømmer russiske nederlag: – Dessverre er det tap i våre rekker

Putin og kretsen av ledelsen i kreml har helt siden krigen brøt ut forsøkt å holde tpstallene hemmelig. Bare noen få ganger har egne tap blitt kommentert, men anslagene ligger milevis unna tall som vestlig etterretning opererer med.
Putin og kretsen av ledelsen i kreml har helt siden krigen brøt ut forsøkt å holde tpstallene hemmelig. Bare noen få ganger har egne tap blitt kommentert, men anslagene ligger milevis unna tall som vestlig etterretning opererer med. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en sjelden uttalelse om de enorme russisk tapene på slagmarken, erkjenner Putin at det må gjøres mer for å hjelpe familiene til de mange falne soldatene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter ett års krig har Russlands president knapt nevnt det faktum at titusenvis av unge russiske menn har ofret sine liv for Putins ambisjoner om å sluke nabolandet Ukraina.

Krigen, som av mange stemples som som stormannsgalskap satt i scene av en statsleder som har tilegnet seg nærmest diktatorisk makt, har på ingen måte gått slik ledelsen i Kreml forutså. Tvert imot har de møtt så kraftig motstand at russiske styrker er slått tilbake gang på gang.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

I en tale til den russiske sikkerhetsbyrået FSB kom Putin med denne sjeldne innrømmelsen. Alt går ikke som planlagt for den russiske krigsmaskinen.

– Dessverre er det tap i våre rekker. Ledelsen i FSB må gjøre alt for å tilby ytterligere støtte til familiene til våre falne kamerater, sa presidenten, ifølge CNN.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Holder tapstall hemmelig: Vil unngå panikk

En kolonne med ukrainske stridsvogner ved fronten i Øst-Ukraina. (Handout / UKRAINIAN MINISTRY OF DEFENSE / AFP) Foto: Handout / AFP
En kolonne med ukrainske stridsvogner ved fronten i Øst-Ukraina. (Handout / UKRAINIAN MINISTRY OF DEFENSE / AFP) Foto: Handout / AFP

Før han ble president jobbet Putin 16 år som etterretningsoffiser i FSBs forgjenger KGB. Han var også sjef for FSB på slutten av 1990-tallet.

Putin og kretsen av ledelsen i Kreml har helt siden krigen brøt ut forsøkt å holde tapstallene hemmelig. Bare noen få ganger har egne tap blitt kommentert, men anslagene ligger milevis unna tall som vestlig etterretning opererer med.

Av frykt for å spre panikk i den russiske befolkningen, og for å holde moralen oppe, snakkes det minimalt om døde russiske soldater.

Offentlig informasjon er mangelvare, men Putins propagandaapparat opererer på høygir. Enhver som tør uttale seg kritisk krigen risikerer høye bøter og fengselsstraffer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil gjerne takke dere for denne jobben, kjære kamerater

I talen hyllet Putin FSBs rolle under «den spesielle militæroperasjonen».

– FSB var direkte involvert. De løste komplekse ikke-standardiserte operasjoner, voktet statsgrensen, kjempet aktivt mot terrorisme, organisert kriminalitet, korrupsjon og ekstremisme. Jeg vil gjerne takke dere for denne jobben, kjære kamerater, sa Putin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands sikkerhetstjeneste har i hovedsak ansvaret for å avdekke spionasje og annen aktivitet rettet mot russiske myndigheter, og skal ha spilt en avgjørende rolle i forspillet til invasjonen.

I ettertid har flere vestlige eksperter uttalt at Putin fikk feil informasjon før han ga ordre om invasjon, og at etterretningen han fikk var ufullstendig og altfor optimistisk. Kort tid etter at krigen brøt ut ble det klart for alle at russerne hadde feilberegnet totalt, og måtte senere gjøre flere ydmykende retretter.

– Vi må svare deretter

I sin tale til FSB advarte Putin mot det han beskrev som økende spionasje og sabotasje rettet mot landet:

– Vestlige etterretningstjenester har tradisjonelt alltid vært aktive i Russland, og nå har de kalt inn ekstra personell, tekniske ressurser og annet mot oss. Vi må svare deretter, sa presidenten, ifølge Reuters.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I hver eneste offentlig opptreden benytter Putin sjansen til å rakke ned på Vesten, som han mener startet krigen. Narrativet som er skapt om at Russland fører en eksistensiell krig har ingen appell i FNs generalforsamling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

23. februar ble det vedtatt en resolusjon i FN hvor et overveldende flertall krevde stans i kamphandlingene i Ukraina og at Russland trekker styrkene sine ut. Resolusjonen ble vedtatt med 141 mot 7 stemmer. 32 land avsto fra å stemme. Etterpå brøt det ut applaus i salen.

Se video: Putin ut mot Vesten i tale:

– Aldri tidligere har grensen mellom det gode og det onde vært så tydelig

FNs generalsekretær António Guterres.
FNs generalsekretær António Guterres.

– Invasjonen krenker vår felles samvittighet Årsdagen for invasjonen er en vond milepæl for det ukrainske folket og for verdenssamfunnet, sa FNs generalsekretær António Guterres.

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba minnet FN-forsamlingen om hvilke valg verden står ovrfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Aldri tidligere har grensen mellom det gode og det onde vært så tydelig. Et land ønsker bare å leve. Det andre ønsker å drepe og ødelegge, sa Kuleba.

Da FN-forsamlingen skulle avholde ett minutts stillhet for ukrainere som har mistet livet i krigen, nektet Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia å delta, og ba i stedet om at «alle» drepte ble vist respekt, meldte blant andre Sky News.

Ukraina: 150.000 russiske soldater drept

Russland skal ha mistet 149.240 soldater i Ukraina siden krigen starten, ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet. I tillegg kommer tusenvis av sårede og savnede soldater.

De materielle tapene anslås til å være i størrelsesorden 3.388 stridsvogner, 6.630 pansrede kampvogner, 5.252 kjøretøyer og drivstofftanker, 2.383 artillerisystemer, 478 rakettsystemer med flere utskytninger, 247 luftvernsystemer, 300 fly, 288 helikoptre, 2.051 båter og 2,051 droner, skriver Kyiv Independent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tallene er ikke bekreftet fra uavhengig hold, men flere vestlige kilder opererer med samlede tall på antall drepte og sårede på russisk side på opp mot 180.000 soldater. For å erstatte de tapte soldatene har Putin iverksatt mobilisering av flere hundre tusen russiske menn.

Også på ukrainsk side skal det være betydelige tap. Foreløpig ser ingen av partene ut til å ville avslutte krigen eller innlede fredsforhandlinger. Dermed fortsetter blodet å flyte på okkupert ukrainsk territorium. Krigen anses som et soleklart brudd på folkeretten.

Video: Ett år siden Ukraina-krigen startet – hva kan vi vente oss fremover?