«Den usynlige mannen»: Igor (61) gikk 225 kilometer fra Mariupol til Zaporizjzja

En lokal innbygger sitter på en lenestol utenfor et hus i den sørlige havnebyen Mariupol, Ukraina 12. mai. Det var fra denne utbombede byen en 61 år gamel ukrainer la ut på en ferd som ikke stoppet før etter 225 kilometer.
En lokal innbygger sitter på en lenestol utenfor et hus i den sørlige havnebyen Mariupol, Ukraina 12. mai. Det var fra denne utbombede byen en 61 år gamel ukrainer la ut på en ferd som ikke stoppet før etter 225 kilometer. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters/NTB

Det var kun én tanke i hodet hans under den lange marsjen: Å komme seg ut av dødens bakgård i live sammen med hunden Zhu-Zhu.

Etter å ha vært vitne til russernes brutale fremferd i hjembyen, var han redd for å bli neste offer. Han hadde sett likene hope seg opp i gatene. Det fortalte sitt tydelige språk.

Da russiske soldater gikk fra dør til dør og spredte frykt i nabolaget, tok Igor Pedin den vanskelige avgjørelsen som skulle redde livet hans.

Om morgenen 23. april startet han vandringen. Sekken veide i 50 kilo.

Gikk mellom kratre, vridd stål og ueksplodert ammunisjon

Russiske soldater patruljerer den ødelagte delen av Ilyich jern- og stålverk i Ukrainas havneby Mariupol 18. mai. Foto: Olga Maltseva / AFP/NTB
Russiske soldater patruljerer den ødelagte delen av Ilyich jern- og stålverk i Ukrainas havneby Mariupol 18. mai. Foto: Olga Maltseva / AFP/NTB

Pedin forlot hjemmet sitt i Tkochenko-Petrenko-gaten nær Mariupols havn klokken 06.00, skriver The Guardian. Det tok Igor to timer å snuble gjennom kratrene, vridd stål og ueksplodert ammunisjon. Han fortsatte videre nordover Kyprino-gaten hvor døde kropper lå strødd, og videre til City kjøpesenter nær havnen.

Han visste at de første fem kilometerne fort kunne bli hans siste

Pedin måtte passere flere russiske kontrollposter i deler av byen hvor nesten ingen sivile beveget seg utendørs.

Underveis forsøkte han å gjøre seg så usynlig som mulig. Han unngikk bevisst øyekontakt med russiske eller prorussiske styrker. Blikket var festet fremover eller på hunden Zhu-Zhu, en ni år gammel blandingshund, skriver The Guardian.

– Jeg sa farvel. Det var en eksplosjon. Jeg snudde meg og gikk videre

Avstanden Pedin skulle tilbakelegge tilsvarer Oslo-Koppang, eller Oslo-Arendal. Det er en strekning som vil kreve betydelig tid og krefter når man beveger seg til fots. I et terreng med fullskala krig er det en rekke faktorer som kan legge hindringer i veien, blant annet miner, ødelagte broer og soldater på jakt etter motstandsfolk.

– Jeg så ut som en vagabond for dem, jeg var ingenting. Jeg var skitten og dekket av støv. Jeg gikk ut av byen ved motorveien, og på toppen snudde jeg. Jeg så ned på byen og sa til meg selv at det var den rette avgjørelsen. Jeg sa farvel. Det var en eksplosjon. Jeg snudde meg og gikk videre, forteller 61-åringen til The Guardian.

Kjente bakken ristet etter drønnene av bombenedslag

Et barn og hennes familie, som flyktet fra Mariupol, ankommer et mottakssenter for fordrevne i Zaporizhzhia, Ukraina, søndag 8. mai. Foto: Francisco Seco / AP/NTB
Et barn og hennes familie, som flyktet fra Mariupol, ankommer et mottakssenter for fordrevne i Zaporizhzhia, Ukraina, søndag 8. mai. Foto: Francisco Seco / AP/NTB

Da det ble kveld den første natten møtte han på en familiefar som nettopp hadde begravd sin 16 år gamle sønn. Igor ble påspandert et glass vodka. Etterpå fikk han sove på sofaen. Han fikk høre flere rystende og hjerteskjærende historier om landsmenn som var forsvunnet eller drept.

Dagen etter ble han stoppet av en gruppe soldater. De spurte om Igor hadde vært gjennom «filtreringsleiren». Så ble han kjørt til en bygning omgitt av stålgjerder. Deretter ble 61-åringen avhørt av en russisk offiser. Han måtte også ta av seg på overkroppen. De skulle sjekke ham for tatoveringer.

Sov sammen med soldater – snek seg ut ved morgengry

Han forteller også om en episode hvor en gruppe tsjetsjenere plukket ham opp i en minivan. Underveis passerte han åkre hvor det ble gravd store hull som han antok var massegraver.

Han ble senere sluppet av, men måtte stadig passere gjennom nye kontrollposter med påfølgende kroppsvisitasjon, avhør og ydmykelse. I ett tilfelle måtte han overnatte i et bygg med mange soldater. Morgenen etter snek han seg ut av bygget og fortsatte ferden.

Avstanden Igor Pedin skulle tilbakelegge tilsvarer strekningen Oslo-Koppang, eller Oslo-Arendal. (Skjermdump)
Avstanden Igor Pedin skulle tilbakelegge tilsvarer strekningen Oslo-Koppang, eller Oslo-Arendal. (Skjermdump)

Etter mange dagers vandring nærmet han seg målet. Men nå var det ikke soldater, men ødelagt infrastruktur, som var den største utfordringen. Hunden var av og til så sliten at den nektet å gå. Underveis traff han også på ukrainere på landsbygda som ga ham mat, skyss og tilbud om husly.

Det største hindret skulle vise seg å være en ødelagt bro med et fall på om lag 30 meter. Kun stålbjelkene sto igjen. Han bestemte seg for å krysse broen ved å balansere over. Etter å ha kommet seg i sikkerhet på den andre siden sammen med sin trofaste følgesvenn, hunden Zhu-Zhu, kom reaksjonen:

– Jeg bare ropte: «Vi klarte det», forteller Igor Pedin til The Guardian.

– Jeg antar at det var mitt lykkeligste øyeblikk

Så dukket det plutselig opp en lastebil som stoppet og tilbød skyss.

Vel fremme i Zaporizhzhia ble han satt av. Så gikk han inn i et telt hvor mange ukrainske frivillige hjalp flyktninger.

Da en kvinne spurte hvor han kom fra, svarte han «Mariupol». Reaksjonen var spontan.

– «Hun ropte ut til alle: «Denne mannen har kommet fra Mariupol til fots!» Alle stoppet opp. Jeg antar at det var mitt lykkeligste øyeblikk, forteller Igor Pedin.

Les også: De russiske soldatene som dør, er unge og fattige

En katt forsøker å overleve i ruinene av Ilyich jern- og stålverk i Ukrainas havneby Mariupol 18. mai. Foto: Olga Maltseva / AFP/NTB
En katt forsøker å overleve i ruinene av Ilyich jern- og stålverk i Ukrainas havneby Mariupol 18. mai. Foto: Olga Maltseva / AFP/NTB