Grand Canyon-mysteriet:En milliard år forsvant fra jordens overflate – forskere enes ikke om hvorfor

Det var på slutten av 1800-tallet at en gruppe forskere oppdaget at én milliard med geologisk historie hadde forsvunnet. Dagens forskere har tre teorier om hva som kan ha skjedd.
Det var på slutten av 1800-tallet at en gruppe forskere oppdaget at én milliard med geologisk historie hadde forsvunnet. Dagens forskere har tre teorier om hva som kan ha skjedd. Foto: Julie Jacobson / AP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har gått 100 år siden 21 «forsvunne» forskerne gjorde en oppsiktsvekkende oppdagelsen i enorme Grand Canyon. En milliard år med geologisk data var rett og slett borte, og forskerne vet fortsatt ikke hvorfor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Fryktinngytende katastrofe – 21 menn slukt i et øyeblikk. Den eneste overlevende dukket opp i Springfield og forteller om den tragiske ulykken». Mysteriet om de forsvunne forskerne prydet forsiden av avisen The Chicago Tribune lørdag 3. juli 1869. Men forskerne var ikke forsvunnet, og 100 år senere krangler forskersamfunnet fremdeles om oppdagelsen forskergruppen, med geolog John Wesley Powell i spissen, gjorde.

For hvordan har én milliard år med historie sporløst forsvunnet?

Oppdraget var enkelt. Risikabelt, men enkelt. Året var 1867 og forskeren John Wesley Powell skulle vandre inn i ugjestmilde og ukjente Grand Canyon alene. Målet var «ikke bare å bli den første til å overleve turen gjennom hele Grand Canyon, men den første til å forstå seg på området», skriver National Museum of Natural History.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Året etter tok Powell med seg tyve mann, for det meste unge studenter, på en flere måneder lang ekspedisjon som skulle vise seg å avsløre en av historiens største forskermysterier. Det de ikke visste var at selve ekspedisjonen i mellomtiden også hadde blitt et forsvinningsmysterium. Les hele avisoppslaget fra 1869 her.

Slik så avisoppslaget ut i The Chicago Tribunes utgave lørdag 3. juli 1869. Til venstre, under tittelen «Fearful disaster» meldes det at en gruppe forskere hadde forsvunnet i Grand Canyon.
Slik så avisoppslaget ut i The Chicago Tribunes utgave lørdag 3. juli 1869. Til venstre, under tittelen «Fearful disaster» meldes det at en gruppe forskere hadde forsvunnet i Grand Canyon.

Det var i starten av juli og det hadde gått flere uker siden noen hadde hørt fra forskergjengen, og befolkningen begynte å frykte det verste. Så dukket en mann opp i byen Springfield. Mannen hevdet å være en av Powells forskere og gikk til avisen for å dele den tragiske nyheten om at alle forskerne var omkommet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Visste ikke at de selv var savnet

Geolog John Wesley Powell tok med seg studentene sine og gikk inn i Grand Canyon. Kort tid etter ble de meldt savnet.
Geolog John Wesley Powell tok med seg studentene sine og gikk inn i Grand Canyon. Kort tid etter ble de meldt savnet.

Ifølge vitnet skal Powell og de andre forskerne ha blitt tatt av de sterke strømmene i en av elvene som flyter gjennom Grand Canyon. Timer senere fant han angivelig Powells bok flytende i elven, men vennene var ikke å se.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tragiske nyheten gikk landet rundt, men Powells kone var ikke overbevist, og det skulle vise seg at hun hadde rett. Samtidig som nyheten tok USA med storm vandret Powell og studentene rundt i Grand Canyon, uvitende om at hele USA trodde de var omkommet. Mannen som hadde dukket i Springfield var ikke forsker, og hadde ingenting med ekspedisjonen å gjøre. Hele historien hans var falsk. Kort tid etter snublet imidlertid teamet over en forsvinningsgåte som den dag i dag får forskere til å klø seg i hodet.

13. august 1869 hadde forskerne klart å finne veien inn i Grand Canyon-gryta. På veien hadde de dokumentert flere plantefunn og mineraler, men det var de høyreiste klippene som fanget Powells oppmerksomhet. Han døpte veggene «gudenes bibliotek», og mente at lagene med stein fortalte like mye, om ikke mer, om klodens historie enn det verdens største bibliotek kunne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det var noe som manglet.

En milliard år har forsvunnet

Stående ved foten av en av klippene kunne Powell tydelig se et tykt område av harde krystallinske bergarter, for det meste granitt og skifer, som lå dandert i en usedvanlig vertikal formasjon. Laget over besto av 305 meter med rød sandstein, liggende lag på lag horisontalt, slik som man forventer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved å telle lagene av de usedvanlige vertikale krystallinske bergartene kunne Powell estimere at steinområdet burde være rundt 3000 meter tykt, men det var bare 152 meter tykt. Det manglet flere tusen meter med stein, som tilsynelatende bare hadde forsvunnet. Han ga mysteriet navnet «The Great Unconformity».

De krystallinske bergartene er 1,7 milliarder år gamle, mens de aller eldste sandsteinene er 550 millioner år. Dermed er det et gap på over 1 milliard år med geologisk data som er forsvunnet fra fjellveggen. Forskere vet fortsatt ikke hva som har skjedd med steinene som skulle ha ligget i mellom og fortalt historien til en milliard med år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Powell beskrev Grand Canyon, med sine lag på lag med bergarter, som et slags naturlig bibliotek. Når man ser dette bildet kan man lett se hva forskeren siktet til. Foto: Gabriel Bouys / AFP/NTB
Powell beskrev Grand Canyon, med sine lag på lag med bergarter, som et slags naturlig bibliotek. Når man ser dette bildet kan man lett se hva forskeren siktet til. Foto: Gabriel Bouys / AFP/NTB

Den kambriske eksplosjonen

Forskere lener seg på tre teorier. Den ene er at de manglende bergartene forsvant under Den kambriske eksplosjon som fant sted for mellom 543 og 530 millioner år siden. Betegnelsen viser til en periode da mangfoldet på jorda plutselig eksploderte i form av et stort antall nye komplekse organismer. Undersøkelser av fossiler viser at det før denne tid kun fantes meget enkle encellede organismer på jorda. Denne enorme endringen skal ha skjedd over en tid på 13 til 25 millioner år, et lite øyeblikk i evolusjonært perspektiv.

En av forskerne som knytter de forsvunnede bergartene til Den kambriske eksplosjon er Charles Darwin, men selv evolusjonsteoriens far måtte gi opp håpet om å bli klok på saken. Han kalte forsvinningen «uforklarlig» og «slet med å finne en god nok grunn til at så store mengder geologisk historie, som skal ligge under Kambrium-perioden, er forsvunnet».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Illustrasjonen, titulert «jordas vinter», viser hvordan planeten kan ha sett ut da den var heldekket av is. Foto: Anton Balazh / Shutterstock / NTB
Illustrasjonen, titulert «jordas vinter», viser hvordan planeten kan ha sett ut da den var heldekket av is. Foto: Anton Balazh / Shutterstock / NTB

Koldens dvale

Den andre teorien er at jorda gjennomgikk radikale klimaendringer som har resultert i en dvaleperiode hvor hele planetens overflate var dekket av is. Veldig lite vites om hvordan dette kan ha skjedd og hvordan organismer klarte å klamre seg til livet på den isdekte planeten.

– Dette er en periode av jordas liv hvor svært mye skjedde, og det er åpenbart at disse hendelsene er tett knyttet opp mot hverandre. Å gre ut flokene og finne sammenhengen her er helt fundamentalt i vårt blikjentskap med jordas historie, sier professor ved Department of Geological Sciences ved University of Colorado til BBC.

Forskere håper at dersom vi finner svar på hvorfor denne omfattende istiden oppsto, så har vi større sjans å få klarhet i hvorfor én milliard med historie mangler. Det er håp om at svaret kan ligge i prosessen isbreene gjennomgår nå, som for eksempel den enorme Grønlandsisen. Isbreer beveger seg, slik som elver, bare langt langsommere. I prosessen skrapes også vekk store mengder av landområdet isbreen beveger seg over. Når denne prosessen får skje over en periode på millioner av år, så vil betydelige mengder overflate rett og slett forsvinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Teorien er at da jorda var en eneste stor iskule, så kunne hele planetens overflate ha blitt pusset ned av isen.

Superkontinetet Rodinias død

Den tredje teorien er «superkontinetets død». Kontinentet Rodinia, som eksisterte for 700 millioner år siden, knyttet sammen Antarktis i øst med India, Sibir, Kina, en stor del av Sør-Amerika, Nord-Amerika og deler av Afrika. Det skal ha blitt dannet for én milliard år siden og sakte men sikkert ha slått sprekker og delt seg, til det til slutt forsvant for rundt 700 millioner år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke utenkelig at Rodinias død var voldsom nok til å utslette geologiske bevis fra den milliarden med historie som kontinentet bar med seg. Rodinia, som samlet store deler av verdens kontinent under ett, lå som et platå langt høyere over havet enn hva våre kontinenter i dag gjør. Landeområdene var blottet for liv, som enn så lenge hadde funnet seg til rette i havet rundt Rodinia, og platået ble sakte men sikkert erodert ned til dagens nivå. Dette ble den utløsende faktoren som til slutt resulterte i at jorda ble til et isøde.

Over 100 år etter Powells banebrytende oppdagelse klarer forskersamfunnet verden over fremdeles ikke å enes om hvilken teori som er mest sannsynlig, og det er ikke utenkelig at svaret har rot i alle tre teoriene og at de er koblet sammen.