Eksperter: Ikke grunn til å frykte atomvåpen i Ukraina tross mer brutale angrep

Rådhuset i Kharkiv tirsdag etter et russisk bombeangrep. Angrepene i Kharkiv viser at Putins brutalitet blir verre og verre i Ukraina-krigen, mener en Russland-ekspert.
Rådhuset i Kharkiv tirsdag etter et russisk bombeangrep. Angrepene i Kharkiv viser at Putins brutalitet blir verre og verre i Ukraina-krigen, mener en Russland-ekspert. Foto: Pavel Dorogoy / AP

Putin er blitt presset til å øke brutaliteten i angrepene på ukrainske byer, men vil trolig ikke ta i bruk atomvåpen, mener Nupi-forsker Julie Wilhelmsen.

Atomfrykten blir slått stort opp i norske medier, og apotekene er tomme for jod-tabletter etter at Russland har økt atomberedskapen og nevnt atomvåpen i trusler mot Vesten i forbindelse med krigen i Ukraina.

Det har spredt seg en frykt for at et Russland som er presset av ukrainsk motstand og vestlige våpenleveranser, vil ta i bruk atomvåpen på slagmarken i Ukraina.

Det kan være en unødvendig frykt, mener Russland-ekspert Julie Wilhelmsen. Hun tror ikke at atomvåpen vil bli tatt i bruk på slagmarken, men advarer mot at brutaliteten i de russiske angrepene vil øke – og allerede har gjort det.

– Russlands bruk av våpenmakt for å få det som de vil med Ukraina, viser seg å være ganske grenseløs, spesielt fordi de åpenbart har forregnet seg på at det ville være lett å få Kyiv til å overgi seg uten utstrakt bruk av bakkestyrker og flyvåpen, sier Wilhelmsen til NTB.

– Enorme lidelser

Forskeren peker på at forhandlinger så langt ikke har ledet fram.

– Da tas de tyngre våpnene i bruk, noe som sannsynligvis vil resultere i store sivile tap og enorme lidelser på bakken i Ukraina, sier hun.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi. Foto: Heiko Junge / NTB
Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Nupi. Foto: Heiko Junge / NTB

– Samtidig tror jeg ikke at atomvåpnene kommer i spill. Jeg tror sabelraslingen med atomvåpnene som Kremls retorikk har vært for å sende et avskrekkende signal vestover til Nato og USA for å forhindre at de skal engasjere seg sterkere militært på Ukrainas side, sier Nupi-forskeren.

Hun understreker at det er en svært vanskelig situasjon å analysere, både på grunn av manglende tilgang til pålitelig informasjon og usikkerhet rundt hva Kreml faktisk ønsker.

– Jeg tror også, når vi ser utviklingen på vestlig side de siste dagene, at man er forsiktige med ikke å presse den militære støtten til Ukraina opp til et nivå der det synes relevant for Russland å true sterkere med og, Gud forby, ta i bruk kjernevåpen, sier Wilhelmsen.

– Vanskelig å si om Putin har mistet bakkekontakt

Hun har forsket på Russland i tiår og fulgt med på landets kriger i Tsjetsjenia, Georgia og andre områder.

– Jeg tror at selv om regimet i Kreml er i stand til voldsom brutalitet og at jeg som Russland-forsker har problemer med å vurdere i hvor stor grad de har mistet bakkekontakten nå, så tror jeg likevel at det å vise til atomvåpen retorisk, er noe annet enn faktisk å være i stand til å ta dem i bruk. Å gå fra retorikk til handling når det gjelder kjernevåpen, det tror jeg er lite sannsynlig, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En utbombet bil etter ett av angrepene i Kharkiv. Foto: Pavel Dorogoy / AP
En utbombet bil etter ett av angrepene i Kharkiv. Foto: Pavel Dorogoy / AP

Men at brutaliteten i angrepene øker som følge av den ukrainske motstanden og at Putin ikke har oppnådd en rask seier, mener hun vi kan slå fast.

– Det har det allerede blitt, det har vi sett i Kharkiv, sier Wilhelmsen.

Forskeren sier hun blir skjelven av å tenke på de menneskelige lidelsene i områdene som utsettes for russisk bombing. Hun ser ting som minner om Tsjetsjenia-krigen.

– Det er et stort territorium og en stor befolkning som det er vanskelig å få kontroll over, så da går de videre med å bombe for å få det som de vil. De kviet seg til å begynne med for å sette inn store bakkestyrker. Det ser ut som vi kan få begge deler nå, både urban krigføring og bombing av byer, sier hun.

Vestens dilemma

– Hvordan kan og bør Vesten reagere på en slik økt brutalitet?

– Det er det som er det store dilemmaet, det er derfor du ser vår egen regjering klokelig veie forsiktig hva Norge skal bidra med, sier Wilhelmsen.

Hun understreker at det er naturlig at all solidaritet og medlidelse går til Ukraina, men at det kan være farlig å sende sterkere våpen.

– Poenget er at statslederne står overfor et nytt dilemma: Hvorvidt man da rykker lengre fram mot en større konflikt som ikke bare dreier seg om Russland mot Ukraina, men Russland mot Europa og Nato, sier hun.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov nente igjen faren for atomkrig onsdag.

– Tredje verdenskrig vil være en ødeleggende atomkrig, sier Lavrov i et opptak.

Urolig ekspertmiljø

Kristin Ven Bruusgard ved Universitetet i Oslo og Oslo Nuclear Project sier at det er urolighet i ekspertmiljøet for at Putin kan vurdere å ta i bruk atomvåpen for å avslutte krigen i Ukraina.

– Men for det første er det overhodet ikke klart at det vil være nødvendig fra et militært standpunkt. De har fremdeles en ganske omfattende konvensjonell styrke som de ikke har tatt i bruk, sier Bruusgard.

Hun mener atomuttalelsene fra russisk hold kan være et forsøk på å sikre at Vesten ikke kommer med sterkere reaksjoner på en økt brutalitet i den konvensjonelle krigføringen i Ukraina.

Brusgard understreker at det ifølge britiske og amerikanske tjenestepersoner ikke er noen synlige tegn til økt aktivitet i den russiske atomberedskapen.

– Men det er bekymring knyttet til hvor presset Putin etter hvert vil være og hvordan han skal kunne klatre ned fra dette høye eskaleringsnivået, om han skulle ønske det. Det spekuleres for så vidt også i hvordan det går med Putin etter flere år i isolasjon. Mange viser til at hans fremtoning og hans retorikk er annerledes nå enn før, sier Bruusgard.

Forsvarssjefen: Putin er nok overrasket

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til NTB at Forsvaret ikke mener det er sannsynlig at atomvåpen blir tatt i bruk i Ukraina-krigen.

– Russland har et betydelig atomvåpenarsenal. Hensikten med disse våpnene er å sikre Russland. Jeg har ingen tro på at Putin iverksetter atomangrep, sier Kristoffersen.

Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Russland er ikke truet militært av noen. Det er Putin som har angrepet Ukraina, og hvis Putin avslutter, så er fortsatt ikke Russland truet, understreker han.

Kristoffersen sier at det er viktig at Nato og vestlige land står sammen i møtet med Russlands krigføring.

– Putin er nok overrasket over hvor samlet vi står. Et sterkt Nato og et samlet Europa er nå viktig for å bevare freden i resten av Europa. Putin er mest sannsynlig av den oppfatning at han har alt å tjene på å isolere krigen til Ukraina, sier forsvarssjefen.