Advarer Belarus-soldater mot å slåss for Putin: – De vil bli drept med større raseri enn russerne

Ukrainske soldater kneler ned mens medsoldater bærer kisten til kameraten Oleh Kutsyn, sjef for bataljonen «Karpatska Sitch», som ble drept under krigen mot Russland, under en begravelsesseremoni på Kievs uavhengighetsplass «Maidan» 22. juni 2022.
Ukrainske soldater kneler ned mens medsoldater bærer kisten til kameraten Oleh Kutsyn, sjef for bataljonen «Karpatska Sitch», som ble drept under krigen mot Russland, under en begravelsesseremoni på Kievs uavhengighetsplass «Maidan» 22. juni 2022. Foto: Sergei Supinsky / AFP

Etter fire måneders krig øker risikoen for at Belarus blir sterkere involvert i krigen mot Ukraina. Nå advares de på det sterkeste mot å slå følge med Putins soldater.

– De vil bli drept av alle, fra hæren til bøndene. Paradokset vil være at de vil bli drept med større raseri enn russerne. De ukrainske styrkene vil håndtere dem innen tre dager. Det vet de, sier rådgiver for stabssjefen for det ukrainske presidentkontoret, Oleksiy Arestovitsj ifølge nyhetsbyrået Unian.

Presidenten i Belarus, Aleksandr Lukasjenko, er en nær Putin-alliert. Under den russiske styrkeoppbyggingen før invasjonen 24. februar, og i krigens første fase, spilte Belarus en helt avgjørende rolle i lynangrepet mot Ukraina.

Tillot at russiske tropper kunne invadere fra Belarus

Ukrainske soldater tar en pause under tunge kamper mot Russland ved frontlinjen i Severodonetsk i Luhansk-regionen i Ukraina, onsdag 8. juni 2022. Foto: Oleksandr Ratushniak / AP
Ukrainske soldater tar en pause under tunge kamper mot Russland ved frontlinjen i Severodonetsk i Luhansk-regionen i Ukraina, onsdag 8. juni 2022. Foto: Oleksandr Ratushniak / AP

Ikke bare trente militære enheter fra Russland og Belarus sammen på Belarus sitt territorium i måneder før krigen starter

Da krigsutbruddet kom lot Lukasjenko de russiske angriperne få marsjere fritt inn fra Belarus og inn i det nordlige Ukraina.

Denne manøveren gjorde det mulig for den russiske krigsmaskinen å rykke mot hovedstaden Kyiv.

Men russernes krigslykke ble kortvarig. Etter fem ukers krig trakk de russiske styrkene seg tilbake etter å ha møtt kraftig motstand fra de ukrainske forsvarerne.

Putin vil gi Lukasjenko Iskander-M-raketter

Etter å ha sittet stille i båten under den 125 dager lange krigen, er det nå ny frykt for at Belarus kan involvere seg sterkere i krigen.

Russlands president Vladimir Putin har allerede varslet at Belarus skal få raketter som kan utstyres med atomstridshoder. Det betyr at rakettsystemet Iskander-M, som kan anvende ballistiske raketter og kryssermissiler, i konvensjonelle og kjernefysiske versjoner.

Dersom soldater i Belarus får ordre om å angripe Ukraina, vil en ny krigsfront åpne seg. Det kan bety kamphandlinger mellom broderfolket som i generasjoner har levd i fred.

– Dere trenger ikke å dø. Dere trenger ikke å bli slaver og kanonføde

– Når hæren uten kamperfaring begynner å angripe skogsstiene i Rivne-regionen, vil våre rasende soldater rive dem fra hverandre til de er fullstendig revet i stykker. De vil bli påvirket av alles sinne. Ingen vil bekymre seg for å skyte okkupantene, sier stabssjefen for det ukrainske presidentkontoret, Oleksiy Arestovitsj, ifølge Ukrinform.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte søndag sine naboer i nord om å tenke seg nøye om hvilken side de vil stå på når historiebøkene skal skrives.

– Dere trenger ikke å dø. Dere trenger ikke å bli slaver og kanonføde selv om Russland har lagt opp til det, sa Zelenskyj i sin daglige tale søndag.

Ukrainske soldater forbereder seg på å skyte mot russiske stillinger fra en amerikansk-levert M777-haubits i Ukrainas østlige Donetsk-region lørdag 18. juni 2022. Foto: Efrem Lukatsky / AP
Ukrainske soldater forbereder seg på å skyte mot russiske stillinger fra en amerikansk-levert M777-haubits i Ukrainas østlige Donetsk-region lørdag 18. juni 2022. Foto: Efrem Lukatsky / AP

– Den russiske ledelsen prøver å dra dere inn i krigen

Han minnet samtidig om at de to folkeslagene er å anse som brødre. Nå ber han kvinner og menn i Belarus om å velge riktig side og vende ryggen til den russiske diktatoren.

Den blodige angrepskrigen har hittil kostet titusener livet, både soldater og sivile. I tillegg er infrastruktur, sykehus, skoler og industri bombet sønder og sammen. Eksporten av Ukrainas korn er stanset av russerne og kan forårsake sultkatastrofe.

– Jeg vet at folket i Belarus støtter oss, bare oss, og ikke krigen. Og det er derfor den russiske ledelsen prøver å dra dere inn i krigen, sa Zelenskyj.

Det har tidligere kommet rapporter, blant annet fra Kyiv Independent og vestlig etterretning om at frivillige fra Belarus har krysset grensen for å kjempe på ukrainsk side. Det er også kjent at opposisjonen i Belarus er tvunget i kne, men at mange sympatiserer med Ukraina.

– Ukraina har ikke råd til å satse på at hviterusserne bløffer

Ukrainske soldater laster lik av russiske soldater gravd opp nær Kharkov i en nedkjølt jernbanevogn i Kharkiv 18. juni 2022. Nå advarer ukrainske talspersoner om at soldater fra Belarus vil lide samme skjebne hvis de angriper Ukraina. Foto: Sergey Bobok / AFP
Ukrainske soldater laster lik av russiske soldater gravd opp nær Kharkov i en nedkjølt jernbanevogn i Kharkiv 18. juni 2022. Nå advarer ukrainske talspersoner om at soldater fra Belarus vil lide samme skjebne hvis de angriper Ukraina. Foto: Sergey Bobok / AFP

Senioranalytiker i Tænketanken Europa og tidligere analysesjef i Forsvarets etterretningstjeneste, Jacob Kaarsbo, mener ukrainerne står i en limbo når de risikerer et angrep fra Belarus, mens de samtidig må velge hvilke fronter de skal forsterke.

– Det binder ukrainske tropper langs grensen til Hviterussland, som da ikke kan brukes andre steder. Ukraina har rett og slett ikke råd til å satse på at hviterusserne bløffer , sier Kaarsbo, ifølge dansk TV2.

Ifølge NPR skal en hel brigade av hviterussere kjempe side om side med ukrainerne. Brigadeleder Pavel Kukhta har uttalt at de mottar om lag 100 nye søknader fra Belarus hver dag.

Massivt rakettangrep fra Belarus

Senest 25. juni ble Tsjernihiv-regionen nord i Ukraina utsatt for et massivt rakettangrep fra Belarus. Minst 20 raketter ble avfyrt fra belarusisk territorium og fra fly, ifølge den ukrainske hærens nordkommando.

Den ukrainske generalstaben hevder at mål i Ukraina ble angrepet fra Belarus.

Ukrainas etterretningstjeneste mener angrepet var et forsøk på å trekke Belarus med i krigen.

I helgen besøkte Aleksandr Lukasjenko Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg.